HRS

Islam Nets foredragsholdere på konferansen i helgen, representerer egentlig ”buisness as usual” når det komme til islam. Deres synspunkt er kun helt vanlig sharia, og viser til fulle at islam ikke er som andre religioner. Politikere i Vesten har begått en himmelropende brøler ved ikke å forstå islams grunnatur. Feilen vises ikke minst ved at man i søken etter dialogpartnere så godt som alltid ender opp med dem som har forkjærlighet for sharia. Det haster med en politisk oppvåkning og derav konkret handling, mener Helle Merete Brix.

Danmark skal selvfølgelig have moskéer. Men vi har brug for en afklaring af holdningen til moskéer, der er betalt og styret af lande som Iran og Saudi Arabien. Vi ved, de bliver brugt som redskaber for indflydelse i Europa, sier Karen Jespersen.

KORRIGERT 14.04.11: I morgen åpner Islam Net dørene i Oslo for tusenvis av unge sjeler. Fred være med deg-konferansen skal avklare alle misoppfatninger vi måtte ha om islam, som visstnok er særdeles mange. Det gjøres ved å hente inn ekstreme foredragsholdere fra utlandet, herrer som er meget vel bevandret i klassisk sharia. For det er ingenting annet enn 1 400 år gammel ørkenjuss som viser veien til paradis. Litt steining her og litt pisking der – slik skal vestens åndelige forfall reddes av islam. Hege Storhaug etterlyser politiske reaksjoner på formørkelsen som utfolder seg på Sentrum Scene denne helgen.

Frankrike innførte forbud mot ansiktstildekning i går. Det ble demonstrert mot forbudet samme dag, men demonstrasjonen kan ikke sammenliknes med støtteaksjoner i London, anført av en mengde ansiktstildekte kvinner. London lever vitterlig opp til klengenavnet Londonistan. Det bygger seg opp til en voldsom sivilisasjonskamp. Foreløpig fremstår det franske politiet som hjelpeløse overfor de ansiktsløse: hvordan håndheve forbudet? De kommende ukene blir avgjørende.

Women are fighting in the streets of Paris. Alas, they are not fighting against Islamic gender apartheid—they are not protesting arranged marriage or honor killings. Instead, they are fighting for the right to veil their faces.

Den 26. april stilles Lars Hedegaard nok enn gang for retten, tiltalt for hate speach. Det handler om seksuelle overgrep mot muslimske jenter og kvinner, der Hedegaard påstår overgrep er utbredt. Samme dag lanseres Hedeegards bok ”Muhammeds piger”. Tittelen taler for seg. Dette kan bli en heftig debattbok. I samme forbindelse inviterer Trykkefrihedsselskabet til konferanse der Wafa Sultan og Hege Storhaug skal forelese om kvinneundertrykkelse i islam.

Turister og troende som strømmet til Nôtre Dame i Paris i formiddagstimene i går, fikk seg en overraskelse: Alt som kunne krype og gå av fransk og internasjonal presse og kringkasting fylte store deler av plassen, mens hvite politibiler sto parkert langs hele den ene langsiden. Bakgrunnen for oppstyret var at en fransk mangemillionær, Rachid Nekkaz, hadde gått ut på den muslimske umma-TV og oppfordret alle muslimer til å møte fram på plassen foran kirken for å be en stille bønn kl. 11.00. Muslimer organiserer seg nå mot lovforbudet mot ansiktstildekking som ble innført i går. Jippoet på Nôtre Dame vil vise om det er noen makt bak organiseringen av motstand.

”Vi hører hjemme her, Frankrike vil snart tilhøre oss. Vi er allerede ti millioner, snart blir vi tjue, da skal dere få se. Da vil dere ikke kunne forby oss noe som helst. Dette landet tilhører oss.” Disse ordene tilhører en demonstrant i Paris i går som trosset forbudet mot å demonstrere mot at Frankrike i morgen forbyr ansiktstildekning.

– Egoet til den muslimske verden er så stort at vi ikke makter å ta et ransakende blikk på oss selv og reformere islam. Utvilsomt må vi eksempelvis ta et oppgjør med oppfattelsen av at islams grunnleggere var ufeilbare. Utvilsomt er umenneskelig straffemetoder som avhugging av hender, menneskeskapte lover som bør avvikles. Selvsagt står mennesket over religion. Men takket være den varmblodige karakteren til mine medmuslimer, er moderate som meg livredde for å fremme et slikt synspunkt. Det er åpenbart at det minste kritiske utsagnet kan føre til en livstruende situasjon: de lærde vrir og vender på hva man har sagt og dermed er mobben klar for aksjon. Dette er en tragedie, for som en muslim burde jeg ha retten til å definere det som er svært personlig og privat, nemlig min egen spiritualitet, sier Rooshanie Ejaz.

”Kjære muslimske søstre og brødre, vær modige og besluttsomme ved å utfordre forbudet mot niqab den 9. april. Islam er kommet for å dominere verden, også Frankrike. Glem ikke at vi tilhører profeten Muhammeds ummah. Vår rettledning er sharia og ikke Frankrikes grunnlov. Så muslimske søstre, kom i hopetall og bær deres niqab den 9. april, Insha Allah”. Slik lød invitasjonen til et møte i Paris i dag som politiet stanset. Man fryktet voldelige sammenstøt to dager før ansiktstildekning forbys i Frankrike.

Hva kommer eventuelt etter Gaddafi? Kan vi forvente oss et styresett som gir borgerne reell frihet og om vil løfte Libya både sosialt, politisk og økonomisk, eller risikerer vi å våkne opp en dag til et styre som kanskje er enda verre enn Gaddaffis voldsregime basert på en blanding av sosialisme og islam? Helle Merete Brix tar for seg en høyaktuell bokutgivelse, ført i pennen av en eksillibyer. Forfatteren er optimist på vegne av Libyas fremtid, men det er ikke Brix.

"As Muslims, we are not encouraged to discover, to interpret, and to gauge our own feelings. We are told that you can either follow Islam as a strict code, predefined by your elders, or you can declare yourself a non-Muslim and live in exile from your community. This will not work, and it is not working. The need for freedom in religion is an important catalyst for basic human evolution."

Debatten raser i Danmark: en libanesisk gjengleder har fått strafferabatt av domstolen fordi han er familiefar. Noe slikt ville aldri en dansk mann oppnådd, sier Karen Jespersn og dommen mot Fisfis. ”Nok er nok. Fis av Fisfis,” skriver Jespersen. Hun vil at loven skal endres slik at man slipper likennde saker i fremtiden.

Vi kjenner til at langt de fleste religiøse minoriteter i muslimske land utsettes for diskriminering, til tross for fremstillingen av islam som en fredelig og tolerant religion. Denne forskjellsbehandling kan langt på vei tilskrives sharia, derfor er det heller ikke merkverdig at intoleransen for religiøse minoriteter forsterkes når islamistiske bevegelser vinner frem. Hva kan vi så forvente av de pågående revolusjonene? Vil det forbedre situasjonen for ikke-muslimer i muslimske land?

Mandag ble skuespiller, filmmaker og fredsaktivist Juliano Mer-Khamis skutt og drept i Jenin på Vestbredden. Han ble henrettet av islamister med fem skudd foran øynene på de to barna sine som satt i bilen og ventet. Juliano etterlater seg også kone, gravid med tvillinger. Nyheten om drapet har fått noen overskrifter, men fortjener mer omtale. Ikke minst er tiden overmoden for noen tanker om hva sentrale samfunnsstemmer som Torbjørn Jagland og Bjørn Olav Utvik legger i begrepene demokrati og frihet.

Muslimske menn i Bangladesh raser. De blokkerer veier, smadrer biler, og setter fyrt på bensinpumper. Raseriet er rettet mot myndighetene som vil følge fornuften, ikke koranen, en bok som blant annet formidler at en kvinne arver en brøkdel av hva en mann arver. Denne uretten vil myndighetene ta et oppgjør med. Islamistene vrir seg og tyr til vold.

Det overordnede menneskerettssystem som vi har bygget opp, er dypt problematisk. Det ignorerer hensynet til meningsfull uenighet. Ved å ta hele dette problemkomplekset ut av den demokratiske beslutningsprosess og i stedet legge det inn under en juridisk menneskerettighetsdomstol, har man redusert demokratiet til noe sekulært. ”Dommen” faller fra filosofen og forfatteren Kai Sørlander.

Tiden er overmoden for å ta en bred og saklig debatt om konflikter som skapes av islam. Dagsavisens Stian Bromark mener imidlertid at debatten er utdatert før den er tatt, og benytter sjansen til å raljere med Halvor Tjønns Muhammed-biograf, samtidig som Bromark latterliggjør Olav Versto for å frykte for livet ved å si sin oppriktige mening om Muhammed. ”Redselen befinner seg bare i Verstos hode,” påstår Bromark. Uttalelsen er for dum til å kommentere sett i lys av Muhammedtegningens stridigheter, og påstanden bagatelliserer drap og drapstrusler mot en mengde mennesker som følge av tegningene.

Å peke på kulturforskjeller som årsak til integreringsproblemer, eller for den saks skyld mangel på forutsetning for demokratibygging i Midtøsten, anses som politisk ukorrekt. Denne debatten er likevel brennaktuell og må tas, skriver Ralf Pittelkow.

Det groteske mordet på Elin Krantz (27) i Sverige har opprørt mange. Det ble selvsagt ikke bedre av at bilder av det ille tilredte liket ble lekket av politiet. Det blir heller ikke bedre av at Elin ble voldtatt før hun ble drept, og at overgriperen og drapsmannen er en innvandrer. Sistnevnte fordi det korresponderer med svensk statistikk - Sverige ligger på topp hva gjelder voldtekter der innvandrere er sterkt overrepresentert. Julia Caesar er rasende.

Fredagens angrep mot FNs kontor i Mazar-i-Sharif i Afghanistan som resulterte i flere døde, blant dem den norske oberstløytnant Siri Skare, er en tragedie på flere måter. Angrepet kom på bakgrunn av at en prest i Florida brente koranen, en handling som Afghanistans president Hamid Karzai noen dager senere fant nødvendig å offentlig fordømme. Men også FNs menneskerettighetsråd – og spesielt OIC – bærer et ansvar for angrepene i Afghanistan.

Den berømte gaten i Øst-London, Brick Lane, var preget av fascister og vold mot innvandrere på 70- og 80-tallet. På 90-tallet ble oppfordring til jihad oppfattet som ekstrem retorikk. I dag er den slags uttalelser dagligdags. Helle Merete Brix har gått bak fasadene i dagens Brick Lane med et historisk tilbakeskuende blikk på området som i århundre har tiltrukket seg innvandrere.

”Det er paranoid. Det er ubehagelig. Det er uanstendig. Glem alt om at man har rett til å utrykke meningen sin fritt. Tro meg. Jeg forsøkte.” Slik reagerte en svensk journalist på debatt i Danmark om Mikael Jalvings bok om Sverige, ”Tavshedens rige”. Kultur- og litteraturforsker Kasper Støvring tar den moralske bedreviteren på kornet: Det svenske folkhemmet har blitt til et spøkelseshus der det fortrengte vender tilbake.

De muslimske opprørerne i Libya har definert tydelig hvem som er fienden. Likeledes vet de godt hva de sloss for: en ikke-sekulær stat basert på den islamske grunnlæren, sharia. Vestens forståelse av hvem opprørerne er ideologisk, synes høyst uklart. Var det riktig av Vesten å gå til militære aksjoner i Libya, aksjoner som kan løfte frem islamistiske krefter til maktens tinde?

My own beautiful mother was told time and again by my father that she was lucky he married her, because she was dark-skinned. Racism, in short, is a stark reality of day-to-day life in Pakistan.