Politikk

Lysbakkens maktmisbruk

Audun Lysbakken har vært mye mer bevisst tvilsomme tildelinger i BLD enn hva han nå er villig til å innrømme. For eksempel innførte han en ny tilskuddsordning i statsbudsjettet for 2012 - en ordning hvor det ikke skal søkes og hvor det ikke er klageadgang. All makt til han selv, med andre ord.

Publisert i Aftenposten.no 9.mars 2012

Rita Karlsen, HRS

Audun Lysbakken sin statsrådavgang har ikke bare avslørt kameraderi og korrupsjonslignende tilstander, men også avdekket en toppolitiker, og kanskje påtroppende SV-leder, som ikke har forstått betydningen av søknader ved tilskuddsordninger.

Lysbakken påpekte da han gikk av, at feilene som ”han nå tok ansvar for” var systematisk praktisert i flere tiår i BLD. Det har han kanskje rett i, jf. at Riksrevisjonen en rekke ganger har kritisert BLDs tilskuddsforvaltning, men Lysbakken gjorde situasjonen verre – da han bevisst tilrøvet seg mer makt.

Én av tilskuddsordningene som BLD har ansvaret for, er nemlig tilskudd til innvandrerorganisasjoner. Denne posten lyder på ca. 14 millioner kroner og har vært fordelt til organisasjoner etter søknad, slik som Økonomireglementet (ØK) sier skal være vanlig praksis. Søknad er viktig, da det kan være flere som er kvalifisert til å få tilskudd enn hvem som faktisk får. Ved søknad vil en således få presentert seg og sine prosjekt. Men det likte tydeligvis ikke Lysbakken. Derfor slettet han den gamle ordningen og innførte en ny tilskuddsordning for 2012. I den nye ordningen skal det ikke søkes og det er ikke klageadgang, ergo fikk han tilgang til nye millioner han kunne fordele etter eget forgodtbefinnende. Hvilket han da også har gjort, blant annet ved å halvere driftsstøtten til Human Rights Service (HRS) og gi pengene til noen han likte bedre. Uten søknad, selvsagt.

ØK inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av ulike tilskudd og tilskuddsordninger. Hensikten med ØK er en mer effektiv styring og utnyttelse av statlige midler, og derav også en bedre mål- og resultatstyring. Men det er med ØK som med de fleste andre reglement for staten: det preges av å skulle dekke alle områder. Fordelen er at det stilles likelydende krav, ulempen er at kravene kan være generelle i sin karakter. Det åpner igjen for skjønn. Da er det ekstra viktig at skjønnet utøves profesjonelt, for eksempel ved ikke å forskjellsbehandle ut fra hvem man er politisk enig/uenig med.

HRS gjorde Stortinget oppmerksom på Lysbakkens tvilsomme manøver i oktober 2011, altså før statsbudsjettet for 2012 ble vedtatt, og har i tillegg klaget denne saken inn for BLD (som ”morsomt” nok også er klageinstans), med kopi til Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og Stortingets kontrollkomité.