Politikk

Relokalisering av asylsøkere

På dagens ministermøte i EU ble det bestemt at Schengenlandene må avlaste de ekstremt belastede landene, som i første rekke er yttergrenseland som Hellas og Italia. Det opprettes et såkalt EUs relokaliseringsintiativ, som Norge har intensjon om å delta i. Det betyr at Norge skal avlaste belastede land, men noe konkret tall er ikke lagt på bordet.

Tidligere i dag ble det kjent at Norge innfører skjerpet grensekontroll, både av ytre og indre grenser. Tiltaket er av vesentlig betydning, ikke minst ut fra at HRS for ti dager siden (12.september) avslørte at politiets registreringsrutiner har brutt sammen under presset fra økt asyltilstrømning. Vi har i tillegg avdekket at PU har funnet materiale på asylsøkere som direkte kan knyttes til Den islamske staten (IS), uten at politiet har kapasitet til å følge dette godt nok opp. Norge er dermed utsatt for en sikkerhetstrussel.

Den skjerpede grensekontrollen er ikke et godt nok tiltak i seg selv, men bidrar til at Norge får bedre kontroll over hvem som kommer. For Norge, som Europa, har ingen oversikt over hvor mange som er kommet uten å ha registrert seg som asylsøker. I tillegg heter det fra Justis- og beredskapsdepartementet at politiets territorialkontroller intensiveres på steder og til tider som vil gi politiet bedre kunnskaper om utlendingers identitet og bakgrunnen for deres opphold i Norge.

Jeg vil anta at kontrollen både av ytre og indre grenser vurderes fortløpende og at det settes inn forsterkninger hvis ikke tiltakene fungere etter hensikten. I tillegg er økt grensekontroll et signal til dem som har lagt ut på en folkevandring i Europa.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Justisminister Anundsen (FrP) sier at intensjonen er at Norge skal delta i EUs relokaliseringsinitiativ.

Justisminister Anundsen (FrP) sier at intensjonen er at Norge skal delta i EUs relokaliseringsinitiativ.

I dag har justisminister Ander Anundsen (FrP) også deltatt på EUs ministermøte i Brussel. Det er nok et hastemøte om folkevandringen til og i Europa. På forrige møte, for bare en ukes tid siden, klarte ikke EUs ministrer å bli enige om hvordan krisen skal løses. Et forslag om å fordele asylsøkerne utover de europeiske landene, ikke minst for å avhjelpe det enorme presset på Hellas og Italia, møtte sterk motstand fra flere land, spesielt østeuropeiske land.

Så vil sikkert flere lure på hvorfor Norge, som ikke er medlem av EU, er part i dette, som henger sammen med at Norge er med i Dublinforordningen og Schengen-samarbeidet.

VG rapporterte fra forrige møte at i stedet for en felles slutterklæring ble møtet avsluttet med en konklusjon fra formannskapslandet Luxembourg. Der het det at et flertall av EU-landene «i prinsippet» er enige om at 120.000 asylsøkere skal fordeles landene imellom, i tillegg til en tidligere avtale om 40.000. Dette er en relokalisering av registrerte asylsøkere i Europa. Ifølge NTB ble EU-kommissær Jean-Claude Junckers forslag om «bindende kvoter» for landene erstattet med «fleksibilitet», uten at det gir noen bestemt mening.

I en pressemelding nå i kveld fra Justisdepartementet fremkommer Norges holdning til relokalisering. Her heter det blant annet:

For å sikre gjenopprettelse av Schengens yttergrense og tilfredsstillende registrering, må Schengenlandene avlaste de ekstremt belastede landene. Dette gjelder i første rekke Hellas og Italia. En slik avlasting gjøres gjennom et eget relokaliseringsprogram, hvor asylsøkere blir fordelt til andre Schengenland. For å få gjenopprettet kontrollen på Schengens yttergrense har Norge som intensjon å delta i EUs relokaliseringsinitiativ.

Spørsmålet i så måte er hvor stor andel av de 120.000 som Norge eventuelt skal ta sin andel av og om Norge også skal ta en andel av de 40.000? På Dagsnytt 18 (NRK) i dag sier justisministeren at dette ikke er avklart. Videre er det et åpent spørsmål om Stortingsflertallsvedtaket om de 8.000 syriske flyktningene inkluderes som en faktor i denne avlastningsfordelingen? Vil det tas hensyn til hvor mange asylsøkere de ulike landene allerede har mottatt og registrert på en eller annen måte? Vil fordelingsnøkkelen forholde seg til befolkningsstørrelse, det vil si asylsøkere i forhold til folketallet? Vil man ta hensyn til landets allerede innvandrerbefolkning? Landets økonomiske situasjon, BNP per innbygger og dennes utvikling? Kort sagt: hva er avgjørende for fordelingen?

Jeg har ingen problemer, gitt situasjonen, at Norge også bidrar, men jeg minner om at det er Tyskland og Sveriges «grenseløse humanisme» som har fått asylsøkerne til reise rundt i Europa for å velge seg land etter koldtbordprinsippet. Sverige ved å gi beskjed om at alle syrere ville få opphold og Tyskland ved å sette til side Dublinforordningen (som sier at en skal registere seg og søke asyl i det første landet en kommer til). Dublinforordningen hviler for øvrig på at Schengen-avtalen fungerer. Så selv om forbundskansler Angela Merkel relativt raskt skjønte at hennes taktikk var hinsidig all fornuft, var skaden allerede skjedd. Asylsøkerne kom i 100.000-vis til Tyskland, forventingen er 1 million i år, og nå prøver Tyskland å isolere seg. Dublinforordningen er gjeninnsatt, grensekontroll er gjeninnført og det meste av togtrafikken fra nabolandene i sør og øst er stanset.

Men Tyskland og Sveriges taktikk ble i tillegg oppfattet av asylsøkerne som en invitasjon til å fritt kunne reise rundt i Europa – og nekte å registrere seg før en er ankommet til det landet en selv ønsker. På grunn av de store folkemengdene har land etter land gitt etter og opptrådt som transittland. Det endte raskt i krangel mellom Sverige og Danmark. Sverige mente at Danmark ikke oppfylte sine forpliktelser ved ikke å registrere innvandrerne, men lot dem dra videre til Sverige. Samme taktikk innførte deretter Sverige, som medførte økt tilstrømning til Norge og Finland. Folk har kunne reise med tog selv uten billett, både i Danmark, Sverige og samme strategi sa NSB at de ville legge seg på.

Slik sett er det ikke så underlig at justisminister Anundsen påpeker at det avgjørende er å sørge for at gjeldende regelverk overholdes.

– Dagens situasjon undergraver respekten for Schengen- og Dublinregelverket, og skaper både sikkerhetsutfordringer og krevende situasjoner for flere lands mottaksapparat. Det er helt vesentlig å få kontroll over Schengens yttergrense og arbeide målrettet for å redusere asyltilstrømningen til Europa. På disse områdene er Norge avhengig av et tett samarbeid med EU og EUs medlemsland, sier justis- og beredskapsministeren.

Fra norsk side heter det at for å sikre registrering og avklaring av identitet ved ankomst, mener den norske Regjeringen at det må opprettes grensekontrollpunkter, som er det samme som tidligere forslag som allerede er fremmet i EU om «hot spots». Det innebærer opprettelsen av (asyl)leirer i land som f.eks. Hellas, Italia og Malta. I disse leirene skal asylsøknaden leveres og behandles. Ingen skal kunne reise «fritt» rundt i Europa. For disse grensekontrollpunktene heter det i pressemeldingen at Schengenlandene skal bidra med kapasitet for å sikre tilfredsstillende kvalitet. Ideen er at de som ikke har beskyttelsesbehov kort tid etter registrering kan returners. Det påpekes videre at om lag halvparten av de som ankommer Schengens yttergrense kommer fra land med relativt lav sannsynlighet for opphold.

– Alle land må sørge for å registrere personer som ankommer eller oppholder seg der, selv om de ikke søker asyl. Vi vil skjerpe vår territorialkontroll i så måte. Ved å sikre grensekontrollpunkter, såkalte «hotspots», og fullverdige registreringssystemer er målet å få kontroll over og redusere tilstrømningen av asylsøkere til Europa, sier Anundsen.

Videre heter det at parallelt arbeides det med systemer for trygge oppholdssteder i nærområdene. «Det er et langsiktig mål om at fremtidige asylsøkere kan hentes fra slike leire, og at de som ankommer via andre veier kan returneres dit. Norge skal, som andre europeiske land, sikre at personer med beskyttelsesbehov får beskyttelse.»

Det påpekes avslutningsvis at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag. Jeg vil anta at et slikt forslag vil formidle hvilken fordelingsnøkkel som legges til grunn, hvor mange Norge etter denne nøkkelen skal ta imot, hva dette koster, hvor mye penger Regjeringen i tillegg skal avsette til hot spots og nærområdehjelp, samt hvor disse pengene skal tas fra.

Videre lurer jeg på hvordan Europa og Norge skal forholde seg videre. Det er vel lite eller ingenting som tilsier at strømmen til Europa vil stoppe. I forhold til Frontex-statitstikk jeg tidligere har gjennomgått har september måned utmerket seg som en «toppmåned» i ankomster til Europa, så slik sett vil nok asyltallene kunne avta de neste månedene. Men om noen måneder er det etter all sannsynlighet i gang igjen. Hva da? Ny fordeling?

(oppdatert kl 20:06): Ifølge jp.dk ble avtalen inngått gjennom en avstemning hvor Tsjekkia, Slovakia, Romania og Ungarn blev nedstemt. Det betyr at land blir tvunget til å ta imot asylsøkere mot sin vilje og det etter den fordelingsnøkkelen som kommisjonen har laget (men som ikke jeg har sett formidlet noe sted). Ungarn vil antakelig bli unntatt på grunn av den allerede store tilstrømningen. Finland var det eneste landet som unnlot å stemme.