#Jonas Gahr Støre

Regjeringen kunngjorde 24. april at de formaliserer diplomatiske forbindelser med Palestina. Den nyutnevnte palestinske ambassadøren til Norge, Marie Sedin, overrakte sine akkrediteringsbrev til Kong Harald under en seremoni på slottet. Ambassadør Sedin var PLO-leder Yassir Arafats protokollfører fra 1997 til Arafat døde i 2004. Ambassadeåpningen, mens israelske gisler fremdeles sitter i tunneler på Gaza, formaliserer Norges rolle i Midtøsten fra å være en meklende part til å være aktive motstandere av Israel. 

Det ble oppstyr da professor Benedikte Moltumyr Høgberg tok til Facebook og klarte å forhindre stortingsflertall for å endre sivilbeskyttelsesloven. Men det er for tidlig å puste ut - tvert om er det all grunn til å tro at loven blir vedtatt. Det blir den ved å tilpasse den anbefalingene fra NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter. LOs tankesmie Agendas rådgiver delte noen ideer om det på Facebook, og det er all grunn til å holde politikere som Jonas Gahr Støre med flere i tømme. De autoritære vyene er fullt synlige.

Stortinget er i ferd med å vedta en lov som gir regjeringen, både den sittende og fremtidige, ekstraordinære fullmakter til seg selv - til å frata borgere alle rettigheter. "Regjeringen får altså en lovgivningsmyndighet som står over Stortingets egne lover i spørsmål som gjelder den voksne sivilbefolkningen", forklarer professor Benedikte Moltumyr Høgberg. De historiske parallellene er ropende tydelige, det er autoritært og i realiteten et statskupp begått fra innsiden. Det har vært varslet i lang tid hva som er i ferd med å settes i bevegelse: Det er drømmen om en FN-ledet verdensorden. Intet mindre.

Norges støtte til FN som den viktigste organisasjonen for en rettferdig verdensorden holdes høyt av sittende regjering. - Det viktigste vi har, het det fra finansminister Jens Stoltenberg i intervju med NRK tirsdag morgen. Parallelt er det valgt inn ny ledelse i FNs Kommisjon for kvinners rettigheter, organet dedikert til fremme av kjønnslikestilling og kvinners makt, og med rolle å overvåke fremgang, identifisere utfordringer og gi policy-anbefalinger. Valget falt på Qatar, landet der kvinner må ha tillatelse fra en mannlig formynder for aktiviteter som reise, ekteskap og til og med deltakelse i internasjonale møter. Hvordan kan dette være det viktigste vi har? 

Tidligere samferdselsminister, USA-ekspert og rådgiver Ketil Solvik-Olsen (Frp,) løfter en viktig problemstilling når han kommenterer statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) uttalelser fra Brussel. Til tross for at Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har forsikret at det er "krystallklart" at Norge ikke havner i skvis ved en eventuell tollkrig, fortsetter Støre å selge inn usikkerhet. I dagens Politisk Kvarter på NRK fortsatte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) det Støre startet. Det er en smart strategi, for når et styrende parti fremstiller seg som beskytteren mot en trussel, skaper det en følelse av avhengighet hos velgerne, men ærlig er det altså ikke. 

Arbeiderpartiet vil gi statsminister Jonas Gahr Støre et nytt slagord før valgkampen setter i gang for fullt, og det gjennomharselerte slagordet «Nå er det vanlige folks tur» skal skrotes, ifølge Dagens Næringsliv. De nye slagordalternativene er tilsynelatende klekket ut av mennesker med sans for ønskedrømmer. «Trygg styring» og «Trygghet for morgendagen og tro på fremtiden» er blant alternativene. 

Hvilke ledere er dere? Er dere virkelig torturistenes forsvarere? Er det disse dere skal tvinge oss som folk til indirekte å støtte? Samme dag som Yarden Bibas begraver sine to små sønner og sin kone, har du Støre samtaler full av forståelse - i Rabita-moskeen?

Shiri Bibas og hennes to små sønner ble gravlagt i samme kiste i går. Kfir var bare ni måneder gammel, Ariel fire år – uskyldige liv som ble kvalt til døde. Begravelsen var et stille skrik av smerte, et vitnesbyrd om en families ødelagte fremtid og en nasjons ufattelige tap. Samtidig, tusenvis av kilometer unna, valgte Norges statsminister Jonas Gahr Støre å tilbringe dagen i Rabitamoskeen, omgitt av dialog og stearinlys, for å snakke om palestinsk lidelse. Han løftet frem palestinske fanger i israelske fengsler og kalte dem "gisler" – et ord som vrenger virkeligheten og setter likhetstegn mellom terrorofre og dem som er arrestert for vold og trusler mot sivile.

De første tre løslatte israelske gislene ble holdt fanget i FNs "humanitære soner" på Gaza, der FN-organet UNRWA har ansvaret. Gisler skal også ha blitt holdt fanget av Hamas i Kamal Adwan Sykehuset. USA under Trump har stoppet økonomiske overføringer til UNRWA, det samme har vårt nærmeste naboland Sverige. Hvorfor skal Norge opprettholde støtten til det terrortilknyttede FN-organet? 

"Denne kvelden gir vi kampanjen Apartheidfrie soner (AFS) en skikkelig boost" heter på Palestinakomiteen i Oslos nettsider når de inviterer til "årets første Palkveld" den 30. januar. Komiteen vil jobbe for BDS - boikott, deinvesteringer og sanksjoner mot alle israelske varer og tjenester og vil målrette blant annet kafeer, enkeltpersonforetak og småbedrifter, opplyser de. Noen mer motbydelig referanse til nazistenes rop om judenfrei skal vanskelig finnes. 

Ofre i tusentall, detaljer så groteske at de er vanskelige å ta innover seg, de ressurssvake jentene som aldri fikk noe #metoo-øyeblikk og en statsminister som ikke ønsker noen ny granskning. Dette er noen av elementene i groomingskandalen som nok en gang ryster Storbritannia, etter en rekke utspill fra Trumps støttespiller Elon Musk. Det hele kan ende med at statsminister Keir Starmer (Labour) må gå.

Timingen for å lufte Musk-advarsler kunne neppe vært dårligere for Jonas Gahr Støres (Ap) del. Det vil komme en forutsigbar rekyl.

Av og til overgår virkeligheten fantasien. Som når en ung mann blir nektet å kjøpe pølse fordi han er jøde. Dette skjedde faktisk nyttårsaften på Narvesen i Bergen. Og det ble filmet.

Regjeringens liste over ulike forbud som skal gjøre russetiden "trygg og inkluderende" vipper over i det glade vannvidd. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er sendt ut for å forsvare det absurde ønsket om å forby "ekskluderende gruppetøy" i skoletiden, der skolens ansatte tilsynelatende skal opptre som klespoliti overfor folk over myndighetsalder iført selvvalgt hettegenser. Lykke til, får man vel si. 

Jonas Gahr Støre og nesten hele resten av regjeringen la fredag frem en ny handlingsplan mot såkalt "muslimfiendtlighet". Når man lytter til pressekonferansen der også kulturminister Lubna Jafferey holdt et "flammende" innlegg, skulle man tro hat mot muslimer er en nasjonal sykdom. Samtidig skulle man tro at islam var fredens religion og ikke har skapt noen friksjoner i landet vårt.

Ap synes å råtne på rot i et slags kollektivt kollaps. Partiet skylder på alt og alle andre for krisen partiet står i. Men den upopulære Jonas Gahr Støre har ikke tenkt å gi fra seg makten frivillig. Vil indre stridigheter i motgangens parti velte ham?

Sannheten er like smertefull som katastrofal. Som samfunn har Norge valgt islam. Dermed har vi fravalgt den mest vellykkede religiøse minoriteten i landet vårt: jødene. Det åpne jødiske livet er på rask vei til å bli historie. Denne tragedien kan vi ikke minst takke utenriksminister Espen Barth Eide for. Samt alle forutgående regjeringer som aktivt importerte det utvidede Midtøsten. Ingen av dem er uskyldige.

"Statsminister Jonas Gahr Støre utarbeider en ny sikkerhetsstrategi for å møte ulike trusler mot Norge, inkludert spionasje og cyberangrep" meldte Aftenposten lørdag. Støre sier at ansvaret for å bistå ham i sikkerhetspolitikken i dag er i hans politiske stab og i embetsverket på SMK. - Dette er faktisk skummelt, fastslår veteran fra etterretningstjenesten.

Israel vil sette en stopper for aktivitetene til UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger, og begrunnelsen er tydelig: Sammenvevingen med terrororganisasjonen Hamas er påviselig. – Det ville være en direkte katastrofe for utsatte palestinere, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK om konsekvensene av de israelske lovforslagene, men han unngår å si noe om FN-organets terrortilknytning. Å hvitvaske terror er en større katastrofe enn å forby den. 

Forekomsten av antisemittisme i de muslimske miljøene er kartlagt å være urovekkende høy, og moskelederne ble derfor innkalt til et møte med utlendings- og integreringsministeren samt kirkeministeren. Moskelederne nekter å stille opp, og med det bryter Dansk Muslimsk Union, en paraplyorganisasjon for de største muslimske organisasjonene i Danmark, dialog med den danske regjeringen. - Et signal med uoverskuelige konsekvenser, skriver Berlingskes politiske kommentator.

Overskriften er en påstand fra den amerikanske journalisten, forfatteren og faktasjekkeren Bill Adair. Men hvis du også synes det er vanskelig om å finne ut av hva som er løgner og hva som er fakta i den amerikanske valgkampen - som også kan overføres til norsk politikk - så blir du neppe særlig beroliget av Adairs konklusjon. For en oversett konsekvens av den intense polariseringen er at den får politikere og apparatet rundt til å lyve. Mye og hele tiden, ifølge Adair.

For noen dager siden publiserte Jonas Gahr Støre (Ap) en kronikk i VG som burde vekke betydelig oppmerksomhet. For her prøver Støre å innbille oss at etter tre år med hans regjering har Norge økonomisk og geografisk rettferdighet, trygghet i velferdsstaten og fremtidstro i hele landet.

Vi så det i helgen da statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk ut å hevdet at FrPs politikk og Sylvi Listhaug vil skape "svenske tilstander". Det vi så, er sentrumspartier som beveger seg mot høyre fordi de har mistet grepet om velgerne. Utvilsomt er det politiske landskapet i Europa i endring der en stadig mer høyredreining av politikk er blitt en normalitet, men hvor god er strategien med å dilte etter andre partier?

Markeringen av årsdagen for Hamas' terrorangrep mot Israel ble et ubehagelig innblikk i akademisk ordlegging, omskriving av reelle hendelser og en falsk balanse mellom jødehat og muslimhat. Det er ikke bare statsminister Jons Gahr Støre (Ap) som bør børste støv av Flemming Roses bok "Taushetens tyranni", det samme bør Høyre-leder Erna Solberg. Tausheten fra dem som har lovet å "aldri tie, aldri glemme" ga jødenes markering et svært ubehagelig skjær.