Ifølge flere av statskanalens intervjuobjekter i saken Muslimer om «festen før fasten», er de såkalte «light-muslimene» i stort overtall. Dette er muslimer som både fester og drikker alkohol. Likevel er de eneste muslimene som vil vise navn og ansikt i saken de muslimene som følger islamske påbud til punkt og prikke. Det er en sterk indikasjon på hvordan den sosiale kontrollen fungerer. – Det er en falsk verden, fastslår anonyme «Sara».
«Light-muslimer»
NRKs fascinasjon for islam er ingen nyhet. Vi har i en rekke saker pekt på hvordan statskanalen til det kjedsommelige fremmer religionen som om den var motsatsen til krig og elendighet, og nevnte reportasje er slik sett intet unntak. Alle de intervjuede får si noe om at det viktigste med ramadan er å «være et godt menneske».
Samtidig kan man ikke unnlate å legge merke til at noen åpenbart er bedre mennesker enn andre – i alle fall er det langt enklere å få navnet sitt nevnt og fjeset sitt avbildet dersom man er så god at man verken spiser svin eller drikker alkohol. For mens «Sara» forblir anonym i bilder av hender som holder drinker på byen, står de «gode» muslimene fram med både navn og bilde.
Ifølge muslimen Murat Kurt (40) er ikke «Sara» et særtilfelle. Snarere tvert imot.
– Mange muslimer drikker alkohol. Jeg vil gjette på at 80 prosent av muslimene her i byen gjør det. Ikke bare de unge, men også de eldre. De er light-muslimer, de følger ikke Koranen 100 prosent.
Og joda, Kurt er avbildet samtidig som han gir «Sara» rett i påstanden om at mange muslimer drikker. Men det interessante er at han samtidig ser seg nødt til å komme med informasjon om at han selv ikke tilhører disse som oppfører seg i strid med koranen.
– Jeg spiser ikke svinekjøtt. Jeg drikker ikke alkohol. Og jeg er klar for å praktisere ramadan, fastslår Kurt til NRK.
– Er dette noe det har blitt mer av de siste årene, at muslimer drikker alkohol? spør NRK.
– Nei. Det har alltid vært sånn. Men ingen snakker høyt om det, sier Kurt.
Taus fordømmelse
Kurt har rett i at ingen snakker høyt om det. Men han gjør dessverre seg selv til del av problemet når han selv må presisere sin egen avstandstaken fra alkohol og svinekjøtt i samme åndedrag som han framholder at «80 prosent av muslimene her i byen» drikker. Hvorfor sier ikke heller Kurt noe slikt som at «det er greit, og det bør vi jobbe for å snakke åpent om»?
For visst hadde det vært til hjelp for jenter som «Sarah» at andre muslimer tok henne i forsvar og framholdt hennes rett til å avgjøre selv hvorvidt hun vil gå på byen med venninner, slik norske jenter gjør. I stedet blir Kurts uttalelser en form for taus fordømmelse, idet han heller presiserer at han selv ikke gjør slikt.
NRK har videre intervjuet fire troende, muslimske ungdommer som også har latt seg avbilde og framstår med fullt navn. For NRKs utsendte reporter får de presisere at negativ sosial kontroll over muslimsk ungdom som drikker på ingen måte handler om islam. «Yonis Iise, Isa Hakizimana, Aya Nasif og Ana Sales gleder seg til ramadan» heter det fra NRK.
– Kjenner dere unge muslimer som drikker?
– Jo, jeg vet om mange, sier Sales.
– Men ingen fordømmer folk som gjør det, fortsetter Hakizimana.
– Konsekvensen i seg selv ligger hos Allah, sier Iise.
– Kan man bli utstøtt fra familie, trossamfunn?
– Det kan skje, i noen miljøer. Tvang er ikke lov i islam. Men i noen muslimske kulturer kan det dreie seg om tvang. Her må man skille, svarer firkløveret.
Neida, fordømmelsen har ingenting med islam å gjøre. Det er den samme leksa som gjentas og gjentas og gjentas, slik den alltid gjør når det er snakk om negative sider ved islam. Og NRKs journalister stiller som vanlig ingen oppfølgingsspørsmål. Lurer de aldri selv på hvorfor disse påstandene framsettes, parallelt med at den sosiale kontrollen øker dramatisk i de muslimske miljøene?
– En falsk verden
At integrering er vanskelig er ingen hemmelighet. For enkelte grupper viser det seg nær umulig. Den nye IMDi-rapporten det lenkes til i forrige avsnitt viser at utviklingen går feil vei i flere innvandrermiljøer, og spesifikt er det ille i miljøer med opprinnelse i Syria, Somalia og Pakistan.
Rapporten viser at 658 av henvendelsene til minoritetsrådgiverne i 2021 handlet om negativ sosial kontroll. Det er en økning på 36 prosent fra 2020, og viser at selvbestemmelse og frihet begrenses hardt i disse miljøene. Det beskrives kontroll over det meste ungdom foretar seg, og hele miljøet er involvert i overvåking, ikke bare foreldrene.
– Jeg kjenner mange jenter som kaster hijaben og blir en helt annen person når de kommer til en annen by. De er redde for å bli dømt av noen de kjenner. Det er en falsk verden, men slik er det, sier «Sara» til NRK.
Kanskje NRK burde forsøke å løfte «Saras» stemme i stedet for å «balansere» informasjonen hennes med muslimer som sier at «det har ikke noe med islam å gjøre»? Kanskje statskanalen burde problematisere hvorfor anslagsvis 80 prosent light-muslimer ikke tør å stå opp mot det som logisk sett må være en 20 prosent bokstavtro muslimer?