Arbeid og utdanning

Etter at Aftenposten har presentert den danske Århusmodellen, der elever på innvandrertette skoler busses til andre skoler, vurderer norske politikere å innføre samme tiltak. Men spørsmålet er hvor god idé slik elevforflytning egentlig er – for ny forskning avdekker at det er lavere prestasjoner på blandede skoler.

Kun hver femte innvandrerkvinne som begynner på språkskole, gjennomfører danskutdannelsen. De må regelrett skulke for å ta seg av plikter i hjemmet. Uten danske språkkunnskaper blir man også lett en byrde for samfunnet, heller enn en ressurs.

Jyllands-Postens Ralf Pittelkow er endelig tilbake som politisk kommentator. Han har, sammen med sin kone, folketingsmedlem Karen Jespersen, hatt permisjon for å skrive en ny bok. Boken er ikke ferdig enda, men vi har nok noe å se frem til. Imens kan vi glede oss over Pittelkows angrep på dobbeltmoralen til ledelsen i sosialdemokratiet: De har nemlig ingen problemer med å kritisere foreldre som fravelger den offentlige grunnskolen, mens de selv sender sine barn på privatskole.

Kunnskapsdepartementet overkjørte Oslo kommune: muslimske privatskoler kan etableres. Vedtaket har skapt debatt. Mange, heldigvis også blant muslimene, ønsker ingen muslimske privatskoler. Men vi har derimot større problemer med å forklare hvorfor. (Bildet er fra en muslimsk skole i Pakistan).

Leserne våre har sikkert registrert at Ap, SV og andre skyter fra hofta på FrP i integreringsdebatter ved å henvise til at FrP har sittet ved roret i Oslo i flerfoldige år, og at problemene i Oslo derfor er FrP-skapte. Dette er selvsagt en fullstendig uredelig argumentasjon all den tid innvandringspolitikken styres av Regjeringen og Stortinget. Nå har imidlertid direktoratet som sorterer under Kristin Halvorsen, overkjørt både SV og FrP i Oslo: Oslo tvinges til å akseptere private muslimske skoler, og den første, Fredsskolen, kan se dagens lys allerede til høsten. Da har i det minste FrP et konkret eksempel å vise til i neste debatt, om hvordan Regjeringen nekter FrP å inkludere muslimske barn i den offentlige skolen, den arenaen som er den desidert viktigste integreringskverna.

Hvis man er et sannferdig menneske, har man sjeldent behov for å understreke det overfor omgivelsene. Hvis man ikke slår barna sine, gjelder det samme. Hvis man derimot slår barna sine, da er det en naturlig refleks å fordømme vold mot barn høyt og tydelig. Disse tankene kom da jeg så nyheten om at Oslo og Norge skal få en ny (og den eneste i landet) privat muslimsk skole, med navnet Fredsskolen. Vel, nå er det ikke akkurat fred som historisk og inn i vår tid følger i islams kjølvann. Tvert om. Som Asle Toje uttalte i et intervju tidligere i år i Aftenposten: islams grenser er blodige. Er det blant annet derfor det er så viktig for så mange talspersoner fra de muslimske rekkene å manipulere med at islam betyr ”fred”, og nå også opprette en ”fredsskole”?

Aftenposten forteller i dag om unge, flinke matteelever. ”Nyheten” skal visstnok være at det er mange mattetalenter med minoritetsbakgrunn. Men det sier kanskje mer om Aftenposten journalist Olga Stokke enn om de unge talentene og deres bakgrunn.

På Fjell skole i Drammen fordeles barn med norsk som morsmål utover klassene. De norskspråklige blir en liten minoritet i hver klasse. Foreldre protesterer mot ordningen ved å ta barna ut skolen, eventuelt flytte. Segregeringen av det norske samfunnet er med andre ord godt i gang.

I Sverige har skribenten Monica Gunne i Aftonbladet lyttet til lærer Maja Lundberg. Lundberg forteller at svenske skoler er i ferd med å la seg styre av hva som er haram (ikke tillatt, ifølge islam). Gunne sier at svenske skoler må sloss – mot ordet haram.

FN driver 221 skoler i Gaza, og hadde foreslått 2.verdenskrigs jødeutryddelse som obligatorisk pensum. Men etter massive protester, ikke minst fra Hamas, har FN droppet ideen. – Politiske hensyn og frykt, sier forsker, noe som slett ikke avvises fra FN-systemet.

Muslimenes faste startet sist lørdag. Fasten innebærer at fra soloppgang til solnedgang skal verken vått etter tørt inntas. Mange barn deltar på fasten, dette merker de som arbeider i skolene. I Danmark er det i tillegg avdekket at elever som ikke deltar aktivt i fasten, mobbes av de som opplever seg som ”mer riktige” muslimer.

Norges utdanningsminister er blitt tildelt den tendensiøse tittelen kunnskapsminister. Men er det noe kunnskapsministeren mangler i forhold til den (”nye”) norske skolen, så er det nettopp kunnskap. Kunnskapsministeren kaller OECDs konkusjoner om at barn og unge med innvandrerbakgrunn gjør det dårligst i norsk skole, for ”dramatisk”. For den som er øverst ansvarlig for Norges utdanning burde ikke dette være dramatisk i det hele tatt, det burde vært knyttet til barnelærdom. SVs kunnskapsminister får kortslutning fordi det har noe med innvandrere å gjøre – ikke ulikt det SV får i de fleste slike saker. For barnelærdommen er at den type innvandring et land har, får konsekvenser.

Dagsavisen har sammenlignet karakterer på avgangseksamen ved Osloskolene med lavest og høyest andel innvandrerelever. Tallenes tale er klar, det er derimot ikke forklaringene.

Spørsmålet er blitt stilt av mange, og langt de fleste har ”respektert” svaret: Hun får ikke bade av religiøse grunner. Derfor får hun heller ikke ha gymnastikk, være med på klassefester eller på skoleturer – og slett ikke ta del i undervisning som omhandler sex og samliv. Dette skal ikke være tillatt, sier den svenske utdanningsministeren Björklund og likestillings- og integreringsminister Sabuni. Nå vil de endre loven.

I stadig flere skoler i Oslo utgjør elever med innvandrerbakgrunn en majoritet, noe som bekymrer flere foreldre. De flytter derfor barna sine til andre skoler. Men hva som egentlig er problemet med innvandrertette skoler, det er en smule vanskelig å få tak i – for her er det tydeligvis noe som ikke må sies for tydelig.

Hvor jobber først og fremst innvandrerne, i privat eller offentlig sektor? Statisk sentralbyrå har sjekket, og kommet frem til at det er en overvekt av innvandrere i privat sektor. Men, kanskje mer oppsiktsvekkende: For hele 45 prosent av innvandrerne mangler opplysninger om eventuell utdanning.

Den danske regjeringens planer om å hente faglært arbeidskraft i utlandet møter motstand i befolkningen. Kun 21 prosent mener det er en god idé å hente flere utlendinger til Danmark, viser en ny undersøkelse. Hele 84 prosent mener det er langt bedre å få flere av innvandrerne i jobb.

Langtidsledige somaliske kvinner ble prøvd rekruttert som bussjåfører av Århus Sporveje i Danmark. Håpet var at prosjektet skulle gi en vinn-vinn-situasjon; somaliske kvinner i jobb og ledige sjåførjobber skulle fylles. Men prosjektet ble en flopp.

Det ”rasistiske” Danmark, der vi blir fortalt at tonen er hard og uforsonelig mellom innvandrerne og resten av befolkningen, kan igjen vise til gode resultater. Nye tall avdekker at stadig flere grupper kommer i jobb, og særlig god er utviklingen for de med opprinnelse fra Tyrkia, Somalia og Libanon. Og de har jobber som krever utdannelse.

Polakkenes inntog i Norge har avstedkommet mange historier om Norges rå utnytting av dem på arbeidsmarkedet. Nå har Polens ambassadør i Norge sett seg lei på stakkarsliggjøringen av sine landsmenn, og hans budskap er at de har et selvstendig ansvar for egen situasjon.

Berit Thorbjørnsrud og HRS er skjønt enige om at metodisk kulturrelativisme, forstått som et forsøk på størst mulig grad av objektivitet i beskrivelsen av kulturer, er et trivielt og godt vitenskapsideal. Derimot er vi, tilsynelatende i alle fall, uenige om hvilken innvirkning kulturrelativismen har hatt på minoritetsforskeres rolle som premissleverandører i samfunnsdebatten. HRS hevder at det norske minoritetsforskningsmiljøet har tjent som fanebærer for en normativ kulturrelativisme – en relativisme som har utvist blind forståelse og toleranse for andre kulturer. Les vårt siste innlegg i kulturrelativisme-debatten i Klassekampen.

I Danmark har det vært en dramatisk økning i andelen innvandrere som førtidspensjonerer seg. På ti år er det steget fra 5.470 til 14.800 i 2007, svarende til 171 prosent. Førtidspensjonering hindrer integreringen og demmer opp om ghettoene – regjeringen vil derfor fenomenet til livs.

Minoritetsforskeren Berit Thorbjørnsrud maner for tiden til kamp for kulturrelativisme, senest i Klassekampen 25/03. Thorbjørnsruds utspill er imidlertid mer egnet til å forvirre enn å oppklare. Hun bruker begrepet ”kulturrelativisme” på en måte som avviker fra en allmenn forståelse av det, og med en betydning som er helt triviell i et vitenskapsteoretisk perspektiv sett.

Andelen innvandrere på grunnskolene i Oslo øker raskt. En ny oversikt avdekker at på de 138 grunnskolene i Oslo, er innvandrere i flertall på 48. På fem av skolene utgjør innvandrere mer enn 90 prosent.