Den norskiranske feministen og forfatteren Lily Bandehy, tar et ramsalt oppgjør med Marte Michelet og Aud Talles behandling av Hege Storhaug den siste tiden. Michelet har definert Storhaug som ”ute”, mens i Klassekampen skriver Bandehy blant annet dette: ”Tiden for Hege Storhaug er aldri ute og hennes budskap er på topp, mens tiden for en nøytral stat med ytringsfrihet er truet.”

Etter at partiet De Konservative i Danmark fremmet forslag om forbud mot niqab og burka i det offentlige rommet, har debatten rast hos våre naboer. Regjeringen ble derfor usikker, og har nå satt ned et utvalg som skal vurdere om det er integreringsfremmende å dekke seg til. Dette får HRS sin skribent Britta Mogensen til å spørre: ”Hvordan nogen i dette land kan hævde, at dét at blive iklædt et helslørende telt, at være uden identitet, at fremtræde som et ikke-menneske, og at iføre sig et mobilt bur, der stænger alle andre ude, skulle være integrationsfremmende for kvinder, får mig til at spørge: Integreret i hvad, hvor, hvordan?

NRKs sending fra bønnemøte i Islamic Cultural Centre (ICC) føyer seg inn i rekken av eksempler på norsk naivisme og manipulasjoner fra mediehold. NRK vil motvirke "fordommer og rasisme". Statskanalen skal "gi muslimen et ansikt", sies det. ICC følger islamisten Mauwdudis ideologi. Mauwdudis ansikt er så uskjønt som det kan bli. NRK kan lure mange lenge, men ikke alle hele tiden, skriver Hege Storhaug i helgespalten Frispark.

Ett av de mest gjennomgripende arbeidsoppgaver i regjeringen er innvandring og integrering. Dagbladet hevder at sentrale politikere i regjeringspartiene vil ha et eget innvandringsdepartement (eller var det integreringsdepartement?), der nåværende statssekretær Libe Rieber-Mohn skal være en aktuell statsrådskandidat.

København har 83 integreringsprosjekter gående akkurat nå. Flere mener det kan betegnes som et integreringskaos. Brukerne klarer ikke å henge med, og dermed blir heller ikke tilbudene godt nok utnyttet. Derfor foreslås nå en samlet ”inngang”, en idé som flertallet av politikerne støtter opp om. Ideen er absolutt overførbar til Norge.

Landstedet Strømnes i Skiptvet er solgt rekordkjapt for 15,2 millioner kroner. Den gamle eieren forteller at ny eier er et medlem i Islamsk Råd Norge, og at landstedet visstnok skal brukes som et slags kurssted.

En tilleggsprotokoll til en FN-konvensjon får sjefsjurist i danske Cepos, Jacob Mchangama, til å slå fast at det er på tide med et oppgjør med ideen om menneskerettighetenes såkalte ”udelelighet”. Dette både for å rette fokuset mot de frihetsrettigheter som er avgjørende for frihet og velstand, og for å unngå at Komiteen etter eget forgodtbefinnende kan avgjøre en stats eventuelle Konvensjonsbrudd.

Hva skjer på bakrommene i Arbeiderpartiet i kjølvannet av suksessvalget? ”Orker” partiet fire nye år med kompromisser med Sosialistisk Venstreparti i de mest avgjørende spørsmålene for Norges fremtid, innvandringen og integreringen? Hva er beslutningsrommet i innvandrings- og integreringspolitikken?

Jeg tar sats og utfordrer janteloven. Påstanden min lyder slik: Det er ikke enkelt å være forut for sin tid, og antakelig særlig vanskelig er en slik posisjon innen et felt som er gjort så betent som innvandring og islam. Fra tid til annen opplever jeg meg som en ”skapdanske”. Etter å ha mottatt den første anmeldelsen av boken ”Rundlurt” fra nettopp Danmark, er jeg fastere i min tro enn noensinne. Hvorfor? Fordi boken oppleves som en deja vu for teolog Katrine Winkel Holm – med andre ord: Norge er kanskje på riktig vei.

I Sverige har skribenten Monica Gunne i Aftonbladet lyttet til lærer Maja Lundberg. Lundberg forteller at svenske skoler er i ferd med å la seg styre av hva som er haram (ikke tillatt, ifølge islam). Gunne sier at svenske skoler må sloss – mot ordet haram.

Siden begynnelsen av august har innvandrerungdom herjet i deler av Sverige. De brenner biler, kaster steiner, brannbomber , og hindrer brannfolk og politi å gjøre jobben sin. Folk er redde. De holder seg innendørs etter mørkets frembrudd. Nå først finner norsk media veien til Sverige. I går var NRK Dagsrevyen på besøk, der de møttes av følgende skrift på veggen ”Den som dreper politi, kommer til Paradis.”

”Vi har glemt å lytte til vår egen historie, og vi er på vei til å miste sansen for betydningen av å oppfatte oss selv som et folk med særlige verdier. Vi bør derfor diskutere verdikamp på en langt mer fundamental måte enn vi gjør i øyeblikket,” hevder Michael Böss i en kronikk i Berlingske.

Religionshistoriker og skribent Hanne Nabintu Herland tør der andre tier. Ikke bare tør hun, hun tar likegodt et ramsalt oppgjør med deler av medienes og andres holdninger: forhåndsdømming, maktmisbruk, bevisst feilinformasjon, frykten for å komme på kant med det politisk korrekte, likegyldigheten. Hun setter spikeren i kista ved å påpeke at et frihetsinnskrenkende konsensustyranni kan bli faktum – der få sier imot av frykt for å bli mobbet og isolert. Alt dette og mer til smeller Nabintu Herland til med i dagens Dagbladet, alt som et forsvar for Hege Storhaug og HRS etter Amal Adens anklager mot oss i sommer.

HRS har i årevis fokusert på problematikken med kjønnslemlestelse av norske jenter. Det politiske svaret har i hovedsak handlet om antall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, tar i sin siste bok, ”Rundlurt”, opp nettopp denne antallsfokusering, og hvordan politikere, forskere og media tilsynelatende virker fornøyd med at andelen lemlestinger er ”færre enn antatt”. Et slikt fokus kan vanskelig tolkes som noe annet enn en hentydning på at de som mener noe annet, overdriver. Vårt svar er: bevis det. Utfordringen er nemlig at det er like vanskelig å bevise at mange lemlestes, som at få lemlestes. Forskerne Inger-Lise Lien og Mona-Iren Hauge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, forklarer hvorfor i et innlegg i gårsdagens Aftenposten.

”Vi kommer ikke til å publisere annonser fra Sverigedemokratene.” Slik lyder det krystallklare budskapet fra svenske Aftonbladet. Med henvising til det fremmedfiendtlige FrPs vekst og Dansk Folkepartis intolerante grunnstamme, skal Aftonbladet forhindre at Sverigedemokratene gjennom annonser kan ”vekke folks følelser” for å komme inn i riksdagen.

Feilen fra SSB førte til flere rokkeringer i mandatfordelingen fra mandagens stortingsvalg. Hendelsen rammet flere personer, ikke minst trist for dem som trodde de faktisk var inne på Stortinget, for så å få kontrabeskjed. Men det kanskje mest oppsiktsvekkende med den ulykksalige feilen; den ble oppdaget av en hobbymatematiker Torarin Hals Bakke (20).

FN driver 221 skoler i Gaza, og hadde foreslått 2.verdenskrigs jødeutryddelse som obligatorisk pensum. Men etter massive protester, ikke minst fra Hamas, har FN droppet ideen. – Politiske hensyn og frykt, sier forsker, noe som slett ikke avvises fra FN-systemet.

Det er nok stortingsrepresentanter med innvandrerbakgrunn på Stortinget. Etter hvert kan de bli overrepresentert om vi ikke passer oss, sier valgforsker Frank Aarebrot – neppe uimotsagt.

Den amerikanske forfatteren Bruce Bawer, bosatt i Oslo, gjør stor suksess på sin foredragsturne i Canada. Til HRS forteller Bawer at han ble møtt med stående applaus i Ottawa på mandag, og suksessen har fortsatt i Toronto og Montreal, mens i kveld skal han holde tale om Europas utfordringer knyttet til islam i Ouebec. Bawer er aktuell med boken "Surrender. Appeasing Islam. Sacrificing Freedom.”

Byrådskandidat Mohamed Suleban for Socialdemokratiet i Århus sin karriere ble kort. Etter et døgn går Suleban fordi han opprettholder sin kritikk av Århus' borgermester, som for to år siden ”tillot seg” å ha et møte med Ayaan Hirsi Ali. Ifølge Suleban misbruker Hirsi Ali ytringsfriheten for å fremme islamofobi. Dermed erfarer vi nok en gang at islam skaper problemer heller enn integrering.

Dagen etter valget i Norge er det en interessant konferanse i Danmark, hvor innvandring og velferdsstaten står på agendaen. Vel så interessant er det at den norske offentligheten ikke hører noe fra denne konferansen, spesielt siden lederen av norske KIM, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, er en av deltakerne. Hva vil så KIM formidle til norske myndigheter?

Kan hijab erstatte kjønnslemlestelse som et uttrykk for jomfruelighet og dyd? Den som leser Aud Talle og Institutt for samfunnsforskning sine argumenter for at kjønnslemlestelse er på retur i Norge, kan vanskelig tro annet. Det politiske og karrieremessige spillet rundt kjønnslemlestelse pågår nå i Aftenpostens spalter.

Så var valget avgjort. Fire nye år med Ap, Sp og SV, som har flertall på Stortinget med 86 mandater, mot den borgelige blokken på 83 mandater. Forventet var fremgangen både for Ap og Høyre, og om ikke noen stor fremgang, så i alle fall befestningen av FrPs posisjon. Det eneste oppsiktsvekkende ved valget, om ikke overraskende, var Venstres fall og Lars Sponheims avgang som partileder. Samtidig kan valget vise en ny trend: småpartiene er på vei ut av norsk politikk. Men det interessante: Hva skjer nå?

Så var valget over, og nå skal regjeringskabalen legges. Vårt store spørsmål er om SV fortsetter i regjeringen. Da kan det bli fire tunge år og ytterligere skadeskyting av menneskerettigheter til nye kvinner og barn i Norge. HRS vil følge nøye med regjeringens prioritering av saker, og stå på for at våre hjertesaker bringes inn på den politiske beslutningsarena.

Stadig oftere ser vi at løgn, eller beskyldninger om løgn, blir brukt som virkemiddel for å oppnå eller frata noen makt. Nå blir også Aps stortingskandidat Hadia Tajik utsatt for en slik metode. I en løpeseddel-kampanje på urdu advares det mot å stemme slik at Tajik kan komme på Stortinget. Hun beskrives som den største trusselen mot islam og muslimer.