#Jan Guldahl

På senvinteren raste hijabdebatten i trønderhovedstadens avis Adresseavisen, etter at en ung kvinne i hijab stod frem og mente at hijaben var årsaken til at hun ikke fikk jobb. Sjefen ved Trondheim øyelegesenter Jan Guldahl, konsulterte egne ansatte, og konklusjonen var at hijab på ansatte på senteret ikke var velkommen. Da gikk startskuddet for et massivt mediekjør mot Guldahl, som nå har endt med at Adresseavisen er felt for slett presseetikk.

Sjefen for Trondheim Øyelegesenter, Jan Guldahl, får en voldsom støtte etter innlegget om hijab og verdikamp i Adressa i går. I kommentarfeltet er det unison applaus for Guldahl. Et signal meningseliten vil lytte til?

Verdikampen i Trondheim om hijab på ansatte er langt fra over. Det går svært galt når de edle prøver å bruke plagget for å fremme sin fortreffelige moral. Sist ut var en jurist i går, som blander inn lusekofte, langrenn, fårikål, fargefjernsyn og brunost i verdidebatten. De fleste tenker kanskje: Er dette mulig? Vi skriver tross alt 2014. Å, jo da. Det er verre enn som så.

Øyelege Jan Guldahl har utfordret Orkla: hvorfor vil dere ikke innlede et sponsorsamarbeid med meg? Handler det om en hijab og redsel for å bli svertet av media? Men den gang ei: Orkla våger ikke svare åpent og ærlig.

Verdidramaet i trønderfotballen ruller videre. Fotballklubben Orkla tok kontakt med øyelege Jan Guldahl for å få en hånd ned i pengebingen hans. Da Guldahl gikk ut med budskap om at hijab ikke aksepteres på hans ansatte ved Trondheim Øyelegesenter, ble det taust fra styret i Orkla, det vil si at klubben takket nei til et antakelig sekssifret sponsorbeløp. Hvorfor halen forsvant mellom beina, nei, det vil ikke Orklas styre si ett ord om.

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.

Øyelege Jan Guldahl i Trondheim har havnet i samme båt som milliardær Olav Thon. Begge har de uttalt seg kritisk til innvandringspolitikken og begge har de gitt støtte til Fremskrittspartiet (FrP). Da er media behjelpelig med kollektiv straff.

Å si at man motstander av hva hijaben står for er, selv i 2014, tabu og man kan bli beskyldt for det ene og andre. Sier man derimot at hijab er flott, vitner det om (religiøs) raushet og alt annet godt. Om dette skyldes uvitenhet, intellektuell latskap, dumskap, misforstått toleranse eller verdigrunnlag på villspor, vites ikke. Øyelege Jan Guldahl, som selv har havnet i stormen, etterlyser en faktabasert debatt.

Når en Stortingspolitiker mener det er ”et slag i trynet på likestillingskampen” at en arbeidsgiver takker nei til at ansatte demonstrerer totalitær ideologi, en ideologi der kvinner er underkastet mannens vilje på alle livets nivå, ja, da må man kunne spørre seg hvilke enorme verdiutfordringer Norge kan stå overfor i årene som kommer. Hijaben ”omskrives” og tvinges på oss.

I dagens Norge finnes det ingen symbol med en sterkere ideologisk kraft eller større utbredelse, enn sløret på muslimske jenter og kvinner. Dette har gått huse fordi fotballklubben Ranheim i Trondheim. Der avvises sekssifret sponsorbeløp av hensyn til ”raushet” overfor hijab i arbeidslivet. Å si nei til hijab er ”uforenelig” med klubbens ”verdigrunnlag”. Det synes åpenbart at klubben ikke selv ser at de river verdigrunnlaget av gressmatta.