Politikk

Egyptere sloss mot hverandre i Kairos gater i dag for første gang siden uroen blusset opp. Mubaraks regime ser ut til å bryte sammen. Er det islamistene som venter i bakgrunnen? spør Ralf Pittelkow, politisk kommentator i Jyllands-Posten.

En verden holder pusten: hva blir utfallet av opprøret i Egypt? Hva vil skje i nabostatene? Vil vi vitne en dominoeffekt? Hvilke krefter vil gå seirende ut av maktkampene som er i gang? Vil de sekulære kreftene vinne over islamistiske krefter? Den arabiske verden kan stå ved et veiskille som vil få betydning selvsagt også for Norge og Europa, faktisk helt ned på individnivå her i våre hjemlige trakter. Får vi en liberalisering i Egypt og den arabiske verdenen, vil dette antakelig få en avgjørende betydning for frihetsverdiene til muslimer i Norge. HRS har intervjuet fem eksperter internasjonalt om hvilke scenarioer de ser for seg nå som kanskje opp mot en million demonstranter har samlet seg i Kairo.

25.01.11: Danske Lars Hedegaard, som er tiltalt for rasisme, ba selv om ordet i går under rettssaken i Fredriksberg, København. Hedegaard mener at det ikke er han som offentlig har forhånet andre, men at han tvert om ”forhånes” av imamer som vil innføre sharia.

Hizb ut-Tahrir har vært gjenstand for oppmerksomhet den siste tiden. Dermed hankes Kari Vogt inn til Dagsnytt 18 for analyser og opplysning. Vi får vite at unge muslimer i Europa ”ikke har fått adgang til skoler i nevneverdig grad”. Vi får vite at det særlig er pæredansker som utgjør Hizb ut-Tahrir i Danmark, likeledes at muslimer ikke har fått ”anledning til å etablere seg eller skaffe seg et utkomme”. Vogt ble ikke arrestert av programleder.

Asle Toje tar et oppgjør med krenkelsestyranniet i kronikk i Aftenposten i dag. Utgangspunktet er den regjeringsbestilte rapporten om antisemittisme, der islamofobi og antisemittisme sidestilles. Ethvert opplyst menneske vet at sammenstillingen er hinsides enhver fornuft, for ikke å snakke om at den er makaber og bakstreversk. Likevel drar til og med en terrorforsker denne slutningen: islamofobi er diskriminering som kan føre til terror.

Human versus inhuman. Løgnen versus sannheten. Faglig debatt versus personsjikane. I debatten om (særlig) islam, men også innvandringen generelt, ser det knapt ut til å finnes en nedre grense for hva de som oppriktig mener at de er friheten og humanismens fremste apostler, tillater seg overfor dem som angivelig skal være ”samfunnsfiender”. Hege Ulstein i Dagsavisen har åpenbart en så sterk aversjon overfor sin navnesøster, at hun kan mistenkes for å ha søvnproblemer. Det renner over av eder og galle, dertil fantasier om at vi som er ”på den andre siden” kan tillate oss å bevisst fremme løgner. Da har man ikke fulgt godt med i ”debattimen” innen dette feltet.

EU har klart å produsere 3,2 millioner almanakker til en pris av rundt 40 millioner kroner som er distribuert til skolebarn, der alle sentrale religiøse høytider er markert – med unntak av kristne høytider. Reaksjoner fra politikere i ulike EU-land er sterke. Hvordan kunne denne ”glippen” skje?

I Morgenbladet i dag kjører antropolog Sindre Bangstad ut en bredside mot Unni Wikan og hennes rolle i innvandringsdebatten de siste 15 årene. Wikan har hatt for mye makt, mener Bangstad, hun har levert premisser han ikke setter pris på. Nå har hun dertil prøvd å stoppe hans ytringsfrihet, påstår han, knyttet til Bangstads kritikk av Walid al-Kubaisis syn på Brorskapet. I samme smørja er han en tur innom meg, for jeg er visstnok ”ekstremt konfliktorientert” og media har i disse 15 årene i den offentlige debatten gitt meg ”fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver”. Kanskje Bangstad har tatt en overdose Møllers tran?

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte i går rapporten ”Det kan skje igjen” om antisemittisme og rasisme i skolen. Et kapittel er viet ”islamofobi”, det vil si en annen forståelse av termen enn min som er ”frykten for å kritisere islam”. Nettopp denne frykten, kombinert med optofobi, angsten for å åpne øynene, preger rapporten. Det verste er kanskje dog at en rapport som ble iversatt på bakgrunn av den økende jødeforfølgelsen i Norge, som muslimer i all hovedsak står bak, toner ned forfølgelsen ved å vri fokus over på en påstått ”offergruppe” som altså er de fremste jødeforfølgerne i Norge og Europa.

”Bra SIAN. Stå på! En verdikamp er i gang og nordmenn må våkne opp dersom den skal vinnes!” Dette skrev en SV-politiker på nettsiden til Rogaland Avis etter at ”Stopp islamiseringen av Norge” demonstrerte i Stavangers gater. Morten Schau, som leder Nordstrand SV, mener partiet ”svikter på deler av integreringspolitikken”, ikke minst knyttet til undertrykkelse av muslimske jenter og kvinner. Schau er med andre ord en ”skap-HRS-er”. Hvordan vil SVs Akhtar Chaudhry reagere på utspillet, Chaudhry som eksempelvis mener at ”et samfunn basert på islam er som et norsk sosialdemokrati”?

Morten Schau, leder av Nordstrand SV, støtter kamp mot islamisering av Norge. Derfor tvinges han til å trekke seg.

Visst du at i originalutgaven av Mein Kampf var det en passasje som hånet muslimenes hellige kriger og definerte arabere som krøplinger, og at denne passasjen sørget Hitler for å fjerne da boken skulle oversetts til arabisk? Dette påstår Pernille Bendixen, som også stiller spørsmål ved hvorfor stormuftien av Jerusalem, som samarbeidet tett med Hitler om jødeutryddelsen, ikke ble stilt for krigsforbrytelsesdomstolen, og hvorfor en så viktig del av historien er et ikke-tema i historiebøker og i media.

Antirasistisk senter dummet seg ut i Aftenposten med en kronikk bestående av faktiske feil og som var et forsøk på virkelighetsfornekting og avledning fra reell problematikk blant somaliere i Norge. I debatt i Aftenpostens spalter prøver senteret nå å avlede sine egne tåpeligheter med å sverte HRS i stedet for å vise en viss ydmykhet når man begår brølere. Man kan lure på om ”det er ingen hjemme” eller om disse krampetrekningene er et resultat av at ingenting går deres vei.

Hva tenker en av Tysklands mest fremtredende intellektuelle om islam, integrering og ”de tyske tilstandene”? Henryk Broder har nettopp besøkt København, og HRS sin medarbeider i vår gamle hovedstad, Helle Merete Brix, benyttet sjansen til å få den tyske forfatteren på banen. Vi kan avsløre at Angela Merkel leser islamkritiske bøker, eksempelvis forfattet av Ayaan Hirsi Ali, at han mener Danmark holder på å begå selvmord (!), og at Tyskland anser Israel som "et naziland". Broder mener også hva HRS har forfektet et utall ganger: Europa tar ikke islam på alvor.

NHOs årskonferanse 2011 bar tittelen ”Velferdsfellen” og ble frontet gjennom tre bølger: trygdebølgen, migrasjonsbølgen og eldrebølgen. Budskapet er at disse bølgene setter velferdsstaten under press. Budskapet er ingen sjokkerende ”nyhet” eller ”avsløring”. Det som eventuelt er nyheten er at NHO fronter problemstillingen, og dermed setter disse viktige, men betente, sakene på den offentlige agendaen. ”Avsløringen” i så måte er at Regjeringen, med statsministeren i spissen, helst ikke vil snakke om det. I alle fall ikke ennå.

Vil islam dominere Russland i 2050? Spørsmålet ble stilt av avisen Pravda i 2008, og også i Russland tikker demografien i retning av muslimske flertall. Russere, endog prester, konverterer til islam, samtidig som russernes fødselsrate er svært lav og millioner av russere er sterkt sosialt belastet. I dag er det over 5 000 moskeer i Russland, og presidenten vil ha en egen TV-kanal som kan forkynne koranens lære.

I de senere årene har religioner merkbart gjort seg mer gjeldende i de offentlige rom. Dette tilsier at forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i stadig sterkere grad er kommet på den politiske dagsordenen både i Norge og i mange andre land. Religioners plass i de offentlige rom stiller mange spørsmål. Skal det for eksempel gjøres mer plass til religiøse argumenter eller skal en stat søke å være mest mulig religiøs nøytral? Hvilket ansvar har offentlige myndigheter, samfunnet og individene for religion og livssyn, og motsatt: Hvilket ansvar har representanter for tros- og livssynssamfunn overfor staten, samfunnet og individene?

”Vi må ha slutt på den snillistiske dialogen som hittil har vært ført. Vi trenger en ny, reell dialog om islam i Norge. Det må være rom for saklig kritikk uten at det avfeies som islamofobi,” skriver KrFs Hans Olav Syvertsen i VG. Syvertsen ber Islamsk Råd om å vurdere å melde seg ut av Det europeiske rådet for fatwa og forskning grunnet jødehat, og fordi rådet gir dekke for terrorisme. Syvertsen roser Walid al-Kubaisi som modig filmskaper, og Syvertsen beviser at han har kunnskap om Det muslimske brorskapet og dets trussel mot ”menneskerettighetene og de kristne og humanistiske verdiene vårt samfunn bygger på”.

Første dagen denne julemåneden trykket Aftenposten er kronikk signert Antirasistisk senters leder Kari Helene Partapuoli, der vi skal forledes til å senke skuldrene: Innvandringen fra Somalia går så bra, og kjønnslemlestelse eksisterer knapt blant somaliere. 17.desember fortsetter Partapuoli i samme avis den useriøse omgangen med dette svært alvorlige temaet. Derfor publiserer jeg kapitlet fra boken min ”Rundlurt” (2009), der jeg motdokumenterer påstanden.

Sverige er et underlig sted på denne kloden. Bombemannen Taimour Abdulwahab trusselsbrev var et testament: ”I Guds, den barmhjertiges navn. Nu har den islamiske stat opfyldt, hvad den lovede jer. Vi findes nu her i Europa og i Sverige.” Testamentet oversettes til politisk korrekt svensk av fire eksperter, utvalgt av Sydsvenskan. En av ekspertene, Anne Sofie Roald, peker på Lars Vilks som problemet. Vilks dukker opp i media, igjen og igjen. Det er naturstridig at terroren rammet Sverige, og ikke Norge eller Danmark, for i Sverige er debattklimaet så mildt, heter det. En annen mener Abdulwahab var syk. Han begikk et ”utvidet selvmord”.

Ei norsk jente i statskirken ble pekt ut til å lese fra koranen under den kommende julegudstjenesten for Ellingsrudåsen skole. Det ble det heldigvis bråk ut av grunnet en samfunnsengasjert mor som kan ”sin koran”. Grillpølsa på bålet, er det derimot stille om. Den måtte ikke inneholde svin, all den tid det var hele én elev i klassen med foreldre som tror på islam.

Jeg hadde egentlig tenkt å forbigå ”nyheten” fra SOS Rasisme i forrige måned i stillhet. Etter mange henvendelser fra HRS-sympatisører, og grunnet nettets ”udødelighet”, ser jeg meg likevel nødt til å bruke litt energi på ønsketenkningen og uredeligheten til SOS Rasisme.

Det er nesten ikke til å tro hva som settes på trykk, dertil i en presumptivt svært seriøs avis som Aftenposten. Man får inntrykk av at bare man kan skilte med ikke-norsk opprinnelse, tilhørighet på ytre venstre flanke eller i den organiserte antirasistiske bevegelsen, så er ens meninger og påstander ”hvitvasket” og dermed trykkeberettiget. Dette blir det debatt om i dag hos både P4 og Radio Norge. Det handler om den visstnok fantastisk vellykkede innvandringen fra Somalia.

Dagens sitat om hijab: ”Vi godtar ett forbud i Høyre på dette området, og det er forbud mot hijab i politiet. Ellers har vi et avslappet forhold til hodeplagg, enten det er hijab eller caps.” Høyres Elisabeth Aspaker skriver seg slik inn i ignoransens rekker.