Måned: oktober 2014

TV2’s Mah-Rukh Ali ber norske imamer om å ta avstand fra IS, og peker positivt på Saudi-Arabia, der stormuftien har gjort nettopp det. Nå er det slik at Saudi-Arabia kan kalles vår moderne tids terrorvugge, så jeg er jammen ikke sikker på om det er retning Mekka vi i Norge skal vende nesen. Det er også noen verdier som trives godt der knyttet til kvinner, jentebarn, homofile og ikke-muslimer, som ikke har særlig oppslutning på Stortinget. Ali hadde vært tjent med å presisere hva hun faktisk mener imamene kan bidra med?

Menneskesmuglerne vinner, flyktningene taper. Slik lyder konklusjonen til dansk politi. Politiet forteller blant annet at krigen i Syria utnyttes av falske asylsøkere, syrere som har bodd utenfor Syria i mange år, for å komme seg til en velferdsnasjon som Danmark. Politiet tar også til ordet for at EU bør reorganisere hele håndteringen av de store menneskestrømmene.

Hvorfor har det politiske Norge undervurdert islamistiske miljøer i Norge når Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i årevis har gjort oppmerksom på at nettopp ekstreme islamister utgjør den største trusselen mot Norge? Det har PST for øvrig ikke vært alene om, for praktisk talt alle vest-europeiske etterretningstjenester har uttrykt bekymring for det samme i mange år. Og det har ikke manglet på konkrete årsaker til bekymringen.

I havnebyen Antwerpen i Belgia har nå rettssak mot til sammen 46 personer, alle medlemmer av Sharia4Belgium, startet. 16 av de titalte anses for å være lederskikkelser i gruppen og risikerer inntil 15 års fengsel. Belgia er det landet som produserer flest jihadister i Europa per innbygger. En fortvilet mor til en konvertitt vitner om hvordan ekstremistene ødela familiens liv.

Vårt Land kjørte intervju med Antirasistisk senters Shoaib Sultan og Ervin Kohn. Dette ble til et mikrofonstativoppslag, der de to nevnte fikk lov til kategorisk å avvise at den økende jødeforfølgelsen i Europa har noe som helst å gjøre med islams innmarsj på kontinentet. Hvordan en slik ”arbeidsulykke” kan skje, bør avisen selv forklare. Jeg tok meg bryet med å skrive et innlegg til avisen, også i anledning at redaktør Helge Simones viet meg oppmerksomhet på lederplass for et par uker siden.

Espen Ottosen i Misjonssambandet og kommentator i Aftenposten, slår et slag for hijaben. Vi må ikke ta den særlig alvorlig, den er ”småtteri” opp mot halshugging av journalister og minoriteter i IS-regi.Ser han ikke sammenhengene mellom hijab og halshugging? Skal IS bestemme verdiene våre? spør jeg i samme avis.

Den svenske jihadisten med røtter fra Filippinene, Bherlin Gildo, var i Syria og kriget fra høsten 2012 til våren 2013. I dag ble han pågrepet på Heathrow flyplass.

Ikke overraskende ble Sverige det første landet i Norden som utpeker en islamist som statsråd, det til tross for alle skandalene rundt Miljøpartiets Mehmet Kaplan. Han har blant annet definert jihadister som reiser til Syria for forkjempere for demokrati, og har likestilt dem med svensker som engasjerte seg i Vinterkrigen i Finland. Sist i sommer lovet han under en demonstrasjon å ”befri Jerusalem”.

Hvis en ønsker noen godt, krever det at beslutninger tas på riktig grunnlag. Er det noe som ikke fungerer, vil det gjerne kreve mer ressurser eller omprioritering av ressurser. Men da må en vite hva som koster hva. Det gjelder også for innvandring- og integreringsfeltet. Dit synes vi å ha kommet nå, ikke minst takket være én mann i SSB: Erling Holmøy. Han æres i dagens Dag og Tid.

IS er et veiskille for vestens forhold til islam. Vi så det I Oslo 25.august der noen muslimer demonstrerte mot IS, som ble fremstilt av media som noe riktig heroisk. Det var i de dager jeg forstod hva som har skjedd, og jeg har sagt det før: nå er våre politikere, intellektuelle og journalister så fornøyde hvis ekstreme muslimer ikke vil kappe hoder, men bare forfekter et slikt budskap. Det er ikke bare meg som tolker den nye (uholdbare) tilstanden slik. Nå kan de ekstreme teoretikerne som propaganderer sin ideologi overfor unge, gjemme ideologien sin bak IS-barbariet og late som om de er forferdet og gode humanister.

Et omfattende terrorangrep i Europa utført av returnerte IS-jihadister, er “nesten uunngåelig”. Å forebygge at noe slikt kan skje, ”er kanskje allerede for sent”. Det er klare signaler om at nettopp et betydelig terrorangrep på europeisk jord er hva europeiske IS-terrorister planlegger og forbereder seg på i Irak. EU-systemet virker mer eller mindre handlingslammet.

Den islamske staten har satt seg som mål å utrydde annerledes troende. Da IS-terroristene startet nedslaktninger i Mosul i Irak, gikk de ikke minst løs på barna, helt ned på spedbarnsnivå. I en park i byen ble barns hoder reist på påler, ifølge vitner. I Norge skal de hjemvendte terroristene møtes med mentorer og diverse hjelpetiltak. Det kan de nok trenge – også.

Mer enn hele veksten i norske arbeidsplasser har gått til utlendinger de siste fem-seks årene. Det er mellom 100.000-150.000 færre norskfødte på arbeidsmarkedet idag enn i 2008-2009, mens 127.000 arbeidsplasser har gått til utlendinger i samme periode. Resultatet - som hovedsakelig rammer norskfødte med lav eller ingen utdannelse - er arbeidsledighet, lønnspress og økende inntektsforskjeller.

«Visste du at antallet grove ran gikk ned med nesten ti prosent i Oslo i fjor, mens antall anmeldte lommetyverier gikk ned med nærmere 20 prosent? Den samme byen ble erklært ’ranshovedstaden i Skandinavia’ av et samlet medieoppbud i fjor høst. Hvordan kan dette henge sammen?»

Milano nord i Italia er blitt en transittby for mennesker som har forlatt Den islamske stat eller Syria. Danske TV2 har møtt folk som fremstår som ressurssterke og ikke preget av krigstraumer. De vet hvor ferden går videre: fingeravtrykkene deres skal ikke legges igjen i hverken Italia eller når Tysklands grenser er tilbakelagt i bil. Menneskesmuglerne tar dem dit de ønsker seg: Danmark, Sverige og Norge. I dag mener jeg er dagen for å løfte frem revolusjonære tanker.

Hvis ikke Ayaan Hirsi Ali er kvalifisert til å snakke om islam, hvem er det da? Svaret til kritikerne av Hirsi Ali er at de eneste figurene de vil akseptere som rettmessige til å uttale seg om islam, er de som ikke kritiserer islam. Hirsi Alis kritikk er ofte barsk, men den er sannferdig, og sannhet skal ties i hjel.

Kampen mot rasisme er for viktig til at det skal gyves løs på litterære figurer eller varemerker som man vet ikke er konstruert med rasistiske hensikter. Sjansen er større for at det kan virke mot sin hensikt.

Om norsk-norske barn blir påført en overlegenhetsfølelse av å høre om den heltemodige Hoa, bør det la seg gjøre for mindreverdighetsfølende norsk-afrikanske barn å jekke dem ned ved å påpeke at de tross alt bare er europeere med hvit hudfarge og som sådan begår massedrap hvor enn de drar i verden. Og at deres forfedre ødela sfinksen fordi de var onde rasister.

Elin Ørjasæter innrømmer at hun tok feil om svenskenes registerstatistikk på innvandrings- og integreringsfeltet, men mener at sannheten er verre: Det er ikke statistikk forskerne i Sverige mangler, det er integritet og mot.

Å bry seg om hijab, er “småtteri”, sammenliknet med halshugging av minoriteter og journalister i Irak. Ja, du verden, det kan vi enes om, Espen Ottosen. Men ser du sammenhengen mellom hijab og halshugging?

Konservative tanker og analyser kommer, når der er brug for dem, dvs. i stærkt ideologiske, humanistiske og fremtidsforherligende epoker som vores, skriver Mikael Jalving.