#demonstrasjoner

Endel journalister har nå våknet og gir klar beskjed om at den politiske venstresiden stiller seg skulder ved skulder med tyrkisk og arabisk import av jødehat i Europa. Varslene burde vekke hele det norske medielandskapet, for det handler ikke minst om at Midtøstens vold og konflikter slår dypere og dypere røtter her.

Professoren i Frankrike nekter å sidestille "islamofobi" med høyreekstremisme og antisemittisme, en sammenstilling han kaller et "absurd bedrag", og blir dermed beskyldt for å være nettopp høyreekstrem og "islamofob". Selv kollegene ved eget universitet bøyer hodet i taushet.

Etter at strengere tiltak er innført i typiske avreiseland med kurs for Europa, har reiseruten endret seg. Nå prøver tusenvis å komme seg til Europa via Kanariøyene. Nylig kom 2.000 nye migranter på en helg.

Både i Berlin og København har det vært demonstrasjoner mot "kritikk av islam" - men det utvises ingen solidaritet med ofrene for terroren i Frankrike. Tvert om, som en i København sier: – Hvorfor skal vi tvinges til å ta avstand fra det?

Satiremagasinet Charlie Hebdo løfter igjen fanen: etter at Tyrkias president Recep Erdogan har gått mentalt i strupen på Frankrikes president Emmanuel Macron, «svarer» de med en karikatur av Erdogan på forsiden.

Mens demonstrasjonene raser i Norge og verden grunnet drap begått av politi i USA, er det svært gode grunner til å ta et par skritt tilbake og reflektere rundt hva som faktisk skjer og hva som er fakta på bakken.

Demonstrasjonene i Frankrike fortsetter. "De Gule Vestene" mobiliserer tusenvis av demonstranter, som nå retter mer og mer av sinnet mot journalister. President Macron vil nå prøve "dialog".

Nok en gang tar en muslim til orde for blasfemilov i Norge, denne gang av Qasim Ali. Men hvilke verdier er det Ali står for? Kommer han fra selskapet med andre mer eller mindre kjente islamister? Og ligger det nok en gang indirekte trusler om får vi det ikke som "vi" vil, så blir det bråk.

Etter hendelsene i Chemnitz i Tyskland har nyhetsbildet gitt oss inntrykk av at et nytt nazi-Tyskland er på trappene. Dette bildet har mediene og forbundskansler Angela Merkel vært med å skape. Men nå pågår en opphetet debatt om hva som egentlig skjedde: Var det klappjakt på innvandrere? Hvor mange høyreekstreme var tilstede? Ble "vanlige folk" slått i hartkorn med ekstremister, og dermed sviktet av landets ledelse?

Du kan tirre tyskerne lenge, men når de sprekker så sprekker de. Spørsmålet nå er om forbundskansler Angela Merkels politikk skader landet mer enn det tjener det. Demonstrasjonene i Chemnitz kan være et kraftig forvarsel.

Alt gikk galt da en kvinne i Fittja ble voldtatt på groveste vis av inntil 20 menn. Skandalen ryster langt inn i margen, og man undrer seg: Har svensk politi kapitulert overfor voldtekter?

I dag er det protestert kraftig og bredt i Tsjetsjenia mot karikaturene til Charlie Hebdo. 800 000 tok til gatene. I Pakistan skjer det samme, der blant annet franske flagg og figurer som portrettere politikere brennes. Også i Teheran har massene begynt å bevege seg utenfor den franske ambassaden. Det ligger an til at dette vil spre seg.

Det går en folkelig protestbølge over Tyskland mot spredningen av sharia i Bundesrepublikken. Som vanlig står de uansvarlige på venstresiden på den motsatte blokken av folket: der hevdes det at motstanderne av islamiseringen er nynazister (hørt den før?), og at det er myte at det skulle foregå noen som helst form for islamisering i den multikulturelle landsbyen. Også den politiske eliten snur ryggen til folkets bekymring.

De sekteriske gatekampene vi har vitnet i Tyskland, som har IS’ fremferd som bakteppe, vekker oppmerksomhet internasjonalt. Politiet sier at dette er noe av det verste brutalitetsnivået i tyske gater som de noensinne har opplevd, og frykter nye sammenstøt. Noen analytikere mener at ekstreme grupper bevisst utnytter situasjonen i Syra og Irak for å skape uro i Europas gater.