Religion (nyhetssøk)

Norsk Psykologforening (NPF), som skal være en profesjonell arena for psykologer, har i økende grad forvandlet seg til en plattform for politisk aktivisme. Faglige grenser viskes ut til fordel for ensidige geopolitiske agendaer. Dette er ikke bare et brudd på foreningens kjerneoppgave – å fremme psykologisk kunnskap og etikk – men en direkte trussel mot tilliten til profesjonen. Den mest grunnleggende feilen i NPFs tilnærming er naiviteten rundt "menneskerettigheter" i Palestina. Bør ikke psykologene ha en viss kunnskap om sharia? Som Europarådet har fastslått: Sharia er ikke forenlig med universelle menneskerettigheter og demokrati.

Hamas framsto overraskende samarbeidsvillige til Trumps fredsplan fredag, og har lovet å frigi gisler og legge ned våpnene. Samtidig planlegger terrorgruppen å stille krav om løslatelse av flere av de verste palestinske terroristene i forhandlingene som starter i Egypt i dag, opplyser israelske medier. Ifølge en kilde i Hamas er terrorgruppen villig til å risikere at hele avtalen går i vasken for å sikre løslatelse av terrorister som soner livstidsdommer for drap, skriver Times of Israel.

En fredelig morgenmesse på Yom Kippur, jødedommens helligste dag, ble brått avbrutt av et brutalt angrep utenfor Heaton Park-synagogen i nordlige Manchester. Gjerningsmannen kjørte bil rett inn i troende som var på vei inn til bønn, før han gikk løs med kniv på minst en person. To uskyldige liv gikk tapt, tre andre ligger kritisk skadet på sykehus. Situasjonen var preget av panikk og rop om en mulig bombe og bør vekke frykt langt utover britiske grenser. Hvilket potensiale som finnes i våre egne nabolag vet vi ikke, men at jødehatet gløder og Hamas' celler er etablert i Europa er et faktum. 

Mens vårt hjemlige NRK inviterer Hamas-supporter Mads Gilbert til å uttale seg om hvorvidt Eurovision bør boikottes på grunn av Israel, tikker klokken mot at Hamas må svare på Donald Trumps fredsforslag. For Israel representerer planen en strategisk seier, men for Hamas er den et ultimatum: full avvikling eller utslettelse. Et langt viktigere spørsmål å besvare enn hvorvidt Israels deltaker bør få synge på norske TV-skjermer er spørsmålet om hvorvidt fredsplanen er en realistisk vei ut eller om den markerer opptakten til et endelig oppgjør.

Aftenposten fikk sjansen, men nei, debattredaktør Tornes skrev høflig: «Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne. Hver dag mottar vi 70-100 innlegg som konkurrerer om plass. Med så stor pågang må vi også takke nei til flere gode og interessante innlegg. …» Mon tro hva grunnen kunne være til at avisen «ikke fikk plassert» en kort tekst på 1.100 tegn. Plassproblemer? Eller skulle leserne skånes for temaet? Her får i hvert fall våkne HRS-lesere se hva jeg håpet skulle spres til «vanlige folk» i den avisen som en gang skrøt av å gi «solid bakgrunn for egne meninger»:

Den folkekjære artisten Carola har stukket hånden inn i det mange blant "eliten" har laget til et vepsebol. Carola er opprørt over kvinneundertrykkingen i islam. Derfor skal hun få kjenne de hissige vepsestikkene. Carola har nemlig vært så frekk at hun har postet bilder tatt av vestlig kledde muslimske kvinner 50 til 60 år tilbake i tid, og vist dagens påkledning der kvinner i de samme landene er pakket fullstendig inn i shariaklær. Så til det helt utålelige, for Carola spør: "Hva vil skje med Europa om noen få år?" For virkelig å svine til Carola går pressen til en helstøpt muslimsk fundamentalist som gis mikrofonen som sannhetsvitne.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

I amerikansk politikk har debatten om angrep på institusjoner som rettsvesenet, akademia og etterretningsorganer, blitt en polariserende frontlinje etter at Donald Trump kom til makten for andre gang. Trumps tilnærming er direkte og synlig, mens Demokratene ofte opererer i skyggene. Under Joe Bidens ledelse ble det gjennomført regulatoriske grep mot akademia og selektiv rettshåndhevelse som hadde massive konsekvenser. Ett eksempel er at Biden-administrasjonen stoppet undersøkelser av utenlandsk innflytelse under Section 117, og at stater som Kina og Qatar uhindret pumpet milliarder inn i amerikanske universiteter.

Satellittbilder avslører at Iran har gjennomført en uoffisiell rakettest, noe som viser til fulle at regimet fortsatt satser på missilprogrammet. Samtidig møtte Irans president Norges statsminister Jonas Gahr Støre på sidelinjen av FNs 80. generalforsamling i New York onsdag, der han advarte mot vestlige forsøk på å gjeninnføre FN-sanksjoner via snapback-mekanismen. 

Det er mer enn 60 år siden forrige militære henrettelse i USA, men nå har Pentagon bedt om president Donald Trumps godkjennelse til å fullføre en dødsdom på nettopp denne måten. Den dødsdømte er tidligere oberstløytnant og psykiater i hæren Nidal Hasan, som gjennomførte det dødeligste angrepet på amerikansk militært personell på amerikansk jord siden 11. september-angrepene i 2001. I Fort Hood-massakren drepte han 13 og såret 32 for å "beskytte det islamske imperiet". 

I kjølvannet av den pågående krigen i Gaza der Israel har erklært som mål å eliminere Hamas' militære og politiske kapasitet, melder det seg spørsmål om hva som kan skje når skyene letter. Vi nærmer oss et slags endepunkt – om enn midlertidig – der USA som i tidligere konflikter kan trekke en strek i sanden. Hva skjer med Hamas etter Gaza-krigen?

Et av de mest stabile trekkene ved de vestlige lands utenrikspolitikk etter Murens fall er ønsketenkningen. Det er for øvrig et ganske stabilt trekk ved innenrikspolitikken deres også.

Atomavtalen er død, og Iran har for lengst krysset alle røde linjer. Med over 400 kilo høyanriket uran står verden foran en uunngåelig realitet: snap-back. Prestestyret i Teheran er ikke lenger bare et regionalt problem, men en global trussel som kun kan møtes med press – og støtte til det iranske folk.

Den israelske avisen The Times of Israel har avslørt at det jobbes med en avtale om hvordan Gaza skal styres etter at krigen har tatt slutt. Trumps svigersønn Jared Kushner og Englands tidligere statsminister Tony Blair er de som står bak forsøket. Hvor realistisk avtalen er kan det helt klart stilles spørsmålstegn ved.

Tidligere Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan, er klokkeklar når han analyserer Norges posisjon som ikkemedlem av EU. - Landets ikke-medlemskap gir landet frihet til å avvike fra den kollektive europeiske posisjonen. Denne større frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser.

Folkemord er ikke bare en juridisk kategori; det er også et politisk våpen. Anerkjennelse eller fornektelse av folkemord kan mobilisere opinionen, rettferdiggjøre intervensjoner eller sanksjoner, og forme nasjonale historier for framtiden. Gjennom historiske eksempler som massakrene på armenerne i 1915–1917, Srebrenica-massakren i 1995 og dagens debatter om Israels handlinger i Gaza, ser vi hvordan politiske interesser, alliansebygging, religion og maktspill former bruken av folkemordbegrepet. 

Målet helliggjør tydeligvis middelet. Også om middelet er små barn. Derfor tråkket pro-palestinske aktivister i går over en grense som burde være umulig. Men knapt noe synes umulig for dem med de angivelige "gode hjertene". Foran en jødisk skole i Stockholm samlet således aktivister seg med budskapet om at "alle barn er like". Reaksjoner fra toppolitikere er unisone: Dette er avskyelig, heter det - med rette. Det er rett og slett kvalmende.

Søndag den 14. september ble Mahsa-dagen markert i Oslo, slik den ble i en rekke byer verden over der iranere lever i eksil. Det som begynte som en sorgens dag for en ung kvinne i Teheran, har vokst til et globalt symbol på motstand, verdighet og frihet. På Eidsvolls plass samlet vi oss – frivillige, støttespillere, venner – for å bære hennes navn videre, tre år etter at hun ble drept.

Forslaget til ny nasjonal forsvarsstrategi for USA har lekket ut fra Pentagon, men lekkasjene avslører egentlig ikke annet enn at Trump virkelig vil stå for America First denne perioden, snarere enn konfrontasjon med globale trusler som Kina og Russland. Tilbaketrekning fra Europa vil være et faktum dersom planen iverksettes, og NATO-allierte forventer nå at opptil 80.000 amerikanske soldater vil reise hjem de kommende årene. "Isolasjonistisk og autoritært" hevdes det, mens kritikerne selv har valgt å alliere seg med Midtøsten og Afrika. Europa har valgt islam uten å si det tydelig til egen befolkning, og USA ønsker ikke å gjøre det samme.

Mens britene tar til gatene for å demonstrere mot konsekvensene av den hodeløse innvandringen, utnevnte statsminister Keir Starmer den propalestinske, muslimske Shabana Mahmood til den tunge posten som innenriksminister, med ansvar for blant annet MI5, politiet og grensekontrollen, inkludert bekjempelse av terrorisme og ekstremisme. Mahmood avla ed på koranen som justisminister i fjor, et klart brudd på sekularismen i et land med kristen tradisjon, men utnevnelsen er et tydelig bilde på europeisk politisk utvikling generelt. Folket får islam uansett hvor lite de ønsker det. 

Lederen for partiet Sentrum i Drammen, Sajid Mukhtar, er muslim. Partiet Sentrum bygger på likeverd, Koranen har ikke likeverd. Mukhtar har beina i to ulike verdigrunnlag. Spørsmålet er: Holder han koranen eller partiets verdier høyest?

En iransk opposisjonsdelegasjon er på plass i Israel denne uken for å delta i «Beyond the Horizon»-konferansen. Planene legges for et Iran etter den islamske republikkens fall, og det stadig tettere samarbeidet mellom eksiliranere og israelske myndigheter baner vei for en fremtidig, sterk allianse for fred, stabilitet og meritokratisk bevegelse i regionen. 

Iran og Hamas ser ut til å ha lykkes med prosjektet sitt: å utbre jødehat i de europeiske landene i nord og vest. Daglig ser man eksempelvis alvorlige antisemittiske angrep i Frankrike, landet som huser flest jøder i Europa. For å klare å stanse denne tragiske utviklingen, må man snakke om antisemittisme som noe spesifikt og spesielt.

Ikke-vestlige klaner utnytter det norske tillitssamfunnet og kupper styret i et stort sameie på Mortensrud i Oslo. De andre beboerne står maktesløse tilbake fordi norsk lov ikke gir dem noe drahjelp mot denne aktive infiltreringen. Det vi ser i dag er kun en begynnelse, men langt fra nytt, på noe langt større som kan skues i horisonten. Sakte men sikkert smuldrer Norge bort.