«Jeg lever i tiden, jeg forventer effektivitet!» het det i en L’Oreal-reklame på nittitallet, akkompagnert av en vakker ung kvinne med travelt ganglag og duvende hår. Det var den første assosiasjonen jeg fikk da jeg åpnet høringsbrevet fra Justis- og beredskapdepartementet. Så lenge det er effektivt spiller det liten rolle at det samtidig er idiotisk, synes å være essensen av departementets nye forslag.
Hurdalsplattformens taktskifte
I høringsnotatet som er vedlagt forslaget, forklarer den nye regjeringen hvorfor de vil fjerne kravet til dokumentasjon på opplæring i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger som skal søke om permanent oppholdstillatelse. Med nittitallsreklamen på netthinnen kan vi lese følgende:
Utlendingsregelverket bør være tilpasset nye elektroniske løsninger som kan bidra til å effektivisere saksbehandlingen, herunder behandlingen av søknader om permanent oppholdstillatelse. Dagens krav om gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse er tidkrevende for utlendingsmyndighetene å ta stilling til.
Vi viser også til regjeringens politiske plattform 13. oktober 2021 (Hurdalsplattformen), der det fremgår at regjeringen vil: «Gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.»
Joda, her er det ingen tvil om at Hurdalsplattformen «lever i tiden og forventer effektivitet».
Alle skal med
I det fire siders høringsnotatet er det brukt mange ord før departementet kommer fram til de konkrete endringene de ønsker å gjøre. Og la det være ingen tvil, i det effektive nye Norge skal alle med.
Konkret foreslås det at utlendingsmyndighetene kan gjøre unntak fra kravet om å avlegge avsluttende prøver i norsk og/eller samfunnskunnskap (§ 62 første ledd bokstav d og e) dersom utlendingen dokumenterer:
– standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 i norsk eller samisk og/eller samfunnsfag i grunnskolen
– halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 i norsk eller samisk og/eller samfunnskunnskap i videregående opplæring.
Andre fritak fra plikten til å avlegge avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 37 og integreringsforskriften § 36, må dokumenteres gjennom vedtak fra kommunen (hvilket også er praksis i dag).
Dette er altså kravene til permanent opphold i Norge. Karakteren 2 i norsk eller samfunnskunnskap. På grunnskolenivå (eventuelt videregående). La det synke inn. Dette er altså tilstrekkelig for at du får permanent opphold i kunnskapssamfunnet, der ordinære borgere ikke lenger er aktuelle på arbeidsmarkedet med en bachelorgrad, da arbeidsgivere forventer en master.
Men den nye, effektive regjeringen forventer stadig mindre i automatiseringens tid, forstår vi av den videre redegjørelsen:
Departementet viser også til endringer i norskopplæringen i integreringsloven hvor det tidligere kravet om at utlendingen må ha gjennomført et visst antall timer norskopplæring er erstattet med et krav om å oppnå et minimumsnivå i norsk. I den forbindelse ble kravet om gjennomført norskopplæring for rett til norsk statsborgerskap opphevet fra 1. januar 2021 (endringen har p.t. ikke trådt i kraft), for å legge til rette for automatisering og effektivisere behandlingen av statsborgersøknader. Departementet mener de samme hensynene taler for at tilsvarende endringer bør gjøres i reglene for permanent oppholdstillatelse.
Baklengs
Er det noe som med sikkerhet har vist seg siden folkevandringen i 2015, er det at statsborgerskapet burde henge særdeles høyt. Når vi som samfunn stiller så lave krav til permanent oppholdstillatelse at vi samtidig vet at nivået er uforenelig med arbeidslivsdeltakelse, er det noe som skurrer. Bit merke i at det finnes en rekke unntak fra det pinlig lave kravet om karakteren 2 i norsk eller samfunnskunnskap. Sistnevnte kan gjennomføres på eksempelvis urdu eller arabisk.
Departementet understreker at det fortsatt vil gjelde krav om at utlendingen ved avsluttende prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig og består den avsluttende prøven i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår (utl. § 62 første ledd bokstav d og e). Kravene gjelder bare dersom utlendingen har plikt til å avlegge prøvene (integreringsloven § 37). Etter departementets syn vil dette sikre at utlendinger har tilstrekkelige kunnskaper i norsk og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet før det gis varig opphold i Norge.
De «tilstrekkelige kunnskapene» er i realiteten fullstendig utilstrekkelige, og det er med viten og vilje om fortsatt manglende integrering og fortsatt utenforskap disse endringene sendes på høring.
Det er å gå baklengs inn i fremtiden, pakket inn i retorikk som minner om en nittitallsreklame. Å kalle dette effektivitet vitner om at karakteren 2 fra grunnskolen virkelig er tatt på alvor.