De 33 grunnløse asylsøkerne som i dag er gitt opphold, får bli i Norge på grunn av Solberg-regjeringens engangsløsning for lengeværende ureturnerbare asylsøkere som har bodd mer enn 16 år i Norge.
Løsningen omfatter mennesker som ikke har krav på asyl, men som Norge samtidig ikke vil tvangsreturnere til hjemlandet. For å oppfylle kravene til lovlig opphold oppgir UNE at følgende forutsetninger må være fylt:
- det senest 1. oktober 2021 vil være mer enn 16 år siden utlendingen søkte asyl i Norge, og
- utlendingen innen 1. oktober 2021 vil ha en samlet alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år.
Ikke krav på asyl
Engangsløsningen er et resultat av Krfs ivrige «humanitære» politikk i Solberg-regjeringen, og daværende Krf-leder og Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad frontet saken for regjeringen.
– Det å få livet sitt satt på vent i så lang tid er krevende og disse menneskene burde få en avklaring. Derfor har vi jobbet for å få på plass en engangsløsning som sørger for å gi denne gruppen en mer forutsigbar fremtid og mulighet til å bli fullverdig del av det norske samfunnet, sa Ropstad til VG i april.
I praksis belønnes asylsøkere som ikke fyller krav til beskyttelsesbehov, men som seigpiner systemet og nekter å dra frivillig. Ulovlighet belønnes, bare ulovligheten varer lenge nok.
Ventes flere
I en NTB-melding onsdag opplyses det at det ventes at flere enn de 33 skal gis opphold i tiden som kommer.
Da fristen gikk ut 1. desember, hadde Utlendingsnemnda (UNE) fått inn rundt 140 søknader. Til nå er 81 saker behandlet, og 33 har fått opphold i Norge og 48 har fått avslag, skriver Vårt Land.
– Den høye andelen avslag skyldes at vi i den første perioden behandlet de sakene hvor det var klart at kravene ikke var oppfylt. Mange av avslagene så langt skyldes at de ikke oppfyller kriteriene som er satt for oppholdstid og/eller alder, sier avdelingsdirektør Torgeir Tofte Jørgensen i UNE.
Han legger til at antallet innvilgelser vil øke i tiden som kommer, skriver NTB.
Skal man forstå Tofte Jørgensens uttalelser rett, ser det ut til at UNE har behandlet sakene de visste ville ende i avslag først. Det kan dermed være grunn til å anta at ytterligere over 50 asylsøkere uten beskyttelsesbehov kan få oppholdstillatelse.
Biskoper savner «raushet»
Vårt Land skriver onsdag at norske biskoper ikke er fornøyde med engangsløsningen. Å gi grunnløse asylsøkere opphold bare ett år av gangen er rett og slett ikke «raust nok», mener de norske biskopene.
Biskopene i Den norske kirke, Herborg Finnset, preses Olav Fykse Tveit, Solveig Fiske, Halvor Nordhaug, Kari Veiteberg, Olav Øygard, Ann-Helen Fjelstad Jusnes, Atle Sommerfeldt, Anne Lise Ådnøy, Jan Otto Myrseth, Stein Reinertsen og Ingeborg Midttømme krever at engangslønsingen for ureturnerbare blir rausere.
«Rausheten» biskopene etterspør skal etter sigende være en bedre ivaretakelse av «menneskeverdet».
Dersom det skal være ivaretakende for menneskeverdet å jukse seg til opphold, synes biskopenes definisjon av både «raushet» og «menneskeverd» å være i fullstendig utakt med gjeldende forståelser av ordene, men overraskende er uttalelsene på ingen måte.
Biskop Gunnar Stålsett har jobbet aktivt og ulovlig for at grunnløse asylsøkere skal få bli i Norge. Han ble for to år siden dømt i Oslo tingrett til 45 dagers betinget fengsel for brudd på utlendingsloven. Han slapp å sone, men måtte betale en bot på 10.000 kroner for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker som vaskehjelp.
Aktor Andreas Meeg-Bentzen mente at Stålsett-saken var viktig av allmennpreventive grunner, og fastholdt den gang påstanden om fengselsstraff.
– Det er uheldig at siktede med den påvirkningskraft han har over lang tid har valgt å ikke følge loven. Det er slik vi ser det ingen formildende omstendigheter i denne saken, og som siktede selv har vært inne på så vil han ikke at hans høye alder skal bli tatt i betraktning. Det er aktoratet enig i, sa han ifølge NRK.
Fortsatt mange illegale
Det er til enhver tid flere tusen grunnløse asylsøkere som oppholder seg illegalt i Norge. Per i dag anslår Politiets Utlendingsenhet at omtrent 2.100 mennesker som ikke får «ivaretatt sitt menneskeverd» her til lands, om vi skal benytte biskopenes ord.
I begynnelsen av oktober 2021 var det om lag 2500 personer i vår oversikt med ulovlig opphold fra Norge, hvorav rundt 2100 av disse er personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl). Vi antar at mange av de om lag 2500 har forlatt landet uten å si fra til norske myndigheter. Av de som har forlatt landet uten å si fra antar vi at de fleste oppholder seg i andre Schengen-land. Norge er forpliktet til at utlendinger med ulovlig opphold fra Norge ikke bare forlater eget land, men også det øvrige Schengen-området.
Av de om lag 2500 personene i oversikten, er rundt 330 personer ilagt minst én straffereaksjon. Definisjonen på straffereaksjon er at man er ilagt straff i Norge for overtredelse av straffebestemmelser etter norsk lov. Dette kan være i form av vedtatt forelegg og pådømmelse i straffesak (herunder tilståelsesdommer).
Med dagens oppholdsvedtak til de 33 som har nektet å forlate landet i en årrekke, er det ingen grunn til å anta at de øvrige med illegalt opphold finner noen grunn til å reise. Venter de lenge nok får de opphold uansett.