FNs rasismekomité vil ha straffeforfulgt danske politikere på dansk jord syv år etter at noen ganske skarpe uttalelser om somaliere og kjønnslemlestelse falt. FN definerer uttalelsene som rasistiske og dermed brudd på FNs konvensjon om rasediskriminering. Selv sier de to politikerne fra Dansk Folkeparti at de kun påpekte fakta; at det er helt vanlig med kjønnslemlestelseblant somaliere. Regjeringspartiet Venstre mener FN kan ha politiske motiv i saken.

Under sitt besøk i Tyskland for å motta pressepris, sier Kurt Westergaard at ”islam er reaksjonær”, og at sammenstøt mellom vestlig kultur og islam derfor var uunngåelig. Muhammed-karikaturen hans ble bare en katalysator. Han sa videre at ”i mine øyne kan man ikke sammenlikne islam med kristendommen. Det er ikke en behagelig religion”. Westergaard slo også fast følgende: ”Kanskje de vil forsøke å drepe meg, og kanskje lykkes de med det. Men tegningene kan de ikke slå i hjel.”

En marginal predikant vil brenne Koranen på niårsdagen for angrepet på Tvillingtårnene, og i stedet for å ignorere tullingen og konsentrere seg om finanskrisen og krigen i Afghanistan, løper det amerikanske lederskapet vettskremt rundt fra det ene studioet til det andre og oppfordrer Terry Jones til å avblåse den tillyste ”aksjonen”, samtidig som mediene gir predikanten mer oppmerksomhet enn han antakelig hadde drømt om. Den egentlige historien er imidlertid ikke at Jones vil brenne noen Koranbøker, og at dette er mot ”USAs verdier”. Historien handler om hva som har skjedd med den vestlige sivilisasjonen etter at Tvillingtårnene for ni år siden ble lagt i ruiner av terrorister. Det handler ganske enkelt om at frykten styrer oss. Det er rett og slett obskønt at nå som vi står foran minnedagen for 2 977 ofre for jihadister, så skjelver Obama og co med tanken på at en klovn i Florida vil fornærme den muslimske verden, skriver Bruce Bawer.

As we approach the ninth anniversary of the day on which jihadists murdered 2,977 people on American soil, it’s nothing less than obscene to see American leaders quaking in their boots at the thought of some clown in Florida offending the Muslim world.

I Danmark raser en diskusjon om innvandring og kostnader. Bakteppet er at Dansk Folkeparti har krevd å få undersøkt de økonomiske konsekvensene av den ikke-vestlige innvandringen. Men integreringsministeren vil ikke. Det strider mot hennes menneskesyn.

Den eneste som klarte å levere noe fornuftig og virkelighetsnært under debatten i går på Litteraturhuset, var dansken Torben Andersen. Kristin Clemet la frem sine visjoner om fri flyt av mennesker verden over – for mennesker er som kapital og tjenester – mens Aps Anette Trettebergstuen fremførte i harde og autoritære ordlag at de som mener innvandringen er en ”trussel mot velferdsstaten, de skal bare avvises”. Punktum. Ingen tall, ingen analyse, ingen substans. Dessuten, slo Trettebergstuen fast; Ap skal ”på sikt øke innvandringen”. Ved hennes side satt Aps Grete Brochmann, leder av regjeringens utvalg som skal se på velferdsordningene i lys av innvandringen. Brockmann så ikke ut til å trives. Det var vel kanskje et av de ytterst få lyspunktene i en ellers svært skuffende seanse.

"Når frykten for å kritisere islam eller muslimer blir så stor at sentrale europeiske idealer knebles, er den anti-demokratiske islamistiske terroren i ferd med å få full effekt i den offentlige debatt. Når redaktører, journalister, forfattere og akademikere mumler så mye bak lukkede dører som man gjør i dag, er det et foruroligende tegn på at man i multikulturalismens navn gir totalitære bevegelser forkjørsrett i Europa." Dette skriver Hanne Nabintu Herland i Dagens Stavanger Aftenblad.

Frankrikes president Niclas Sarkozy vil frata innvandrere som går løs på politiet statsborgerskapet. Innenriksminister Brice Hortefeux går et skritt lengre. Hun vil frata folk statsborgerskapet dersom de støtter kjønnslemlestelse eller flerkoneri. Frem til 1993 kunne innvandrere i Frankrike hente inntil fire koner til landet. Det anslås at i dag lever 180 000 personer i polygame familier.

Hvordan foregår undervisning i islam i norske skoler med betydelig innslag av muslimske elever? Det har ingen undersøkt, så vidt vi kjenner til. Vi vil derimot anta at forholdene er de samme som i vårt naboland Danmark: frykten råder, og derav selvsensur, ispedd politisk korrekthet i selve undervisningsmaterialet. I Danmark viser absurditetene seg gjennom en bok som heter Islamdebatt fra 2008. Her diskuteres Muhammed-karikaturene, 11.september og Theo van Goghs film Submission, uten en eneste illustrasjon. Hvordan skal man kunne oppdra de kommende generasjoner i demokrati og ytringsfrihet, når verdenshistoriske hendelser fra vår samtid sensureres?

Innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Trond Helleland, ønsker at papirløse innvandrere som ikke samarbeider med myndighetene for å avklare sin identitet, skal plasseres på lukkede mottak inntil de kan tvangsreturneres. Dermed er han motstander av forslaget om amnesti for dem som har vært her i fem år. Også Ap’s innvandringspolitiske talsperson, Lise Christoffersen, er motstander av amnesti, men hun støtter heller ikke lukkede mottak.

Iranskfødte Amir Payan er bystyremedlem for Bergen SV. På slutten av fjoråret omtalte han Regjeringens asylpolitikk som nazipolitikk, og krevde at SV gikk ut av Regjeringen. Utspillet vakte sterke reaksjoner internt i SV og Payan ble fratatt alle partiverv, men han sitter fortsatt i bystyret. Nå prøver Payan bakdøren for å få makt i partiet.

Frykt for overgrep har radikalt endret vilkårene for landets gymnaslærere hevder en dansk religionslektor. Han har i samarbeid med et forlag endret tittel og utelatt illustrasjoner i en lærebok om islam.

Ingen i vesten kunne forutse hvordan ”de islamistiske galningene” ville klare å skape en frykt som utløser en så bred selvsensur i kunstens, medienes og bøkenes verden. Det er få helter i selvsensurens og religionkritikkens verden i dag. Men det er åpenbart hvem skurkene er, skriver Kristeligt Dagblad på lederplass.

Den høyt anerkjente kanadiske poeten og kritikeren David Solway mener Europa lider av det han definerer som ”islamolepsi”. Han beskriver denne lidelsen som en kollektiv ”sosial og politisk hjelpeløshet” som har mye til felles med ”schizofreni og hypnotiske transer”. Spørsmålene er hvorfor denne situasjonen har oppstått og om den kan helbredes eller ei.

For to år siden talte Geert Wilders for en forsamling ved Hudson Institute i USA. Wilders advarer mot islamiseringen av Europa, og han sier det kan gå fortere enn vi aner. Utviklingen er så alarmerende at ”det er vanskelig å være optimistisk”. Etter mange oppfordringer fra lesere publiserer vi en forkortet versjon av talen nå.

Fra dansk hold betraktes valget i Sverige med økende skepsis. I helga benyttet Weekendavisen lederen til å hevde at både de etablerte partier i Sverige og de svenske medier gjør sitt ytterste for å skaffe Sverigedemokraterna en plass i Riksdagen. Heller ikke Karen Jespersen er nådig: Hun mener at hvis noen svensker skulle finne på å uttrykke glede og stolthet over egen kultur risikerer de å bli hengt ut som ”rasister” av folk som Mona Sahlin. – Og så undrer hun seg over SDs fremgang, er Jespersens ironiske kommentar.

”Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere av det omfang man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det kan ikke være umoralsk å mene at man må ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandringen – for å forebygge konflikter. Det kan heller ikke være umoralsk å mene at man bør forebygge for raske forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har. Det er urett å kalle slike synspunkt rasisme, når de ikke bygger på forestillingen om at noen rase er mer verdt enn andre. Slike ønsker om begrensning av innvandringen står heller ikke i strid med kompromissløse krav om at ethvert menneske som oppholder seg lovlig i Norge, skal behandles med respekt og gjestevennlighet. Det vil bli lettere å håndheve slike hevdvunne prinsipper dersom antall nye fremmede per år er begrenset. (…). Hjelp for å lindre nød i verden er mer effektiv på andre måter enn ved innvandring til Norge,” skriver Kåre Willoch.

How could so unprecedented a collapse of will and principle have taken place? How is it possible that, in the words of Bernard Lewis from the video discussion, Muslims “now consider Europe the House of Islam”? And that the European intelligentsia have given them the key to the front door?

Miriam Quan Johansson flyttet fra Guatemala til Jämtland i Sverige for tre år siden. Full av forventning begynte hun å studere svensk for innvandrere i Strömsund. Men den første undervisningstimen ble et sjokk.

Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo ved rådsleder Akhenaton de Leon har fremmet en liten kravliste for innvandrere som består av etnisk delte aldershjem, doble statsborgerskap, norsk statsborgerskap til alle som fødes i Norge, kvotering på høyere nivå i Oslo kommune, gratis barnehage fra tre år, mer penger til innvandrertette skoler, gratis leksehjelp, gratis norskkurs m.m. For ”vi” skal huske på at ”de” betaler skatt.

Muslimske angrep på ytringsfriheten bunner i to forhold: Allahs allmakt og stammekulturen. Ikke bare kritikk anses som forbudt, men også handlinger som katagoriseres som mangel på respekt for islams helligdommer. Det nye i vår tid er at også ikke-muslimske borgere i frie land i vesten underlegges krav om ikke å forhåne islam, et prosjekt som OIC, Den islamske konferanse, kanskje er den fremste fortaler for. Derfor heter det i OICs erklæring om ”mennskerettigheter i islam”, at enhver har ”rett til å ytre sin mening på en slik måte at det ikke strider mot shariaens prinsipper”. Forsvaret for ytringsfriheten krever at europeere tar et oppgjør med mangelen på tro på egne verdier, mener Karen Jespersen og Ralf Pittelkow.

”Cordoba House” var det opprinnelige navnet på kjempemoskeen som man prøver å reise i umiddelbar nærhet av ”Ground Zero” på Manhattan. Navnet viser selvfølgelig til byen i Spania som har blitt fremstilt som et nesten utopisk symbol på muslimsk opplysning i den ellers mørke europeiske middelalderen, hvor muslimer, jøder og kristne skal ha bodd sammen i fred og gjensidig respekt. Myten har slått dype røtter i den offentlige debatten om islams muligheter for tilpasning til det åpne og sekulære Europa. Her forteller den kanadiske skribenten David Solway om det virkelige Cordoba, og ordets betydning for muslimske ”brobyggere” i vår tid.

Å mene seg religiøst krenket, har en langt sterkere makt i samfunnet vårt enn å mene seg ideologisk krenket, det vil si krenket eksempelvis grunnet angrep på humanistiske verdier, krenket fordi selve livsnerven i Europa utsettes for forsøk på undergraving. Frank Rossavik konkluderer slik om følelser og makt knyttet til Nazneen Khan-Østrems forsøk på å tvinge Per Edgar Kokkvold på ned på knærne, skamfull for å ha benyttet ytringsfriheten: ”Ytringsfriheten må være aller friest når den rettes mot makt, og religion er makt forkledd som følelser. Vi har kunnet håpe at den plutselig religionsglade venstresiden bare lot seg lure en stund. Nazneen Khan-Østrems utfall er nok et tegn på at problemet varer ved.”

Erna Solberg og maktbastionen i Høyre synes ikke å ha rikket seg en eneste centimeter siden de satt med makta over innvandrings- og integreringspolitikken i Bondevik-regjeringen. Dette er for meg overtydelig etter å ha hørt radiodebatter i går og i dag mellom Siv Jensen og Erna Solberg og Bent Høie. Kanskje noe av det mest oppsiktsvekkende er at Solberg og Høie mener Høyre sloss for individets rettigheter, mens FrP bedriver gruppetenkning. Men de politiske konsekvensene av partienes uttalte politikk gir da motsatt effekt! Likevel; det forundrer ikke meg at når den dagen kommer da parallellsamfunnene har satt seg så dypt at situasjonen – integreringsfallitten – er åpenbar for enhver, ja, da skal FrP (og HRS) få skylda: vi skapte utenforskapet, vi inkluderte ikke ”dem”, for vår retorikk fremmedgjorde ”dem” og støtet ”dem” ut i ingenmannsland. Vi fratok dem muligheten og lysten til å bli som oss.

40 prosent av tyrkere i Nederland føler seg som nederlandsk. Blant tyrkere utenfor arbeidslivet føler bare 24 prosent seg nederlandsk. Surinamesere scorer langt bedre. 79 prosent opplever seg som nederlandske, noe som forklares med at nederlandsk er Surinams offisielle språk.