Det var Cemal Knudsen Yucel, som onsdag kveld videreformidlet nyheten om terrorlistingen av Rabita-moskeen på Facebook.
Det Islamske Forbundet (Rabita-moskeen i Oslo) er igjen satt på terrorliste – denne gangen av Egypt:
Egyptisk domstol har satt 35 europeiske islamske organisasjoner og 36 personer på Egypts terrorlister. Avgjørelsen kommer fra Cairo Criminal Court (sak nr. 11108 av 2026) og ble publisert 10. november 2026 i den offisielle egyptiske gazette. Listen omfatter blant annet Council of European Muslims og en rekke nasjonale foreninger, institusjoner og råd i Europa.
På listen står også «Islamic Association in Norway» / الرابطة الإسلامية في النرويج – det vil si Det Islamske Forbundet(Rabita), organisasjonen bak Rabita-moskeen. Dette er ikke første gang. Allerede i 2014 satte De forente arabiske emirater Det Islamske Forbundet på sin terrorliste (sammen med blant annet Muslimbrødrene, Al Qaida og Den islamske staten).
Likevel mottar Det Islamske Forbundet (Rabita) fortsatt rundt 7 millioner kroner årlig i statlig trosstøtte og andre offentlige tilskudd. Organisasjonen er også ett av medlemmene i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN), som mottar flere millioner i årlige driftstilskudd fra staten (3,1 millioner i fjor).
Hvor er journalistene og myndighetene som burde granske dette? Hvorfor er de på listen? Hvem er deres samarbeidspartnere?
Det har knapt vært offentlig debatt eller uavhengig gjennomgang av hvorfor en organisasjon som er listet som terroristaktør av egyptisk domstol (og tidligere av UAE) fortsetter å få norske skattepenger. Nå er det nok. Det må kreves offentlig gransking.
Det er ikke vanskelig å være enig i Yucels vurdering.
Konsekvenser i Egypt
Nyheten er også gjengitt i den engelskspråklige avisen Egypt Today, som påpeker at terrorlistingen «omfatter mer enn bare nasjonale foreninger; den gjelder også organisasjoner som arbeider med religiøs veiledning, utdanning, familiesaker, ungdomsaktiviteter og kulturelt engasjement.» Dette kan ganske enkelt oversettes til Brorskapstilknyttede foreninger, da Brorskapet i tillegg til å drive politikk og terror, også driver sosialt arbeid.
Det muslimske brorskap, som ble grunnlagt i Egypt i 1928, har ikke bare i MENApt, men i flere europeiske land bygget opp nettverk gjennom moskeer, ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og lobbyvirksomhet. Flere av EUs medlemsland har allerede tatt grep. Eksempelvis Østerrike har listet organisasjonen som terrorrelatert og lagt ned forbud. Nasjonale etterretningsrapporter fra flere land har pekt på dobbeltspill, ugjennomsiktig finansiering og forsøk på å påvirke institusjoner under dekke av dialog og antirasisme.
Egypt Today går nærmere inn på hvilke konsekvenser terrorlistingen medfører. Ifølge omtalen av egyptisk lov kan en oppføring på terrorlisten føre til omfattende rettslige og økonomiske tiltak innenfor Egypt. For organisasjoner kan det blant annet innebære forbud mot virksomhet, stenging av lokaler, restriksjoner på møter og forbud mot å samle inn eller overføre penger på vegne av organisasjonen. Midler og eiendeler som omfattes av vedtaket, kan også fryses. Personer på den separate listen kan blant annet bli møtt med reiseforbud, begrensninger knyttet til pass og frysing av eiendeler.
Terrorlistingen innebærer ikke automatisk at Norge eller EU har klassifisert de samme organisasjonene som terrororganisasjoner, eller at deres virksomhet blir forbudt er til lands. Egypt Today understreker at en egyptisk oppføring ikke i seg selv utløser tilsvarende tiltak i europeiske land.
Bakteppet
Eventuelle tiltak i Norge må bygge på norske regler og beslutninger fra norske myndigheter, og det er grunn til å anta at terrorlistingen ikke får følger her på berget.
Rabita-moskeen er omtalt av oss i en talløs rekke saker opp gjennom årene, ikke minst grunnet dens tilknytning til Det muslimske brorskapet. Da moskeen ble terrorlistet av De forente arabiske emirater i 2014, oppsummerte vi:
Det foruroligende ved Rabitamoskeen er i disse terrortider at flere nå kjente terrorister har hatt tilhørighet der, som den venstreradikale som Anders Cameroon Østensvig Dale, som konverterte i Rabitamoskeen. Nå står han på FNs terrorliste relatert til al-Qaida. Videre handler det om Hassan Abdi Dhuhulow, Nairobiterroristen, som var svært aktiv i flere år på nettstedet til Rabitamoskeen, islam.no, der han uforstyrret fikk promoterte en av verdens verste terrorister gjennom tidene, Anwar al-Awlaki. En tredje er Abu Ayub, som gikk til selvmordsangrep i Bagdad i sommer. I tillegg har en rekke andre jihadister/terrorister hatt tilhold i moskeen.
I nyere tid, og da spesielt etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023, har Rabita-moskeens Basim Ghozlan gjort seg bemerket med sin bagatellisering av Brorskaps-grenen Hamas’ grufulle handlinger, omtalt av oss i en rekke saker.
«Det at dørene inn til makten i Norge fortsetter å stå på vidt gap for Ghozlan, forteller noe viktig om det norske samfunnet. Det viser en vilje til å lukke øynene for ekstremisme dersom den ikke kommer fra høyresiden», skriver Torkel Brekke i sin nyutgitte bok Flodbølgen – 7. oktober-massakren og jødene i Norge.
EU er på ballen
Egypts terrorlisting kommer i kjølvannet av at Europaparlamentet 8. oktober vedtok en resolusjon som markerer et tydelig skifte i den europeiske tilnærmingen til politisk islam. Med 381 stemmer for, 167 mot og 15 avståelser, ba parlamentet om en samordnet EU-strategi mot det som beskrives som islamistisk «entryism», som er systematisk infiltrering av institusjoner, sivilsamfunn og finansieringsordninger, og særlig mot nettverk knyttet til Det muslimske brorskap.
Resolusjonen, med tittelen The need for an EU strategy to counter Islamist entryism and the influence of the Muslim Brotherhood network, er blant de skarpeste formuleringene EU-institusjonene har vedtatt om temaet. Den fordømmer strategier som har som mål å svekke europeiske verdier, demokratiske institusjoner, offentlig orden og sosial samhørighet. I vår omtale av resolusjonen skrev vi:
Teksten inneholder flere konkrete krav, som også listes i Europaparlamentets pressemelding om resolusjonen. For det første ber parlamentet om en felles europeisk metodikk for å identifisere tegn på infiltrering. Dette inkluderer sammenblanding av religion og politikk, dobbeltkommunikasjon (moderat språk utad, mer radikal retorikk innad), ugjennomsiktig finansiering, gjentatte partnerskap, koblinger til kjente nettverk og organisasjoner som gjenoppstår under nye navn.
For det andre kreves strengere kontroll med EU-midler. Parlamentet vil ha full sporbarhet av midler og mer aktiv bruk av eksklusjonsverktøy i henhold til finansforordningen. Kommisjonen bes om en oversikt over EU-midler som er tildelt personer eller enheter med mistenkte bånd til Det muslimske brorskap eller politisk islam. Det advares spesifikt mot å finansiere, konsultere eller legitimere nettverk som bruker europeisk språk, prosedyrer og penger til å undergrave europeiske verdier innenfra.
For det tredje ber parlamentet Rådet om å vurdere om enheter eller personer knyttet til Det muslimske brorskap bør føyes til EUs liste over terrororganisasjoner.
Nettet snører seg sammen
Her hjemme er det politisk paradegren å stille opp i den Brorskaps-tilknyttede Rabitamoskeen. Det er også et stort sett samlet Storting som gir etter for de helt hinsides kravene som stilles fra muslimske miljøer med politisk agenda.
Bildet til denne saken er hentet fra NRKs reportasje 26. februar i fjor. Vi skrev om konteksten:
Shiri Bibas og hennes to små sønner ble gravlagt i samme kiste i går. Kfir var bare ni måneder gammel, Ariel fire år – uskyldige liv som ble kvalt til døde. Begravelsen var et stille skrik av smerte, et vitnesbyrd om en families ødelagte fremtid og en nasjons ufattelige tap. Samtidig, tusenvis av kilometer unna, valgte Norges statsminister Jonas Gahr Støre å tilbringe dagen i Rabitamoskeen, omgitt av dialog og stearinlys, for å snakke om palestinsk lidelse. Han løftet frem palestinske fanger i israelske fengsler og kalte dem «gisler» – et ord som vrenger virkeligheten og setter likhetstegn mellom terrorofre og dem som er arrestert for vold og trusler mot sivile.
Muslimene selv nekter selvsagt at de har politiske motiver på islams vegne, det er en del av oppskriften. De har aldri noen politisk agenda, aldri noen tilknytning til Brorskapet, sier de, det er bare å se på benektelsene som kommer fra Rabita-moskeens sentrale skikkelser. Moskeen har ingenting med Brorskapet å gjøre, framholder Basim Ghozlan år etter år, det samme gjør daglig leder Imen Hasnaoui, som delte iftar og hyggelig samvær i år i Oslo rådhus sammen med Høyre-ordfører Anne Lindboe.
Nå har Egypt klart å terrorliste Det Islamske Forbundet Rabita. EU er på ballen. Det bør om ikke annet gi våre styresmakter en følelse av at nettet strammer seg.