”Uanset hvor imperfekte de vestlige demokratier måtte være, så er der ingen bedre styreform. Hvis man altså værdsætter ytringsfrihed, religionskritik, menneskerettigheder og alt sådan noget.” Slik konkluderer Helle Merete Brix etter å ha deltatt på et seminar om ytringsfrihet i den arabiske verdenen, et seminar der det ble hevdet at Muhammed var den første i verden til å tale for ytringsfrihet.

Terrorister – hvorfor gjør de det? En av verdens ledende terrorforskere, amerikanske Jessica Stern, har en hypotese: Seksuell ydmykelse. Hun viser til den høye utbredelsen av seksuelle overgrep mot gutter i Afghanistan og Pakistan. I Afghanistan kalles torsdagen for ”man-loving day”, dagen da menn forgriper seg på gutter, for så å kunne få syndsforlatelse dagen etter under ukens hovedbønn. Omgivelsenes benektelse av overgrep som dette, er verre enn smertene. Traumet kan bli så vondt å leve med at ofrene kan ty til vold. Terroren man er utsatt for som barn og ung skaper en terrorist.

I går smalt en bombe som var adressert til den meksikanske ambassaden i Athen, og det ble avdekket bombepakker adressert både til den nederlandske ambassaden, den belgiske ambassaden og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. I dag er både den sveitsiske og den bulgarske ambassaden i Athen utsatt for bomber.

Så skjedde det som i den senere tiden har ligget i kortet: Angela Merkel får en ny politisk utfordrer. Partiet Die Freiheit – Friheten – så dagens lys i Berlin 28.oktober. Det vil si at stiftelsesmøtet fant sted i “mørket”: av sikkerhetsmessige årsaker fikk de 50 fremmøtte beskjed om møtested like før åpningen, og hotellpersonalet visste ikke hvem og hvorfor de samlet seg der. Hvorfor? Fordi partiet vil kjempe mot islamisering av Europa og støtter Israel. Dette er en påminnelse om hvordan friheten i Europa har sakket bakut, mener den eneste utenforstående deltakeren på stiftelsesmøtet, Daniel Pipes.

Det ryktes at den iranske barnemoren Sakineh Mohammed Ashtiani henrettes i morgen for angivelig utroskap og medvirkning til mord av ektemannen sin. Internasjonalt press har utsatt henrettelsen etter dommen i 2007. Nå prøver en gruppe franskmenn nok en gang å bruke internasjonalt press for å redde kvinnens liv: de vil marsjere i protest fra den iranske ambassaden i Paris til EU-parlamentet i Brussel.

Morten Messerschmidt (DF) er medlem av Europaparlamentet og blogger om europeiske forhold og Danmark sett fra EU. Han er ingen nesegrus beundrer av EU. I dagens blogg fremkommer det – foruten at EU bruker vanvittig mye penger på å opprettholde seg selv – at EU nå også skal innføre sitt eget skattesystem.

I noen dager var temperaturen høy hva gjaldt debatten om finansiering av moskeer i Norge med kapital fra blant annet Saudi-Arabia og Iran. Jonas Gahr Støre (Ap) forsikret oss om at slik finansiering ikke ville bli godkjent, men så ble det avslørt at det ikke eksisterer noen slike formelle godkjenningsprosedyrer. FrP har levert et representantforslag på Stortinget som det skal bli interessant å høre motargumentene til.

At det i innledningen til Kairoerklæringen om ”menneskerettigheter i islam” fra 1990 heter at ”Gud har gjort det islamske troendes fellesskap til den beste nasjonen”, kan vanskelig være en tilfeldighet. Resultater av denne overlegenhetsholdningen er så åpenbar i tyske skoler nå, at det sies rett ut fra toppolitisk hold at grunnet muslimske barns verbale angrep på lærere og tyske elever, må man vurdere hvordan tyskfiendtlighet fra muslimsk hold kan bekjempes. Fiendtligheten sidestilles med fremmedfiendtligheten blant høyreekstremistiske grupper. Dette er nok bare en forsmak på hva fremtiden vil bringe, og som vil avvikle dagens organiserte antirasistiske bevegelse.

Geert Wilders har rost Angela Merkel for hennes oppgjør med multikulturalismens ideologiske villfarelse, og koblet Merkels uttalelser til islamkritikk. Rosen landet tydeligvis ikke i god jord. Merkels talsperson rykket ut med klar beskjed: Merkel har respekt for islam. Merkel beveger seg nå på en knivsegg: hun blir nødt til å forholde seg til den nye antimultikulturelle vinden som blåser over Tyskland, samtidig som hun skal holde et mulig ”Wilders-parti” i Tyskland på avstand. Balansegangen må være årsaken til at Merkel legger frem nye forslag i innvandringspolitikken knyttet til tvangsekteskap og intergeringskurs før man får permanent opphold i Tyskland.

I helga ble det kjent at flere har tatt kontakt med Jan Bøhler, leder i Oslo Ap og nestleder i Stortingets justiskomité, og uttrykt bekymring over økende radikalisering i muslimske miljøer. Det fremkom at personene som har tatt kontakt, selv har innvandrerbakgrunn. Gjør sistnevnte ”bekymringsmelding” til Bøhler mer alvorlig, eller er det med på å stigmatisere og lage kunstige skiller – til og med på en slik måte at det vanskeliggjør å tillintetgjøre de islamistiske miljøene?

Robert Redeker is a French philosopher and teacher who, on September 19, 2006, published an opinion piece critical of Islam in the newspaper Le Figaro. Death threat rained upon his head immediately, and since then he has lived in hiding under police protection. His situation, however, has not prevented him from continuing to speak out fearlessly and eloquently. In this essay, which appears here in English for the first time, he ponders the incompatibility of the narrow Koranic worldview and the message of the gospel that made possible the freedoms we now associate with the Enlightenment.

The Al-Dura case is the great French media scandal of our time. At the center of it are Charles Enderlin, a famous figure on the TV channel France 2, and Philippe Karsenty, a journalist who dared to go up against the entire French media establishment in the name of the truth. Marc Lebuis, who runs the blog Point de Bascule (Tipping Point) in Montreal, reports here on a visit by Karsenty to Francophone Canada.

En av nyhetene fra Danmark i dag er at regjeringens innsats mot tvangsekteskap har slått feil. Andelen tvangsekteskap er nemlig uendret i Danmark, hevdes det, samtidig som det understrekes at det ikke finnes tall for andelen tvangsekteskap. Du snakker om tall-tull. Det samme tall-tullet gjør seg gjeldene i Norge, og dermed brukes tallene da også etter eget forgodbefinnende til det formålet det måtte tjene. Men én ting vet vi sikkert: Langt mer treffsikre tiltak må til for å fjerne problemet.

For oss som har prøvd å følge utviklingen i Sverige en liten tid, er det patetisk å se deler av medias nærmest rørende oppmerksomhet for den fortvilte situasjonen som har utviklet seg den siste tiden. Nå kan det jo nærmest høre ut som om det er Sverigedemokraterna (SD) som har avlet opp en snikskytter, men det er i så fall en teori ikke alle beboerne enige i.

De trakasseres verbalt, med sitat fra koranen. De spyttes på. De angripes fysisk. Homofile mannlige asylsøkere fra muslimske land på asylsentre i Nederland møter den samme kulturen de flyktet fra. Somaliere, arabere, irakere og iranere som er deres ”med- asylanter” har tydeligvis ikke et asylgrunnlag basert på verdiene i landet de ”flykter” til.

Foreldre som utøver vold mot sine barn, havner stadig oftere som politisak. I Drammen har politiet registrert en kraftig økning siden i fjor. Siste halvår i fjor etterforsket drammenspolitiet vold mot sju forskjellige barn. I første halvår i år har dette tallet økt til 44. Slag med belte er en gjenganger, og et flertall av sakene retter seg mot familier med innvandrerbakgrunn.

Den erfarne politikeren, og statsråd en rekke ganger, Karen Jespersen (V) i Danmark, er blitt dømt for injurierende påstander mot talsmannen for Muslimenes Fellesråd, Zubair Butt Hussain. Jespersen ble derimot frikjent for å ha kalt samme mann ”ekstremist”. Dommen er like underlig som uheldig.

Debatten om ekstremister innen islam har endret karakter den siste tiden. Ikke minst kom et vendepunkt da Mohyldeen Mohammad på Universitetsplassen i Oslo i februar i år tilkjennega sine radikale meninger, og det uten at en eneste av hans meddemonstranter spontant utviste noen avstand til hans holdninger. Spørsmålet har således ligget i luften; er Mohyldeen en ensom svale eller finnes det flere ekstremister på norsk jord enn vi ønsker å tenke på? Og mens det tidligere utelukkende var ekstremist-beskyldninger med avsender minoritet og adressat majoritet, er det nå også blitt en intern pekelek. Men anklagen er den samme; den som påpeker ekstremisme, er også den som får skylden for å skape ekstremisme.

At ikke-vestlige (les muslimske) unge kvinner som prøver å leve et fullverdig liv i Norge skyr taxinæringen som pesten, er i disse dager en nyhetssak. De selvbestaltede overvåkerne av ”moral og renhet” er et fenomen som har slått dype røtter og som oppstod for mange år siden, det vil si fra den dagen menn med særlig pakistansk bakgrunn satte seg bak drosjerattet. Stammekulturens kontrollører kan derimot utmanøvreres. Trikset er velkjent blant unge muslimske kvinner i Norge. Man ringer og bestiller drosje, og presiserer at man har en hund i følget. Eller som en ung kvinne med marokkanske bakgrunn sa det til oss i 2002 da vi skulle bestille drosje for henne: ”Si like godt at jeg har to hunder.” Det gjorde vi, og en norsk drosjesjåfør var på dørstokken få minutter senere.

Avstanden mellom beboerne i Danmarks ghettoområder og landets øvrige innbyggere vokser. Ghettoområdene blir fattigere og bidrar således mindre til felleskassen samtidig som de forbruker mer av den samme kassen. Ghettoene har således en selvforstrekende effekt. Slike resultater av den demografiske utviklingen er særdeles uønsket, både for den enkeltes borger verdighet og mulighet og for landet som helhet. Nå vil både den danske regjeringen, opposisjonen og andre ta i bruk tvang.

German Chancellor Angela Merkel made headlines recently with her frank comments about the failure of multiculturalism in her country. In this essay, originally printed in the Italian newspaper Il Giornale on October 18, Fiamma Nirenstein, a member of the Italian Parliament and a leading figure in the struggle against anti-democratic and jihadist forces in Italy, reflects on the larger import of Merkel’s remarks.

Menneskerettigheter forbinder de fleste av oss med beskyttelse mot statlige overgrep. Men ikke alle gjør det. Barns identitet og hudfarge er stat på dagsordenen i Danmark. ”Menneskerettighetsprosjektet” handler om brune dukker til minoritetsjenter i barnehagen. Det vi altså før kalte negerdukker. Å påtvinge barn å skulle foretrekke en hudfarge fremfor en annen, er regelrett diskriminering, mener Britta Mogensen, som peker på reelle alvorlige tilstander som burde bekymre menneskerettighetsindustrien mer.

Klarere appeasment-tale har jeg knapt lest før: Johan Galtung varsler et islamisert Norge og Europa. Det nytter ikkje å stanse utviklingen, sier han. Og videre: omveltingen vil skje uten vold – vel og merke viss vi ikke gjør motstand. Og hva har islam å tilby Europa? Ifølge Galtung er dette de to viktigste verdiene i islam: fellesskapet mellom mennesker og fordeling av godene. Slik snakker en mann med et totalitært livssyn.

Aftenpostens Muhammad Usman Rana mener norske myndigheter bør sponser norske muslimer som ønsker å studere ved et islamsk amerikansk college. Slik formulerer han seg i avisen om ideen bak colleget: “utdanne professionelle, intellektuelle og spirituelle akademikere, som er trofaste mot den rike islamskteologiske tradisjon samtidig som de er bevandret i nåtidens strømninger og kritiske ideer som former de vestlige samfunn”. Vel, vi sendte Ranas kommentar til Danmark for ekspertuttalelse. Og, ja, vi gjettet riktig: colleget sentrale herrer er shariafans – i Ranas kalifat-ånd med andre ord.

Volden i Malmö har de siste årene vært drastisk. Hærverk, branner, hjemmelagede bomber, steinkasting, trusler og konsekvent avvisning av myndighetspersoner som politi og brannvesen har fått folk flest til å kvie seg for å gå ut etter mørkets frembrudd. Men til tross for at volden har eskalert har det vært mistenkelige stille i mediene, og politikerne har sluppet lett unna. Så begynner en eller flere galninger å skyte etter personer med innvandrerbakgrunn.