#antirasister

Hva det personlige oppgjøret fra venstrefløyens eliterepresentanter vil føre til i Sverige, er ikke godt å si. Men det er nytt i et land som på relativt kort tid har brakt seg selv inn i en sosial og nasjonal ulykke.

Nettverkene som i årevis har forgrepet seg massivt på jentebarn i Storbritannia, har bakgrunn fra landets muslimske miljøer. Nå stiller etterforskerne det tabubelagte spørsmålet: hva slags kultur kommer disse mennene fra?

Med gråt og lovord om samhold og kjærlighet øser de selverklærte antirasistene av sitt hat. Beskyldningene kommer tett som hagl: polarisering, splittelse, sjikane, rasisme.

Forfatter Linn Stalsberg har i sommer reist rundt i Asia og kjent på hvitheten sin. Hvorfor er en angivelig antirasist så voldsomt opptatt av rase og hudfarge?

Det liberale demokrati og dets institusjoner ryster i sine grunnvoller som følge av sinte velgeres "opprør" mot etablerte politiske partier, eliter og ekspertise. En lang rekke internasjonalt anerkjente kommentatorer og filosofer peker på hvilken rolle særlig venstresidens identitetspolitikk har spilt for den utvilklingen vi ser. Fenomenet er på full fremmarsj her hjemme også, og Simon Jenkins, Richard Rorty, Arthur Schlesinger, Jonathan Haidt, Christopher Caldwell, Carol Swain, David Marcus og Mark Lilla er blant dem som leverer gode argumenter for hvorfor det er en ekstraordinært dårlig idè å gi den angivelig antirasistiske identitetspolitikken innpass.

De åtte tiltalte lederne for den antirasistiske organisasjonen SOS Rasisme ble alle dømt og ilagt fengselsstraff for omfattende bedragerier av støttesystemer til frivillige organisasjoner og kursvirksomhet. Sakens vellykkede utfall skyldes i stor grad Elisabeth Sjølie, Einar Hammer og Helge K. Bøe - og senere Dagbladets Eiliv Frich Flydal - som påbegynte det møysommelige arbeidet med å avdekke den antirasistiske svindelvirksomheten få andre våget å ta tak i.

Identitetsvenstres reaksjonære, rasistiske tankegods sprer seg som ugress i USA og Europa, og har så smått meldt sin ankomst i Norge også. Den importen bør kveles i fødselen.

Tyskland vil innføre ny lov med sikte på å komme gruppeovergrep til livs og svensk politi får kjeft for å si det som allerede er fastslått i en offisiell politirapport, mens avisene skriver om ofre for gruppebaserte seksuelle overgrep som tier eller lyver i frykt for å bli utpekt som rasister eller for å bidra til stigmatisering. Det er ingen tvil om at Tjomlid-effekten har store negative konsekvenser for den tilvandrede atferdens unge ofre.

For den neste generasjonen jøder i Frankrike kan det å beholde den jødiske identiteten utad bli umulig. Økende islamisering og antatte konsekvenser av IS-krigen ligger til grunn for at dobbelt så mange jøder forlater Frankrike i år som i fjor. At man eksempelvis i en alder av 76 år, som legen Maurice Rapovich, tar valget om å forlate hjemlandet sitt og flytte til et annet kontinent, er ganske dramatisk.

1 400 barn seksuelt misbrukt på det groveste år etter år og ansvarlige i barnevern og politi som snudde ryggen til. Hvorfor? Frykten for ordet som stempler djevelen – rasist. Man undrer seg: tar den organiserte antirasistiske industrien innover seg hvilke ekstreme skadevirkninger deres trakassering har påført samfunnets svakeste? Nina Hjerpset-Østlie har sett nærmere på hendelsen i den britiske byen Rotherham.

-