#USA

Hva vil skje når europeere finner ut hvor fattige de er? spør Joseph C. Sternberg i Wall Street Journal. Han sier at det økende gapet mellom amerikansk og europeisk velstand er sentralt for å forstå den globale økonomien. Dette kommer tydeligst til uttrykk i den enorme forskjellen i BNP per innbygger på de to kontinentene. Utviklingen forteller oss velgere at vi må sette høye krav både til oss selv og politikerne.

Hvordan kan det ha seg at svenskene både får langt billigere renter og mat, mens Norge går motsatt vei? Viser ikke det at Ap-regjeringens påstander om de ytre faktorer, som krigen i Irak og Ukraina, som de skyldige slett ikke holder vann? Sannheten er antakelig at vår oljerikdom og oljemarinerte økonomi er i ferd med å ødelegge mer enn godt er.

Jeffrey Epsteins dømte medsammensvorne Ghislaine Maxwell, som omtales som den største kjeltringen etter Epstein selv, nekter ethvert samarbeid med det Kontrollkomiteen i amerikanske Representantes hus som leder Epstein-granskningen. Nå vurderer komiteen om man skal be om at Maxwell benådes, for da skal hun være villig til å snakke. Det er imidlertid kun presidenten som kan gi en slik benådning. Samtidig kan det synes som korrupsjonen blomstrer i Norge.

Hvor lei er man ikke av USAs president Trump på alle forsider i Vest-Europas MSM? Ikke bare overses andre viktige hendelser i verden, men man ofrer også det iranske folket. Alt for "fred i verden", eller antakelig riktigere: For at ikke kriger skal ramme oss selv. I alle fall opptrer Ap-regjeringen slik.

USAs utenriksminister Marco Rubio har vært en sterk tilhenger av NATO, men når krigen mot Iran er over må «hele greia» vurderes på nytt, sier Rubio. Det er den europeiske motviljen om å hjelpe til mot regimet i Iran at USA opplever seg sviktet. Det er bare å innse at uten USA finnes det ikke noe NATO slik vi kjenner det. Ifølge en dansk sikkerhetspolitisk ekspert er Rubios tanker bare nok et tegn på at NATO som strategisk allianse praktisk talt er død. 

Tonen blant de såkalte ekspertene i Vesten er ikke til å misforstå: De vil at det iranske regimet i fred skal få fortsette sin kamp mot eget folk. Vesten skal ikke blande seg inn, er mantraet. Det er dette de propaganderer for, i ren Chamberlain-ånd. Er virkelig krigen mot det iranske lederskapet en katastrofe, slik de hevder? Nei, sier en annen fremtredende vestlig stemme. Han spør: Hva er galt med den de vestlige "ekspertene"?

Vi hører til stadighet fra politikere, journalister og menneskerettsaktivister at noe er i strid med folkeretten eller menneskerettighetene. Hvis man spør dem hvorfor, så koker det oftest ned til at de er politisk uenige i en beslutning, uten at man har prøvd å finne ut hva det har med folkeretten eller menneskerettighetene å gjøre.

Irans beryktede «dommedagsklokke» på Palestina-plassen i Teheran, skulle telle ned til den varslede og endelige utslettelsen av Israel. Ifølge den nå døde ayatolla Ali Khamenei, ville det ikke være noe igjen av den jødiske staten i 2040. Når det nå ser ut til at Israel er i ferd med å overvinne sin hovedfiende, fremtrer Tyrkias Recep Erdoğan som Midtøstens neste stormaktsmegler - og mener åpenbart selv at han er den rettmessige lederen for hele den muslimske verden. 

Mens bomber og raketter faller over Iran, sitter de palestinske selvstyremyndighetene (PA) helt stille og vet ikke helt hva de skal si. De er selv sunnimuslimer og hater sjiamuslimer fordi de er vantro og det er derfor helt greit at de fjernes med makt. Men de kan ikke støtte USA og i hvertfall ikke Israel, for dem hater de også. Kanskje best å holde helt kjeft og vente til det går over.

I et intervju med Dagbladet sier Irans ambassadør til Norge, Alireza Jahangiri, at det er ingenting som kan rettferdiggjøre angrepene mot Iran. - Det er ikke i tråd med internasjonale rett, fastslår Jahangiri, og er dermed helt på linje med statsminister Støre og utenriksminister Barth Eide - som ambassadøren roser opp i skyene. Han kommer også med følgende påstand: "Vi er imot å bruke menneskerettigheter som et politisk redskap, slik USA og noen europeiske land gjør." Dermed tilkjennegir mullaregimet i Iran at de tolker "internasjonal rett" etter eget forgodtbefinnende, for der er nettopp å beskytte menneskerettigheter sentralt.

«Nei til brudd på internasjonal lov. Nei til å anta at verden bare kan løse sine problemer gjennom konflikter med bomber. Og til slutt, nei til å gjenta fortidens feil. Kort sagt kan den spanske regjeringens posisjon oppsummeres i: Nei til krig» tordner den spanske sosialistiske statsminister Pedro Sánchez. Dette som et svar til at USAs president Donald Trump truer med å "kutte alle bånd til Spania" etter at spanske myndigheter har avvist at USA kan benytte spanske baser i krigen mot Iran. 

«Vi vil ta grep for å forsvare våre interesser og interessene til våre allierte i regionen, potensielt ved å muliggjøre nødvendige og proporsjonale defensive tiltak for å ødelegge Irans evne til å skyte opp missiler og droner ved kilden», heter det i en felles uttalelse fra Europas tre største økonomier, og det ble lagt til at de tre landene er blitt enige om å samarbeide med USA og allierte i regionen. Statsministere Jonas Gahr Støre (Ap) "frykter ikke" for at Norge skal bli involvert militært i krigen. Vi skal nok heller være storleverandør av diplomatiske initiativer - som ingen nå vil ha. 

Hva skal til for at man kan kalle en fiende en fiende? Mullaregimet i Iran har slaktet rundt 40.000 av sine egne borgere, og ingen nevnte verken folkerett eller menneskerettigheter mens de groteske forbrytelsene pågikk. For hva var den iranske befolkningens forbrytelse? De krevde frihet. Men Ap-regjeringen i Norge, i et særdeles dårlig selskap med blant annet Russland og Kina, men også Storbritannias Labour-regjering, går i Neville Chamberlains fotspor med sin ettergivelsespolitikk. "Dette er ikke en krig Norge skal bli en del av", slår statsminister Støre fast, mens amerikanske og israelske missiler drepte ayatollaene i Teheran. Hvordan kan det ha seg at Ap - gang på gang - stiller seg på feil side av historien?

I New York er kravene forskjellige for å få tillatelse til å måke snø og til å stemme ved føderale valg. Gjett hvor kravene er strengest?

Britisk politi kontaktet nylig Tommy Robinson og fortalte at Den islamske staten har satt han opp på sin liste over terrormål. Ringte politiet for å tilby Robinson beskyttelse? Nei. Tvert om fortalte politiet ham at dersom han leter på nettet etter hvor IS har fremmet disse truslene, risikerer han selv å bli tiltalt for en terrorforbrytelse. Og de nekter å beskytte ham. Derfor har Robinson nå søkt dekning i USA.

For noe over ett år siden holdt USAs visepresident JD Vance en tale ved sikkerhetskonferansen i München som nok kom som et sjokk på den europeiske eliten som var samlet der til sitt årlige møte. For ikke lenge siden ble det arrangert en ny sikkerhetskonferanse på samme sted, men nå møtte USAs utenriksminister Marco Rubio. Han ble møtt med stående applaus. Hva hadde skjedd i mellomtiden? Hadde USA skiftet politikk i det året som hadde gått?

Det skjer mange rare ting i USA for tiden. En av de mer kuriøse sakene er at en by i Illinois utbetaler erstatning til svarte innbyggere for den urett forfedrene har lidd grunnet tidligere tiders rasediskriminering. Erstatningsbeløpene finansieres ved avgift på eiendomsomsetning i byen, og avgift på salg av cannabis.

Det er ikke første gang Frankrikes president Emmanuel Macron prøver å få med seg alle EU-landene til en felles økonomisk innsats. Denne gangen dytter han den amerikanske presidenten Donald Trump foran seg. Ifølge Macron kan vi bare vente "flere politiske angrep og mer fiendtlighet fra USA". Derfor bør EU sette i gang en «økonomisk revolusjon» med en rekke reformer som kan gjøre EU til en ekte global makt. Slik taler en statsleder for et land i økonomisk krise.

Vi har kommet i en absurd situasjon der Norge og de øvrige vest-europeiske land tror vi kan beskytte Grønland militært mot at USA annekter den enorme øya i Nord-atlanteren av sikkerhetshensyn. Er det særlig smart?

President Trump er aktiv for tiden. Først Venezuela, og det er dessuten store muligheter for et snarlig amerikansk initiativ mot Iran. Men hva med Grønland - det må da være verdens enkleste land for USA å annektere?

USAs spektakulære operasjon natt til lørdag 3. januar da Venezuelas president Nicolas Maduro ble tatt til fange og bragt til USA, reiser mange spørsmål. Diktatoren er borte, hvem skal nå styre landet? Og hva med verdens største oljefelt - kan USA fritt ta seg til rette her?

I USA er det endelig vedtatt et nytt budsjett, selv om det er midlertidig. Hele offentlig sektor ble nedstengt i 43 dager før det ble flertall for budsjettet i Senatet, med de følger det fikk for offentlige ansatte som ikke fikk lønn og sosialklienter som ikke mottok penger til å kjøpe matvarer. Hva var det som egentlig skjedde?

Den amerikanske journalisten og forfatteren Bari Weiss var rasende under forrige valgkamp i USA. Hun mente at blindt hat mot Donald Trump fikk amerikanske medier til å forsømme sitt journalistiske oppdrag. Weiss var overbevist om at en seier for Joe Biden bare ville forsterke den journalistiske elitens vrangforestillinger om et USA gjennomsyret av rasisme og undertrykkelse. Hun tok således opp kampen mot amerikansk MSM og intoleransen overfor meninger utenfor de etablerte og offisielle dogmer. Og hun vant. Eller?

Sett utenfra er det store mangler ved demokratiet i USA. I en rekke delstater er det minimal - om noen - kontroll med om de som avgir stemme faktisk har stemmerett. Og fordi det ikke finnes noe sentralt folkeregister må representantene i Kongressen fordeles mellom delstatene ved folketellinger hvert 10. år. Det mest spesielle er imidlertid manipuleringen av valgdistriktene ved såkalt gerrymandering. Vi har sett litt på hva dette innebærer.