Stor skepsis mot minareter

Rita Karlsen, HRS

Undersøkelsen, med et utvalg på 1.003 personer, avdekker at det norske folk langt på vei synes å være i takt med det sveitsiske folk. Når hver tredje person i Norge er imot bygging av nye bønnetårn, er det nokså likt det som ble avdekket i meningsmålingene i Sveits (der 34 prosent sa de støttet et forbud). I Sveits var man da også nokså sikker på at folkeavstemningen ikke ville ende med noe flertall for minaritetsforbud, men som kjent stemte i underkant av 60 prosent (57,5) for et slikt forbud. I ettertid er det ”overraskende resultatet” blitt forklart med at folk hadde problemer med å være helt ærlige i en intervjusituasjon, mens ved stemmeurnene hadde de ingenting å frykte.

Meningsmålingen i Aftenposten.no, utført av Respons Analyse, avstedkommer en respons som er nokså lik den meningsmålingen som Klassekampen fikk utført for kort tid siden. Mens 31 prosent sier nei til flere bønnetårn i Aftenposten, sa 37 prosent det samme til Klassekampen. 44 prosent sier nei til forbud i begge meningsmålingene. 17 prosent sier til Aftenposten at de er usikre, men denne andelen lå på 19 prosent i Klassekampen.

I Aftenposten kommer det også frem at et forbud mot minariteter eller ikke, henger sammen med partitilhørighet. Flest av dem som ønsker forbud stemmer FrP, mens færrest stemmer Rødt (RV).

I tillegg til å ha spurt om forbud mot minareter eller ikke, har Aftenposten også spurt om hvorvidt man ønsker seg en folkeavstemning om spørsmålet eller ikke. 24 prosent sier de er positive til en folkeavstemning, mens 40 prosent er negative. 35 prosent har ingen oppfatning. Det er vel å anta at tallene henger sammen, da i den forstand at mange av de som sier nei til forbud også er negative til folkestemning. Men samtidig er det overraskende at det er flere som ønsker forbud (31 prosent) enn dem som ønsker folkeavstemning (24 prosent). Dette kan henge sammen med at det er liten tradisjon i Norge for å ta i bruk folkeavstemninger, mens Sveits gjør utstrakt bruk av folkeavstemninger.

Ahmadiyya-imamen Shahid Mahmood Kahloon og Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, sier begge til Aftenposten at de ikke tror at motstanden handler om minareter i seg selv. Kahloon forklarer det med nordmenns generelle skepsis til religion, mens Amundsen mener det er et ønske om å sette grenser for islam.

–Mange ser at islam tar mye plass i samfunnet. De ser at islam som religion utfordrer en del viktige prinsipper for samfunn i Europa som ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Bønnetårnene blir et symbol på islam som religion, sier Amundsen.

Han mener også at den tause majoriteten i Europa og Norge er i ferd med å reise seg fordi den ikke aksepterer den situasjonen som en feilslått integreringspolitikk har ført med seg. Ønsket om forbud mot minareter blir et symbol på det, ifølge Amundsen.

Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, mener meningsmålingen er ”skremmende”, men er glad for at flertallet er mot forbud og folkeavstemning:

–Men det er skremmende at såpass mange ønsker å ha spørsmål om så grunnleggende rettigheter opp til folkeavstemning.

Sultan forklarer resultatet fra Sveits med at mange av dem som ikke stemte i Sveits, ville vært imot et forbud, men de så ikke behovet for å gå ut og stemme. Slik sett greide ja-siden å mobilisere flere enn nei-siden. Han mener videre at propaganda skremmer folk:

–Jeg tror motstanden er uttrykk for bekymring for en usikker fremtid, man blir skremt av propaganda, sier Sultan.

Høyres nestleder i justiskomiteen, André Oktay Dahl, stiller seg skeptisk til ideen om at man skal forby alt man ikke liker.

–Hvis vi gjør som Sveits, hvis vi møter fundamentalistiske og reaksjonære krefter med forbud, gir vi dem større makt – på bekostning av moderate muslimer, som er medspillere for å bekjempe diktaturer og undertrykkelse, sier Dahl.

Jeg er noe usikker på om Dahl med dette mener at bønnetårn er uttrykk for ”fundamentalistiske og reaksjonære krefter”, men utsagnet vitner kanskje i seg selv om at dette er en debatt som bør være fullt mulig å ta i det offentlige rom. Og ifølge Aftenposten stiller Ahmadiyya-imamen Kahloon seg åpen for å kritisere religion, også islam, i ytringsfrihetens navn.

–Ja, det å si sin mening om islam er OK, men vi må respektere religioner, sier Kahloon.

Pressekontakt Fazal Ahmed Anas mener man må kunne diskutere uten å rakke ned på hverandre.

En av utfordringene med ikke ”å rakke ned på hverandre” er derimot å ikke tillegge andre motiver som man ikke har, hvilket går begge veier. Dette i seg selv viser at debatten bør komme, på redelig og saklig vis, nettopp for å gjøres kjent med de ulikes synspunkter. Men etter min erfaring blir ikke kritikk av islam møtt med særlig annet enn beskyldninger om islamofobi og fremmedfrykt, eller at man ikke sitter inne med aktuell ekspertise (som noen krever) for å kunne kritisere. Det kreves for øvrig ingen slik ”ekspertise” for å uttrykke seg fordelaktig om islam.