Innvandring

Norskfødte fortrenges fra arbeidsmarkedet

Mer enn hele veksten i norske arbeidsplasser har gått til utlendinger de siste fem-seks årene. Det er mellom 100.000-150.000 færre norskfødte på arbeidsmarkedet idag enn i 2008-2009, mens 127.000 arbeidsplasser har gått til utlendinger i samme periode. Resultatet - som hovedsakelig rammer norskfødte med lav eller ingen utdannelse - er arbeidsledighet, lønnspress og økende inntektsforskjeller.

Sjefsøkonom i LO, Stein Reegård, advarer mot et rosenrødt syn på veksten i det norske arbeidsmarkedet: Mer enn hele veksten i arbeidsplasser har gått til utlendinger.

Det er mellom 100.000-150.000 færre norskfødte på arbeidsmarkedet idag enn for fem-seks år siden, mens 127.000 arbeidsplasser har gått til utlendinger i samme periode:

Reegård mener tilstrømningen fra utlandet har gitt en veldig kraftig endring i vårt arbeidsmarked.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

– Mer enn hele jobbveksten har gått til utenlandsk arbeidskraft. 127.000 flere utlendinger har fått arbeid i Norge siden 2008.

– For norskfødte har det vært en nedgang på 23.000 sysselsatte, kunne Reegård fortelle på et arbeidslivsseminar arrangert av Nordens Faglige Samorganisasjon torsdag.

Antallet norskfødte i arbeid har gått ned med tre prosentenheter siden 2008-2009, hvilket betyr at det er hele 100.000-150.000 færre nordmenn i arbeid nå enn før. Det er en form for skjult ledighet, sier Stein Reegård til ABC Nyheter.

ABC Nyheters spørsmål om hva bruken av utenlands arbeidskraft betyr for det inntektspolitiske samarbeidet og kompromisset mellom arbeid og kapital som ligger i den nordiske velferdsmodellen, svarer Reegård at det vil skape økende inntektsforskjeller og et økt lavtlønnsproblem:

– Med fallende organisasjonsgrad, som har noe sammenheng med innvandringen, blir det vanskeligere. Og det blir vanskeligere å holde en jevn lønnsfordeling. Vi vil få et økende lavlønnsproblem på det grunn av dette, sier LO-økonomen.

Hvem er det som hovedsakelig rammes av arbeidsledighet og lavere lønn som følge av den omfattende innvandringen til Norge?

– Vi har ikke noen tall som tyder på at det er blitt vanskeligere for nordmenn å få jobb, men vi må hele tiden følge med, sa tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) i 2013.

Hvis hun hadde fulgt med på seminar holdt i sitt eget departement, ville hun sett at Frischsenteret har funnet fortrengning i arbeidsmarkedet, svarte Baard Meidell Johannesen i NHO.

Der kom det frem dokumentasjon fra Frischsenteret om at innvandring fører til enn viss fortrengning på arbeidsmarkedet. For eksempel blir norsk ungdom fortrengt av arbeidsinnvandrere fra Sverige. Samtidig har bl.a. polakker betydelig høyere arbeidsledighet enn nordmenn.

Dette rammer hovedsakelig grupper med lav kompetanse, fortsetter Johannesen og viser til flere forskere som har uttrykt bekymring arbeidsinnvandringens effekt på grunnleggende sammenhenger i norsk økonomi:

Noen tilsvarende effekt ser vi ikke for dem med høy utdanning. En ny ingeniør betyr en ny verdiskapende arbeidsplass, uten at noen andre risikerer å miste jobben.

En annen forsker som stiller spørsmål ved effektene av arbeidsinnvandringen, er Jon Erik Dølvik fra FAFO. Han frykter at en langvarig innvandring på sikt kan føre til mange nye trygdemottagere.

Arbeidsinnvandring kan være en del av svaret, om vi klarer å holde dem i arbeid og det ikke blir fortrengning av andre grupper som vi ønsker å få inn i arbeidslivet, sier han.

Og professor Steinar Holden skriver i Dagens Næringsliv at “arbeidsinnvandringen snur opp ned på grunnleggende sammenhenger i norsk økonomi”. Og det gjør den. Under den rødgrønne regjeringen har det blitt mer enn 300.00 flere jobber i Norge. I tid har dette falt sammen med perioden hvor arbeidsinnvandringen har økt sterkt, og de nye jobbene er da også i all hovedsak tatt av arbeidsinnvandrerne. Andelen som jobber har derimot ikke økt, men gått svakt ned i perioden. Norge er rett og slett blitt større.

I notatet fra LO fremkommer at fra 4.kvartal 2008 til samme kvartal 2013 tilskrives hele økningen i sysselsettingen innvandringen. EU øst står for over 60 prosent. Antallet sysselsatte fra EU øst økte med 64.000 personer, mens sysselsettingen i øvrig befolkning ble redusert med 23.000 personer, jamfør faksimile av figuren under:

141002-1

LO: En ny type arbeidsmarked