HRS

Medias dekning av hendelsene det siste året i Egypt har vært skjev. Man får inntrykk at de som demonstrerer for demokrati på Tahrir-plassen representerer det brede folket. Dette stemmer ikke. Samtidig ignorerer media fremdeles Det muslimske brorskapets makt, og man har knapt fått med seg undersøkelsen fra tidligere i år der det kom frem massiv støtte til barbarisk sharialovgivning i landet. Nedtoningen av islamistiske krefter lukter politisk korrekthet, mener Ralf Pittelkow.

Våren lar vente på seg i Egypt. I håp om en kommende frigjøring av individet, og som en protest mot islams økende makt, har kunstneren og bloggeren Aliaa Magda Elmahdy tydd til et dramatisk stunt: hun poserer naken på sin egen nettside. Protesten har ført til over fire millioner besøk på bloggen hennes. Samtidig sender folk nakenbilder av seg selv til Aliaa Magda Elmahdy. I Danmark følger danskiranske Firoozeh Bazrafkan opp, også hun blogger og kunstner.

Satire overfor islam, er dødsens alvorlig, bokstavelig talt. I Norge er tre menn for tiden i rettssalen, tiltalt for å planlegge terror og drap grunnet Jyllands-Postens tegninger av Muhammed. I Frankrike ble nylig det venstreorienterte magasinet Charlie Hebdo bombet av samme årsaker, og på Høyskolen i Oslo tidligere denne måneden var meldingen fra studenter og shariaeksperten Fadel Soliman overtydelig: man har det ikke morsomt med islam eller Muhammed. Et sentralt spørsmål melder seg: kan muslimer kritisere islam? Et annet vel så sentralt spørsmål er: kan muslimer forlate islam eller kreve modernisering av islam?

They delightedly applauded the chopping off of hands and feet. And they didn’t raise an eyebrow when executions committed by family agreement were defended as a reasonable ”human right in Islam.” Thus wrights Hege Storhaug.

Elever ved Ulsrud videregående skole får ikke be på skolens område. For å tvinge skolens ledelse til å gi dem et eget bønnerom, bønnedemonstrerer de nå på en parkeringsplass like ved skolen. Elevene klager over at det er kaldt å be ute nå som vintertemperaturer har satt seg fast i Oslo.

English Defence League (EDL) sier at de jobber mot islamisering av Storbritannia. De skriver på sin egen webside at de ”gjerne vil ha støtte fra folk av alle raser, enhver tro, enhver politisk overbevisning og livsstil”. På facebook har 69 000 personer uttrykt sin støtte til EDLs leder, og Fjordman er blant dem som i et opprop også har støttet EDL, mens terrortiltalte Behring Breivik har fortalt at stifteren av EDL var en inspirasjonskilde for han. EDL ble startet opp i arbeiderklassestrøk i innvandrertunge Luton. Rights.no gir i dag en bred gjennomgang av fenomenet EDL.

I hope Charlie Hebdo recovers swiftly, as I'm sure it will. France's political and secular culture repeatedly shows itself more robust than that of most other societies, including our own. But when people wonder why it is that cultures go awry we will be able to point to moments such as this: when the foundations of your values are under assault and the walls are manned by phonies and fools.

Såkalt child grooming er blitt et avdekket problem i Storbritannia. Det handler om seksuell utnytting av barn, da gjerne ved å lokke mindreårige inn i prostitusjon eller produksjon av barnepornografi. Channel Four har laget en dokumentar om problematikken.

En rekke land i Europa har innført såkalte ”hate speech-lover” som legger lokk på det frie ordet. USA har ingen slik lov, som skyldes ”First Amendment”, ”Det første forfatningstillegget” fra 1791. Trykkefrihedsselskabet arrangerte seminar i helgen om ytringsfrihetens kår i USA og Europa generelt, og med et særlig blikk på situasjonen i England og Tyskland.

”Hvis en imam i London sier at homoseksuelle skal drepes, er det høyst sannsynlig at han ikke tiltales. Hvis Yusuf al-Qaradawi kaller ikke-muslimer for aper og svin, går han fri, mens den som siterer Qaradawi ikke går fri.” Slik oppsummerte Douglas Murray, en profilert britisk kritiker av radikal islam og multikultur, tilstanden for det frie ordet i Europa under en konferanse i København denne helgen. Murray mener politikerne våre har mistillit til oss: Politikerne forestiller seg at en ”tsunami av hat” slippes løs mot minoriteter dersom ytringsfriheten settes som absolutt.

I denne artikkelen tar Julia Caesar for seg varslernes skjebne. Hun starter med Tsesiskatastrofen fra 1977, der den sovjetiske oljetankeren Tsesis grunnstøtter utenfor Södertälje og oljekatatrofen er et faktum. Årsaken til grunnstøtingen er å finne i misvisende sjøkart. Men mannen som påpeker dette, blir selv en av de mest skadelidende. Caesar tar oss så videre til noen av de skjebner som har tillatt seg å kritisere landets innvandringspolitikk, og viser oss at ikke så mye har forandret seg siden antikkens Hellas da budbringere med dårlige nyheter ble steinet. Det er bare metodene som er blitt mer raffinerte.

Vestlige statsansatte islamforskere advarer ikke politikerne om at med islam kommer alltid kravet om sharia. Advarslene kommer fra muslimer selv som er skeptiske til islam og islamisme. Dette mønsteret ble bekreftet i København da en dokumentarfilm om hendelsene på Tahrir-plassen og den arabiske våren var til debatt. Forfatteren Hamed Abdel-Samad, egypter bosatt i Tyskland, advarte kraftig mot sharia ”light”. Sharia er ”en trojansk hest”. 28.november er det valg i Egypt. Et valg som kan komme til å besegle skjebnen til de kommende generasjoner.

I morgen skal HRS delta i sharia/menneskerettighetsdebatt i Tromsø, arrangert av moskeen Alnor, kjent for sin beundring av de menneskeskapte sharialovene. I Danmark har utenriksministeren Willy Søvndal nylig prøvd å berolige folket om at sharialover innført i Libya, ja, de er ”bløte”. De begrenser kun kvinners frihet og likhet med mannen. Ralf Pittelkow har sine klare meninger om dette.

Kan det virkelig være en lenke mellom organisert antirasisme og underholdningsindustrien? Den franske filosofen Robert Redeker mener det. Han reflekterer rundt den intellektuelt og moralsk korrupte ”antirasismen” som han mener elsker å feire sin egen selvfortreffelighet med seremonier som minner om Oscarutdelingen. Men denne selvhøytideligheten er ingen intellektuell arroganse, mener Redeker, for det er nemlig å forvente for mye av dem. Vi snakker heller om en moralsk arroganse og politisk moralisme.

Dødsstraff eller fengselsstraff. Dette er tilstanden for homofile i den arabiske og muslimske verden. Lakmustesten på hvilken grad av frihet vi vil se etter opprørene i den arabiske regionen er kvinnene og homsenes kår. Helle Merete Brix har tatt et dypdykk i dagens situasjon for homofile. Hun kan berette at bildet langt fra er svart hvitt – tross forbud og strenge straffer. Helt inn i den saudiske kongefamilien finner man homofile, som er ingen hemmelighet blant folket, i et land som hugger hodene av homofile. En stor utfordring i tiden som kommer er dog de lærdes holdninger. Der er det lite goodwill å hente.

Den nye regjeringen i Danmark har vært tilnærmet en farse fra starten av. Danske medier er da heller ikke nådig med statsminister Helle Thorning-Schmidt (S), idet de synliggjør det ene løftebruddet etter det andre. Det kan være at Thorning-Schmidt begynner å angre bittert på at hun gikk i koalisjon med SF og de Radikale. For selv om de vant, kan det vise seg å være starten på et langvarig tap. Et tap som ikke bare kan innebære tap av regjeringsmakten, men troverdighet for lang tid. For hvordan vil den såkalte uoffisielle løftebruddrekorden eventuelt virke inn på fremtidige valgkamper? Lytter vi til de siste meningsmålinger, har i alle fall det danske folket talt: regjeringens oppslutning faller som en stein. ”Sosserne bløder voldsomt,” sier politisk kommentator Pittelkow, i sin omtale av den ”rødikale regering”.

Libyas kvinner er urolige. Interimlederen Mustafa Abdel Jalil sa i sin første tale etter diktaren Kahdafi’s død at landets nye lovgivning skal baseres på sharia, dog en “light” versjon av islamsk lov, sier Jalil. Han pekte ut et eksempel på lovverk innført av Gadafi som la restriksjoner på flerkoneri. Og han pekte på ekteskapsloven generelt og regler for skilsmisse. Da vet vi hvor veien går videre? Først skal kvinnene “temmes”, en nøkkel i den islamske verdensanskuelsen, slik vi også ser det i Norge og Europa: det første brekkjernet som brukes mot verdslig lov er det islamske familielovverket.

Det radikale venstre i Danmark gis innflytelse på regjeringens verdipolitikk: kursen som velges vil svekke Danmark som nasjon, folkekirken skal bort, kongehuset skal ut av grunnloven. Folketinget og det danske rettssystem skal svekkes til fordel for internasjonale konvensjoner og domstoler, skriver Karen Jespersen.

Ja visst eksisterer de, kvinner som spiller en aktiv rolle i jihad. Kvinner som kjemper mot demokratiet og som med alle midler har ”den rene islam” som målsetting. Noen av disse tilhører det som kalles Hofstadnettverket i Nederland. Kvinner som jublet da Theo van Gogh ble drept, og som gjerne deltar i kamp og det de definerer som martyroperasjoner.

”Venstresiden og deres multikulturalisme er en kreft for kvinnen og sivilisasjonen. Jeg skjønner ikke hvordan man kan akseptere undertrykkelse av kvinner på grunn av politisk korrekthet. (…). Multikulturalisme skaper ekstremisme. Det er en la-det-skureholdning til kultur. Resultatet er at innvandrere behandles annerledes enn andre innbyggere i landet. Det skaper sinne og frustrasjon i befolkningen.” Ordene tilhører politikeren i Italia som har formulert forslaget om forbud mot ansiktstildekning, marokkanskfødte Souad Sbai.

Jeg var ung, jeg var uvitende og jeg var forelska. Jeg satt på ei tue i skogen i 1988 og spiste et par håndfuller med blåbær. Setningen som falt var ordrett denne: ”Kan pakkiser også spise blåbær i de norske skogene?” Slik åpner Hege Storhaugs første kronikk som gjesteskribent i Agderposten.

Stortingsmelding fra1996-97 "Om innvandring og det flerkulturelle Norge" sier følgende: ”Målet for myndighetenes holdningsskapende arbeid på dette området er å bekjempe rasisme, fremmedfrykt og diskriminering. Fokuset vil naturlig nok rettes mot nordmenns holdning til personer med innvandrerbakgrunn." Audun Lysbakken vil tilbake til dette ensrettede tankegodset. Som Hege Storhaug skriver i kronikk hos danske sappho.dk: ”Majoritetsbefolkningen skal ytterligere piskes – som om vi har et særegent gen som gjør oss disponert for diskriminering og rasistiske holdninger mot ’de andre’.”

Hva skaper en terrorist/jihadist? Nylig lekket en hemmeligstemplet rapport fra den britiske etterretningstjenesten om dette temaet, en 200 siders rapport som knuste noen myter. Mange viktige bøker er skrevet de siste årene om hva som driver unge ut i terrorisme. Rights.no sin medarbeider, forfatter og skribent Helle Merete Brix, har tatt for seg noen av de mest sentrale bøkene som har lett etter ”nøkkelen” i terroristens hode. Der har hun blant annet lest om en 17 år gammel jente som tilbringer bryllupsnatten med å se videoer av mennesker som henrettes av jihadister.

_Jeg nektet å bli behandlet som ei geit eller en sau. To ganger ble jeg forlovet til velstående menn som likevel ble avvist av min far fordi han fikk bedre tilbud på meg. Da en rik lege ble presentert for meg, sa jeg nei. Jeg hadde møtt Arshad, og Arshad har alle de kvaliteter jeg ønsker meg; han viser meg respekt, han gir meg omsorg og kjærlighet, og han er velutdannet. Men han tjener ikke nok til å tilfredsstille min familie. Derfor avviste far vårt ekteskap. Kvinnen som sier dette, ble hjulpet av norske myndigheter til å flykte til Norge. Jeg traff henne første gang på krisesenter i Lahore.

Zainab bærer på en alvorlig hemmelighet: hun er forelsket. Ikke nok med det: gutten har ”feil bakgrunn”. Hun vet at hun aldri vil får tillatelse til å gifte seg med han hjertet banker for. Dette er det nye Norge, landet som snudde ryggen til kjærlighetens kår da innvandringen fra kollektivistiske kulturer startet på 70-tallet. Vitterlig et uttrykk for diskriminerende holdninger og handlinger?