Vi har hørt om de fire kandidatene til dagens iranske presidentvalg, men kun litt om de 46 millioner velgerne, skriver danske Weekendavisen. Gjennom journalisten Karin Bo Bergquist bok om revolusjonens barn, får vi litt kunnskap om hva som rører seg blant de unge velgerne.

Som Norge, har Danmark inngått en returavtale med Irak for avviste asylsøkere. Men nå sier Irak at de ikke vil ta imot avviste asylsøkere fra Danmark, hvis ikke disse kommer frivillig hjem. Det betyr i realiteten at avtalen er uten betydning, for det har aldri vært noen hinder for at irakiske asylsøkeres frivillige retur.

Kjønnslemlestelse er på dagsordenen i disse tider. Det skulle bare mangle. Men en verre politisk slalåmkjøring og handlingslammelse knyttet til bestialske overgrep finnes vel knapt i norsk samtid. Debatten kommer knapt videre. Som når det nok en gang sies at å straffe foreldre for å ha skjært i et barns underliv er et nytt overgrep mot barnet (!). Den logiske konsekvensen må jo da bli at foreldre som mishandler barna sine, fysisk eller seksuelt, heller ikke må straffes. Er det hudfarge det hele koker ned til igjen, når slike påstander fremmes? At vi tross ”mangfoldsår og alle flerkulturelle festtaler”, fremdeles ikke evner å være fargeblinde overfor Norges barn?

En mistanke om en slående imam måtte til for at Dagsavisen skulle innrømme at dialog neppe er det eneste saliggjørende virkemiddelet i integreringen. I lederen tar de dertil til orde for at når det gjelder fysisk avstraffelse av barn så gjelder bare ”én kultur” – hvilket vanskelig kan tolkes som annet enn at her er det ikke noe å diskutere.

SSB publiserte i dag en ny framskrivning av første- og andregenerasjon innvandrere i Norge. I følge høyalternativet, som fortsatt er vesentlig lavere enn dagens vekst i innvandrerbefolkningen, vil det være om lag 2,6 millioner personer med innvandrerbakgrunn i Norge i år 2060. Blant disse vil om lag 1,7 millioner ha bakgrunn fra ikke-vestlige land (Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU), mens 900 000 vil ha bakgrunn fra vestlige land.

Rundt 20 norske kvinner er de siste årene blitt voldtatt på ferie i Tyrkia. Den norske ambassaden i Tyrkia advarer nå kvinnelige turister. Advarselen inneholder derimot en åpenhjertig innrømmelse, da det heter at i Tyrkia ”er en annen kultur”.

I januar i år anmeldte HRS en 43 år gammel somalisk far for medvirkning til kjønnslemlestelse av datteren på rundt 10 år, samt en rekke andre alvorlige forhold. Politiet i Hønefoss har nå frafalt siktelsen for kjønnslemlestelse etter hva politiet selv karakteriserer som ”grundig etterforskning”. Vi er dessverre ikke overbevist om at hver stein er snudd i saken. Men den store synderen i saken er uansett Regjeringen.

Venstres Abid Q. Raja skyr ingen midler for å prøve å sikre seg en plass på Stortinget. Siste dager: På søndag skapte han overskrifter av et såkalt dialogmøte med blant annet en terrorsiktet imam, der Raja hevder at imamer er et viktig virkemiddel i bekjempelsen av vold. På mandag skapte han overskrifter med å foreslå at imamer burde bli statsansatt. På tirsdag ble det kjent at en imam i Drammen er siktet for voldsutøvelse mot barn på koranskole, og vips var Raja på forsiden igjen; også han var blitt slått som koranskoleelev. Er det ikke noe som skurrer her? Raja er en løs kanon på dekk, til medias store fryd, og til skade for integreringsarbeidet.

Det har gått opp for Regjeringen at dagens norske asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere må endres radikalt. Barn fra ressurssterke familier smugles til Norge for å jobbe og sende penger tilbake til familien, sier statsråd Dag Terje Andersen. I tillegg har mange familier en forhåpning om å utnytte barnet for selv å få visum til Norge. Regjeringen vil også sette foten ned for ID-løse voksne asylsøkere. Det er med all tydelighet valgår, må man kunne slå fast.

Så var tallene på bordet for det de fleste av oss har hatt en mistanke om. Kontantstøtten er først og fremst er verktøy for innvandrermødre til å ikke ha barna i barnehage og til selv å ikke være på arbeidsmarkedet. Åtte av ti toåringer som mottar kontantstøtte i Oslo, er barn med innvandrerbakgrunn. Barne- og likestillingsminster Anniken Huitfeldt (Ap) vil fjerne ordningen.

Det burde neppe være noen hemmelighet at barn på koranskoler risikerer fysisk avstraffelse, men derfra til å kunne diskutere det, er veien kronglete. Moskeer og koranskoler er en lukket arena, dertil med interne regler og praksiser som kan ligge langt fra de verdier som vi langt på vei har vært enige om i Norge. Mangelen på innsyn medfører også til at imamer og andre religiøse ledere kan nekte eksempelvis for fysisk avstraffelse av barn, mens barn og foreldre vil tie i frykt for represalier. Vel så begredelig er det at talspersoner for muslimske menigheter ikke har grepet fatt i dette, men når praksisen likevel avdekkes, ja, det er det ingen grenser for hvor sterke motstanderne de er av fysisk avstraffelse.

Sverige ligger ned hva gjelder den økende voldsbruken mot kvinner. Ikke bare har de én uløst voldtekt om dagen, og har hatt det i de siste ti år, det er til og med såkalte ”utenomhus” voldtekt. Så var det å forklare de stygge tallene, eller rettere sagt: bortforklare dem.

Norges utdanningsminister er blitt tildelt den tendensiøse tittelen kunnskapsminister. Men er det noe kunnskapsministeren mangler i forhold til den (”nye”) norske skolen, så er det nettopp kunnskap. Kunnskapsministeren kaller OECDs konkusjoner om at barn og unge med innvandrerbakgrunn gjør det dårligst i norsk skole, for ”dramatisk”. For den som er øverst ansvarlig for Norges utdanning burde ikke dette være dramatisk i det hele tatt, det burde vært knyttet til barnelærdom. SVs kunnskapsminister får kortslutning fordi det har noe med innvandrere å gjøre – ikke ulikt det SV får i de fleste slike saker. For barnelærdommen er at den type innvandring et land har, får konsekvenser.

Hvor mange norske jenter blir lemlestet? To, seks, ti, 20, 50, 100 i året? Ingen vet, men du verden så enige politikerne er: kjønnslemlestelse er en alvorlig forbrytelse og en prioritert oppgave. Prioriteringen sitter derimot langt inne, for enda har ingen saker om kjønnslemlestelse vært prøvd i noen norsk rettssal. Forklaringen er enkel; enten har ikke politiet kompetanse til å etterforske sakene grundig nok, eller så har de rett og slett ikke ressurser til å få etterforsket sakene i det hele tatt. Kan norske politikere godta denne situasjonen?

I dag legger justisminister Knut Storberget (Ap) fram det bebudede forslaget om lovendring når det gjelder foreldelsesfristen på kjønnslemlestelse. Endringen kan kanskje bidra til å få flere saker opp i retten, samtidig med at det kan ha en preventiv effekt. For foreldre kan ikke lenger være trygge på at bare de får lemlestingen utført, så går de etter all sannsynlighet fri.

Barnevernet sliter med å finne foster- og beredskapshjem for barn med innvandrerbakgrunn, for ”disse barna” regnes tydeligvis ikke av barnevernet som norske. - Det er viktig at disse barna for beholde familiens kultur, sier lederen for den regional fosterhjemstjeneste. Imamen (!) applauderer. Kanskje det hadde vært like greit å si det rett ut: muslimske barn må plasseres hos muslimer. Men mener barna dette er det viktigste?

Kommende søndag er det duket for nok et Abid Raja-møte i Litteraturhuset. Denne gangen er den terrormistenkte tidligere Taliban-helseministeren, som også er dømt for vold mot datteren, hovedattraksjonen. Den vel så ekstreme ”norske” imanen Zulqarnain Sakander Madni, som ønsker seg et Norge ala den arabiske halvøya på 600-tallet, er også invitert. Resten av debattpanelet er andre imamer i Norge. Og temaet? Jo, det er hvordan imamer og moskeer kan forebygge kriminalitet som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Trusler om æresdrap, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og hjemsendelse. Dette er de nye problemstillingene barnevernet i Stokke stadig oftere møter. Nå kaller de det en ”trend”. Men de erfarer nederlag i sak etter sak, og mener de må ha muslimsk bistand for å kunne hjelpe. Det er et knefall både overfor de hjelptrengende og norsk lov.

Dagsavisen har sammenlignet karakterer på avgangseksamen ved Osloskolene med lavest og høyest andel innvandrerelever. Tallenes tale er klar, det er derimot ikke forklaringene.

Vitnesbyrd på vitnesbyrd forteller om unge innvandrerkvinner på flukt. De er utstøtt av sin egen familie på grunn av at de ikke lenger holder ut et liv i ufrihet og vold. En ny dokumentar fra danske DR1 bekrefter at mekanismene er de samme; ”de beste piker” holder seg hjemme, blander seg ikke med dumme dansker – og holder seg langt unna det andre kjønn, serverer te og mat, forbereder seg til ekteskapet og morsrollen. Forberedelsen blir sjelden langvarig, mange av dem blir forlovet og gift i ung alder. Bryllupsnatten voldtas de, mange uvitende om hva som ventet dem, blant annet fordi de kan være fritatt fra seksualundervisning i skolen. Hjelpen fra samfunnet sitter derimot langt inne.

Innvandringen til Danmark fra ikke-vestlige land har steget kraftig, men etter et nytt mønster, viser en ny forskningsrapport. Innvandring gjennom ekteskap har stupt, samtidig med en voldsom økning av innvandring gjennom arbeid og studier. Unge med innvandrerbakgrunn gifter seg markant senere i dag, enn bare for noe få år tilbake. Til gjengjeld utdanner de seg mer, og integreringen har skutt fart. De gode resultatene tilskrives i høy grad 24-åreregelen og tilknytningskravet, tiltak som SV har torpedert i sin regjeringsperiode i Norge.

I stadig flere skoler i Oslo utgjør elever med innvandrerbakgrunn en majoritet, noe som bekymrer flere foreldre. De flytter derfor barna sine til andre skoler. Men hva som egentlig er problemet med innvandrertette skoler, det er en smule vanskelig å få tak i – for her er det tydeligvis noe som ikke må sies for tydelig.

Det ligner ikke på en repetisjonsøvelse. Det er en repetisjonsøvelse. Marte Michelets forsøk på karaktermord av forfatteren Bruce Bawer, er ingen stor overraskelse. Det er heller ingen overraskelse at Michelet prøver samme øvelse på Aftenpostens redaktør Knut Olav Åmås. Det overrasker heller ikke at Aftenposten på lederplass forsvarer sin ”egen mann” Åmås, mot Michelets vulgaritet, for så å gjenta Michelets øvelse: et forsøk på karaktermord av Bruce Bawer. Verken Aftenposten eller Dagbladet vil i kjølvannet av Bawers bok ”Surrender”, ta debatten om Europas sårbarhet, ikke minst de muslimske befolkningsgruppenes sårbarhet, overfor islamistiske krefter. Man tar heller mannen som bringer bekymringen til torgs. Det er altså formodentlig så mye mer behagelig.

Spørsmålet er blitt stilt av mange, og langt de fleste har ”respektert” svaret: Hun får ikke bade av religiøse grunner. Derfor får hun heller ikke ha gymnastikk, være med på klassefester eller på skoleturer – og slett ikke ta del i undervisning som omhandler sex og samliv. Dette skal ikke være tillatt, sier den svenske utdanningsministeren Björklund og likestillings- og integreringsminister Sabuni. Nå vil de endre loven.

Ofte når jeg skal skrive Dagbladet ender det opp med Dagbaldet, hvilket jeg ikke lenger tror er en tilfeldighet. Noe mer ball enn det som komme på trykk i den avisen, skal man faktisk lete lenge etter. Denne gangen er det politisk redaktør Marie Simonsen – ”feministen” som mener at helseundersøkelser av hele kroppen til jenter er en alvorlig inngripen i privatlivets fred. Ja, riktig: vi snakker om kjønnslemlestelse.