Ingen i Khan Younis var i tvil om hva som ventet dem hvis de ikke fulgte ordren fra det israelske militæret, men mens innbyggere i all hast samlet familiene og sine antakelige sparsomme eiendeler for å flykte nok en gang, denne gangen mot et lite landområde vest, som det israelske militæret har utpekt som en såkalt «humanitær sone», så tok noen til gatene i protest, melder Berlingske.
Protestene var imidlertid ikke rettet mot Israel, men mot Hamas. Altså dem som ellers hevder å «forsvare palestinernes liv og ære» – som får troverdighet hos mange europeiske politiske ledere.
«Å, Hamas. Dere er en gjeng med tapere. Folk i Gaza vil ikke dø», var ropene, ifølge en video delt på X av den palestinske menneskerettighetsaktivisten Ihab Hassan.
Vårt folk vet nøyaktig hvem Hamas er – en dødskult som ikke ser noe problem med å ofre alle palestinere bare for å beholde makten.
«Det er ikke jødenes feil. Det er Hamas sin feil», som en familiefar uttrykte det, og la til: «De drittsekkene.»
Spesielt én Hamas-leder var gjenstand for forsamlingens hat, da det runget: «Abu Zuhri, du er avskum».
Sami Abu Zuhri
Sami Abu Zuhri, talsmann for Hamas, har over flere år gjort seg bemerket. Tilbake til 2009 fortalte vi at Abu Zuhri ga beskjed om at Hamas avviste ethvert forsøk på å bygge broer over det Hamas omtalte som «den psykologiske avgrunnen mellom Israel og palestinerne». Dette var med direkte henvisning til at FN, som da drev over 200 skoler på Gaza, hadde foreslått at 2.verdenskrigs jødeutryddelse skulle bli obligatorisk pensum. Protestene førte til at FN droppet ideen, som ble beskyldt som «politiske hensyn og frykt».
Sinnet mot Abu Zuhri – som selv lever i eksil – skyldes hans vanvittige påstand i et intervju, som ble tatt opp i mars med en libysk TV-stasjon, at 50.000 døde palestinere, som er dødstallene Hamas operer med, er en pris Hamas er villig til å betale «for den hellige krigen mot Israel». Han sammenlignet dødstallene med de som «profeten Muhammed utkjempet på vegne av troen». Ja, fredens religion viser stadig vekk sitt sanne jeg.
Det er til å bli kvalm av, men det blir verre:
For ifølge Hamas’ talsmann kan jo «martyrene» som døde for «fedrelandet og islam» erstattes – på samme måte som ødelagte husene kan gjenoppbygges.
«Våre kvinners livmor vil føde mange ganger flere», var hans ikke spesielt humane budskap. Ja, faktisk har kvinner i Gaza allerede født over 50.000 barn under krigen, hevdet Abu Zuhri.
Det må en kunne si er usedvanlig godt gjort, da Gaza, ifølge SNL, dekker et område på 360 kvadratkilometer (omtrent like stort som Mjøsa) og er 40 kilometer langt. Området har rundt 2,4 millioner innbyggere (estimat, 2022, hvorav rundt 1,7 millioner er registrert som flyktninger av FN). Det er litt vanskelig å få oversikt over aldersfordelingen av befolkningen, men de fleste synes å være enige om at mange er unge, kanskje rundt 50 prosent er under 14 år. Så er det nok en del gamle, altså kvinner som ikke lenger er fertile. Legg så til at halvparten av befolkningen er menn. Da står vi altså igjen med noen svært «effektive fødemaskiner», og det i et land i krig og der helsesystemet ikke fungerer.
Det står ikke til troende, for om disse fødselstallene er noe i nærheten av fakta, så må det tilsi at dødstallene Hamas opererer med er fullstendig feil. Men så vet vi jo at tall ikke er Hamas’ «sterkeste side». Selv om en del, ikke minst vår Ap-regjering og mediene, velger å tro på deres mildt sagt selektive bruk av tall.
Abu Zuhri mente også at ingen har «dødd forgjeves». For nå er Israel blitt hatet verden over, ja selv ved de beste amerikanske universitetene, var Hamas’ talsmenn lykkelige budskap. Dessuten; folk har begynt å konvertere til islam i massevis både i Europa og USA, ifølge Abu Zuhri. Med andre ord rykker Hamas og Det muslimske brorskapets drøm stadig nærmere.
I en slik tolkning – eller beregning – fra Hamas, er de 50.000 døde palestinerne å anse som en god investering. Men demonstrantene i Khan Younis mandag ettermiddag hadde ikke noe ønske om å gjøre familiene sine til kanonføde i tjeneste for «en høyere sak».
«Barna våre har rett til å leve!», ropte de.
Hatet Hamas uttrykker overfor Israel og jødene er mildt sagt grenseløst, i ordets rette forstand, da «Free Palestine» ikke handler om å få slutt på krigen og sikre det palestinske folk fred og verdighet, men å få utslettet Israel. Hamas bryr seg ikke om det palestinske folkets lidelser og tap, de gjør hva de kan – med verdens oppmerksomhet – for å fokusere på hvor grusomt de (altså palestinere) blir behandlet, ved å hevde at Israel kjemper mot sivile og dreper barn som en slags hobby.
Så er selvsagt ikke Israels regjering noen elever på en søndagsskole. Det finnes helt klart nok av dem i Israel som hater Hamas og dets like på akkurat samme måte som de selv blir hatet, men når selv deler av den palestinske befolkningen reiser seg mot Hamas bør vi kanskje lytte?
For både Israel og Hamas møter økende motstand fra sin egen befolkning mot krigen. I Israel – som er et demokrati – blir motstanden tydeligst. Meningsmålinger, massive protester mot krigen og motvilje mot å tjenestegjøre som reservist, viser at stadig flere har mistet troen på krigen og politikerne som leder den. Men i Gaza, som ligger et sted mellom en kaotisk krigssone og en islamistisk politistat, hvor det å kritisere makthaverne, det vil si Hamas, kan føre til voldelige represalier, er det vanskeligere å vurdere den offentlige stemningen.
Det er som Berlingske sier: At palestinere tør å gå ut i gatene og protestere mot Hamas, selv når israelske stridsvogner er på vei, er et tegn på at befolkningen har fått nok.
Når får Europa nok? Eller er det bare å løpe for livet?
(Illustrasjon laget med Grok)