#permanent opphold

2017 ble et rekordår i antall innvilgede norske statsborgerskap. Ser vi så på antall innvilgede permanente oppholdstillatelser i 2017, tyder det på at vi kan forvente mange tildelinger av norsk statsborgerskap fremover - og stort sett fra de samme landene: Eritrea, Somalia, Afghanistan og nå også Syria. I tillegg følger "ekteskapsland" som Filippinene og Thailand. Men mens de førstnevnte raskt søker norsk statsborgerskap, er sistnevnte mer avslappet.

Det er med glede - og med undring - at jeg registrerer at den ene etter den andre nå dukker opp i offentligheten med "alternative" vurderinger. Stadig flere som kan fortelle oss at ingen kan velge hvilket land de vi vil bosette seg i og at grunnideen med flyktningkonvensjonen og asylinstituttet er midlertidig opphold. En kan spørre seg: Hvor har disse vært mens debattene har rast som verst?

Europas politikk overfor fattige og konfliktfylte deler av verden er katastrofalt uklar. Europa drysser velstand overfor de få båtfolkene, dreper tusener på flukt, og snur ryggen til millioner. Selvsagt ønsker millioner av mennesker seg til den oasen av frihet og velstand som Europa er. Men er løsningen å flytte på folkemasser? Nei, sier Paul Collier, professor i samfunnsøkonomi ved Oxford University. Ifølge Collier er faktisk løsningene på migrasjons- og flyktningbølgen ”ikke vanskelig”. Én av løsningene er ikke å friste folk ut på en farlig reise.

Etter at svenske myndigheter bestemte at alle syrere som banker på døren skal få permanent opphold, nedrennes nå Sveriges ambassader i Syrias naboland, Tyrkia, Egypt og Jordan. Men signalet som ble sendt ut er mistolket, heter det fra myndighetshold. Syrere kan ikke be om asyl ved Sveriges ambassader. De må betale menneskesmuglere som loser dem til Sveriges grenser.