Integrering og integreringspolitikk

Heller ikke 2008 har gjort Sverige til det politikerne og media forgjeves prøver å få det svenske folk til å tro: Innvandringen er problemfri. Visse steder er det gått så langt at det betegnes som å ikke eksistere noen normaltilstand lengre.

Mens norske regjeringer de siste tiårene har valgt dialog som en av sine fremste strategier i integreringsarbeidet, er den danske regjeringen langt mer uvillig til å gi blankofullmakt til dialogen. Der heter det at man slett ikke bør snakke med hvem som helst, nettopp fordi dialogen kan tjene som legitimering. Men det har ikke den danske integreringsministeren helt fått med seg.

I Lillehammer har de så langt de kan huske arrangert skoleegudstjeneste opp mot jul. Arrangementet, som elevene selv er med å forberede, har alltid vært godt mottatt, både av elever, foreldre og besteforeldre. Elever som ikke har ønsket å delta, har fått annet tilbud, men dette har vært en forsvinnende liten gruppe. Selv elever med annen religiøs tilknytning har fornøyd deltatt i julegudstjenesten. Så egentlig har det bare vært fryd og gammen. Men det var til skolesjefen og rektorene fant ut at slik velstand kan man ikke ha. Rektorkollegiet har vedtatt at skolegudstjenester ikke skal finne sted. Lærerne fortviler, ikke minst fordi ”muslimer får skylda”, men skolesjefen viker ikke en tomme. Her får du en god veiledning i hvordan man kan skape konflikt.

I et innlegg i Aftenposten 13. november utfordrer forfatteren av boken ”Se oss”, Amal Aden, norsksomaliske talspersoner og organisasjoner til å ta avstand offentlig fra de voldelige islamistene i al-Shabab, som blant annet står bak steining av en 13 år gammel jente. Talspersonene og organisasjonene har tidligere åpent støttet al-Shabab, moralsk og økonomisk. Men Amal Aden, som har skrevet en hjerteskjærende bok om undertrykking og vold mot barn og kvinner i somaliske miljø i Oslo, møter en mur av taushet. For en skam. Og for en tragedie.

Moa hylles av Klanen og fotball-Norge. Landslagstrener Åge Hareide sier han har ”hele pakka”. Men mens Moa leverer varene – han lager mål, så lager den somaliske kvinnen Fatima Al Madar selvmål med sin kritikk av Amal Aden.

Ting tar tid, ingen tvil om det. Nå har Norge ”oppdaget” at ulike innvandrer også kan importere en barneoppdragelse som strider mot norsk praksis. HRS har i flere år prøvd å få blant annet Barnombudet til å rette oppmerksomheten til at vold i barneoppdragelsen slett ikke er uvanlig blant ulike innvandrere, noe ikke minst ansatte ved helsestasjoner, barnehager og skoler har erfart. ”Forklaringen” på arr og annet er gjerne at barnet ble påført dette i sitt opprinnelsesland, en forklaring som mange har mistet tillit til. Men veien derfra til handling, synes uendelig lang. Noen kan jo føle seg ”stigmatisert” – og barna betaler prisen.

Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert som sosialhjelpsmottakere. I 2006 mottok 25 prosent ikke-vestlige innvandrere sosialhjelp. Nemndsleder Abid Raja (V) kaller det dramatiske tall, og krever at arbeidsmoralen til innvandrere må heves. Men i Oslo er bildet enda dystrere.

Revygruppen Queendom består av fem norske kvinner som har til felles at de er mørkere i huden enn gjennomsnittet. I tillegg til sin revyvirksomhet har de nå kommet med en bok kalt ”Queendom – Oppdrag Norge”. Ifølge NRKs anmelder er boken underholdende og lettlest, men den mangler et formål. Dessuten stiller anmelderen seg noe undrende til at ”dronningene” ikke finner noe positivt med Norge, samtidig med at de dyrker annerledesheten ved å definere seg selv utenfor det de vil være en del av.

Eliten ved norske universitet går i en form for hellig allianse med helstøpte islamister. Siste eksempel er utspillet til Thomas Hylland Eriksen om at mer islamisme blant somaliere vil bekjempe kjønnslemlestelse. Jusstudenten Mudassar Amin griper begjærlig den utstrakte hånden fra professoren: Islamisering av norske muslimer er løsningen for å få bukt med all kriminalitet, fra tvangsekteskap til taxijukset. Den varianten vinner neppe frem i Danmark. Der avviser Regjeringen og det brede lag av eliten og folket ethvert forsøk på snikinnføring av sharia. Danskene velger sammenhengskraft og likhet for loven, ikke minst i et kvinneperspektiv. Forskjellen mellom Norge og Danmark synes bare å vokse seg større og større: Mens man i Danmark prissetter verdiene som ligger til grunn for det gode samfunnet som er bygget, og som både dansker og innvandrere nyter godt av, nøles det her på berget: Er verdiene våre noe å hegne om?

En ekstremt høy innvandring til Storbritannia og derav svært dårlig integrering av muslimske grupper, kombinert med en utstrakt toleranse overfor intolerante krefter, har preget britisk politikk etter at Labour og Blair tok over i 1997. Utnevnelsen av ny immigrasjonsminister tyder på at politikken skal legges om. Phil Woolas er en kontroversiell stemme blant muslimske ledere. Han forfekter mange av de samme synspunktene som HRS fremmer.

Fredags kveld hindret imamer norsksomaliske ungdommer å ha fest. Årsaken er at imamene er imot at gutter og jenter befinner seg på samme sted. Ifølge norsksomalisk ungdom er det ikke første gang dette skjer.

Vi har hørt den tidligere, historien om omsorgssvikt, undertrykkelse og overgrep, men den slutter ikke å vekke medfølelse og rettferdig harme hos oss, heldigvis, skriver Sara Azmeh Rasmussen i en kronikk i Kommunal Rapport. Azmeh Rasmussens tanker er som beskrivelse av HRS sitt ståsted, ja, vi kan til og med støtte henne fullt ut i hennes ramsalte kritikk av ”vrøvlet” fra ”CULCOM-imperiet”.

Debatten om den norske velferdsstaten, innvandring og integrering er for mange av oss svært interessant. Ikke minst knyttet opp til hvilke verdier som er sentrale for det norske samfunnet, og om nye borgere i Norge vil ta disse til seg eller heller praktisere verdier som kanskje ikke alle i dette samfunnet verdsetter like mye? Dagens kronikk i Dagbladet om velferdsstatens fremtid er derimot ren reklame på kronikkplass.

En norsksomalisk trebarnsmor ble knivstukket på Grorud T-banestasjon i går. Hennes eksmann er varetektsfengslet etter det brutale overfallet. Kilder blant somaliere i Norge forteller til rights.no at kvinnen (34) i lang tid var truet av eksmannen. Årsaken skal være at hun er en sterk og yrkesaktiv kvinne som ville delta fullt og helt i det norske samfunnet. Kildene forteller også at i deler av de somaliske miljøene i Oslo ble overfallet møtt med jubel: Overfallet var et klart signal til andre norsksomaliske kvinner som ønsker å skille seg og integrere seg i det norske samfunnet om hvilke sanksjoner de kan forvente å bli møtt med.

Amal Aden (pseudonym) beskriver en så rystende virkelighet for somaliske barn i Oslo i boken ”Se oss”, at det knapt er mulig å finne dekkende ord for hva man føler og tenker underveis i teksten. Regjeringen er godt informert om forholdene Aden beskriver, men de ansvarlige velger tausheten. En styggere unnlatelsessynd i dagens Norge tror jeg ikke man klarer å spore opp.

”Regjeringens politikk er ikke fremmedfiendtlig. Vi har bruk for arbeidskraft, og derfor har vi gjort det lett for innvandrere å komme til landet for å arbeide eller studere.” Hvor tror du dette sitatet er hentet fra? Statsminister Stoltenberg? Arbeids- og inkluderingsminister Andersen? Det er i så fall helt feil. Det er hentet fra et helt annet sted.

”Jeg stemte før på SV, men har helt gitt opp de rødgrønne partiene. De fører en innvandrings- og integreringspolitikk som medfører at kvinner og barn er henvist til å leve i voldelige, gammeldagse og lukkede minoritetsmiljøer. Mitt håp knyttes nå til Frp.” Dette skriver Amal Aden, en ung norsksomalisk mor og forfatter, i et åpent brev til statsminister Stoltenberg i dagens VG. Aden, som har skrevet høstens hittil viktigste bok, ”Se oss”, er rasende på regjeringen som lar voldelige somaliske menn terrorisere kvinner og barn, endog menn uten lovlig opphold og som kunne vært sendt tilbake til Somalia – landet mange norsksomaliere drar på ferie til. DEBATT: Det blir debatt i kveld i TV2, Tabloid, om Amal Adens påstander i hennes ferske bok, som bør bli folkelesning.

Hele 90 prosent av innvandrerne som kommer til Rogaland fra land utenfor EU dropper å ta norskundervisning de har plikt til å ta. IMDi tror det handler om Rogaland som oljefylke, og at innvandrerne ikke har tenkt å bli i Norge.

Venstresiden i norsk media arbeider iherdig for å fortelle oss at integreringen går så godt, så godt. Kommer det en rapport fra SSB som hevder at integreringen går godt, hvilket rapporter fra SSB alltid hevder, så kommer det frem med all tydelighet at man ikke orker å lese rapporten – det er langt mer behagelig å videreformidle at det går godt. Men hva sier egentlig tallene?

Religion og kultur får altfor mye plass i integreringsdebatten, og derfor er mange negative til integreringen, hevder Torkel Brekke. For ham handler integrering om utdanning og deltakelse på arbeidsmarkedet. Punktum finale.

Medie-Norge fornekter seg ikke. Amal Adens sjokkbok ”Se oss! Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne”, får Aftenposten til å sende ut sin bekymringsmelding: Boken om vold mot barn, utstrakt trygdesvindel og motstand mot integrering i somaliske rekker, kan være en ”gavepakke” til Fremskrittspartiet heter det. Heller ikke somaliske talspersoner fornekter seg: Det synes som Adens troverdighet skal knekkes, og den graverende situasjonen skal undergraves.

En ny dansk undersøkelse avdekker at kløften mellom innvandrere og dansker øker. Verken dansker eller muslimer vil inngå familiære bånd med hverandre. Dessuten er unge muslimer under 30 år langt mer skeptisk overfor dansker enn foreldregenerasjonen. En anerkjent forsker hevder at de skyldige i den mislykkede integreringen er dem som ikke har villet innse og snakke om de kulturelle forskjellene som utgjør et problem.

Nå åpnes det for egne legesentre for innvandrere i Sverige, drevet av innvandrere. Slik fjernes et naturlig møtepunkt på tvers av kultur og religion. Leder for Socialdemokratenes kvinner, Nalin Pekgul, advarer mot økende segregering.

Den danske velferdsministeren er opprørt over at Århus kommune har akseptert at muslimer har fått jage grønlendere ut av Gellerup Parken. Hun kaller det muslimsk diskriminering.