Jeg velger fortsatt å tro at vår litterære elite ikke har gjort knefall for islamisme etter at Foreningen !les og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, nå sponser den niqabkledde Aisha Shazadi Kausar på turné i norske klasserom for å promotere sin ”frihetskamp”. Jeg velger å tro at de vet ikke bedre, at de ikke forstår at et aktivt valg om å ikle seg niqab er islamismens budskap. Den samme Kausar er aktiv på en ekstrem facebookside som gir full støtte til blant annet drap og terrorister.

Innvandring er et nasjonalt anliggende, men det er den enkelte kommune som blir sittende med de praktiske utfordringene. Det er i kommuner folk bor. De nasjonale intensjoner og den enkelte kommunekasse trenger således ikke å opptre i et tospann. Slik er situasjonen for eksempel i svenske Borlänge: De har samvittighetsfullt fulgt de nasjonale intensjoner om å bosette tusenvis av innvandrere fra eksempelvis Somalia og Afghanistan. Men kommunekassa er tom. De ber staten om hjelp. Svaret er derimot ikke penger, men en talefør statssekretær, noe Julia Caesar er langt annet enn imponert over.

I den kanadiske provinsen Ontario er en 41 år gammel mor tiltalt for å ha drept sine tre døtre på 13, 17 og 19 år, samt ektemannens førstekone. Også ektemannen og parets eldste sønn sitter på tiltalebenken for det som aktoratet mener er klassiske æresdrap, utført sommeren 2009. Alle de døde hadde bakre hodeskader, og ble funnet i familiens bil i en elv. Førersetet var tomt.

Vet du hva som er bakgrunnen for europeiske staters rasismeparagrafer? Ikke det, nei. Opphavet er å finne i et FN-vedtak fra 1965, et vedtak som bunnet i totalitære staters anslag mot demokratiene. Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia under kommunisten Tito, trumpet gjennom viljen sin mot land som USA, Storbritannia og andre vestlige demokrati, som mente at ytringsfrihetens grenser skulle trekkes ved oppfordring til vold – men at ordet ellers skulle være fritt. Dette kom frem i en paneldebatt i København nylig.

Den norske litterære eliten sender en spøkelseskladd rundt i klasserommene i videregående skoler. Den unge kvinnen i niqab forteller og sin frihet som ansiktsløs. Plagget skal altså normaliseres. Derfor rettet jeg en irritabel pekefinger på rights.no mot denne eliten, som dermed løp til Dagbladet og klaget sin nød: Hege Storhaug vil nekte ungdom å debattere tildekking av kvinner, heter det.

Da har det svenske skoleverket tatt beslutningen: niqab og burka kan fritt vandre rundt i klasserommene. Hva blir det neste svenske ”verditrekket”: leger i burka? Politi i niqab? Kongen og dronningen bak en gardin?

Vi er på full fart inn i et samfunn der vi tildeles forskjellige rettigheter basert på religion. Mest av alt lar jeg meg frustrere over at vi har så lite standhaftige politikere at vi ikke forbyr ansiktstildekking i det offentlige rom. Ingen religion, politikk, doktrine, spådom eller annet i verden kan legitimere en slik praksis. En ansiktstildekket kvinne, som har valgt det selv, forteller meg at hun ikke skjønner hva en samfunnskontrakt er. Hun er rett og slett en tilsløret religiøs egoist.

Five Muslims who distributed leaflets calling for gay people to be executed have appeared in court accused of inciting hatred. One leaflet said the death penalty had been passed against all homosexuals and showed a mannequin hanging from a noose. Another showed a figure burning in a lake of…

Out-dated teaching in mosques is behind a dramatic rise in the number of young Muslims going to prison, a top cleric has said. Ahtsham Ali, an adviser to the Prison Service, said that mosques…

I flere år nå har det vært forholdsvis rolig rundt Salman Rushdie. Man kunne nesten tro at dødsfatwaen utstedt i 1989 for blasfemi hadde gått ut på dato og at Rushdie kunne leve et liv i frihet igjen. En slik tanke er dog naiv. Islamistene står sterkere i dagens verden enn noensinne, også i Norge, og det finnes vel for dem knapt et større trofé enn å sende Rushdie i graven. Derfor trues Rushdie på nytt i full offentlighet, denne gangen av fundamentalister i India, hans hjemland. Bakgrunnen er at Rushdie skal delta på en litteraturfestival i nettopp India senere denne måneden. For meg fikk de nye truslene tankene mine til å fly til Gardermoen.

”Min mor, før det iranske, islamske regimet. Hun studerte medisin”. Slik lød teksten under et fotografi jeg nylig så på facebook. Kvinnen på fotoet var slank, hun hadde langt mørkt hår, og hun gikk i jeans og med kortermet t-skjorte.

I går ble det kjent at Louiza Louhibi blir hetset og truet på sosiale medier etter at hun sto frem som voldtektsoffer og frafallen fra islam. Selv mener Louhibi at jo mer frigjort en minoritetskvinne er, jo mer vil de bli forfulgt. I dag kommer det frem at islamister har fått godkjent en demonstrasjon mot krigen i Afghanistan utenfor Stortinget, der mobiliseringen foregår på nett – og hvor nettopp den samme Louhibi har vært en av de over 1.200 støttemedlemmene.

09.01.12: Nyttårsaften fant politiet tunge våpen som maskinpistol og håndgranat i en ungdomsklubb i Tingbjerg i Danmark. Hendelsen utløste politisk bestyrtelse. Men var det noen grunn til å bli sjokkert? Nei, sier Karen Jespersen, folketingsmedlem for Venstre. Hendelsen inngår i et mønster som handler om å frata myndigheten makten i områder som skal omdannes til no-go-zones.

En ung mann (25) ble lurt i en felle og overfalt av tre maskerte menn lørdag kveld i Bergen sentrum. Han hadde avtalt møte med en ukjent kvinne på facebook. De skulle diskutere islam. Etter overfallet ble ”kvinnens” facebookprofil slettet. Det er antakelig nordmenn som står bak overfallet.

Uærlighet ligger som et tungt isdekke over landet der tvangsmessig konsensus og meningsforfølgelse mot annerledestenkende har fått herje fritt i årtier. Det kalles ”demokrati”, sier Julie Caesar, hvorpå hun fastslår at i isens kjerne ligger de forbudte sannheter innkapslet som en utdødd dyreart. Tilstanden skaper et samfunn som råtner innenfra, for der fakta undertrykkes og færre tør være ærlig blir utviklingen uholdbar. Caesar har vendt Sverige ryggen. I alle for en tid. Samtidig lyder braket fra to andre mentale isbrytere.

En flere år lang mistanke bekreftes nå av solid forskning: indere i Norge får oppsiktsvekkende færre jentebarn enn guttebarn. Etter at ultralyd ble innført i Norge føder indiske kvinner kun 65 jenter per 100 fødte gutter. Dette er dramatisk og bør få politiske konsekvenser.

Har politikerne rett? Fører globaliseringen faktisk til økonomisk fremgang? Fører den også til fremgang for demokratiet? Svaret er nei, mener Kai Sørlander, for globaliseringen er ikke kommet alle samfunnslag like mye til gode. Gevinstene er blitt høstet i de øverste lag, mens den gamle arbeiderklasse er blitt forfordelt. Globaliseringen har nok ført til billigere varer, men også til større sosial ulikhet.

At skolen har en stor betydning for dannelsen av den yngre generasjonen, hersker det liten diskusjon om. Derfor er det særdeles foruroligende at saudiarabiske lærerbøker for ungdom propaganderer for barbari, som detaljrik beskrivelse av hvordan hender og føtter skal kappes av, utryddelse av jøder, og hvordan kvinner fremstilles som ”svake og uansvarlige”.

For oss som er islamofobe og lider av utstrakt frykt for alt som kan defineres som fremmed var innslaget på NRK før jul fra et klasserom i Bergen som å få en mental omgang i bokseringen med Cecilia Brækhus i storslagen form. Sponset av den norske litteratureliten sendes nå en niqab rundt i klasserom over det ganske land, slik at våre unge får en levende sjanse til å slippe å lide av samme fobier som oss voksne, vi som vokste opp i en tid der frihet og likestilling stod i førersetet. Noen vil sikkert kalle dette fremskritt.

En ung kvinne, norsk statsborger og antakelig med egyptiske røtter, skal ha blitt grovt mishandlet av en egyptisk millionærsønn da hun avviste å gifte seg med han. Sulvy Leopreez Sakkur på 24 år har bekreftet det brutale overfallet, som skal ha skjedd i september, overfor arabisk media.

Ni år gammel ble hun verdens yngste noensinne som bestod Microsofts eksamen som IT-profesjonell. 10 år gammel var hun over skyene og førte et fly. Jenta fra lavere middelklasse i Pakistan hadde en lysende karriere foran seg. Nå kjemper Aarifa Karim Ranhawa på 16 år for livet.

Nicolas Sarkozy skal mestre mange kneiker i det nye året om han skal bli gjenvalgt som Frankrikes president i 2012. Ikke bare er den økonomiske situasjonen truende med fare for ytterligere nedvurdering i kredittverdighet, økende arbeidsløshet og en innvandring som skaper store problemer av mange slag. Han må også slåss mot en hærskare av andre kandidater – både på høyre og venste side – som ønsker å overta hans plass i Elyseepalasset, presidentens offisielle bolig.

I dag begynner tredje runde i det egyptiske valget. Også denne gang ser det ut til at salafister og Det Muslimske Brorskapet vil få flest stemmer. Nestlederen i Brorskapet har uttalt at Brorskapet ønsker å legge ut fredsavtalen med Israel til folkeavstemning. Er dette nyttårsforsettet? Hva vil det i så fall bety for regionen? Og hva vil fundamentalistene ellers bruke deres styrkede maktposisjon til? Vil de gjøre noe med problemene med store ungdomskull, høy arbeidsledighet, angrep på kristne, fattigdom og mangel på frihetsverdier?

Julen er ikke minst høytiden der barnet står i sentrum for glede og oppmerksomhet. I vår nye tid er det dog ikke alle barn som får lov å være barn. Vi tenker på jenter som giftes bort – i vårt eget land. Og i Europa. De samme jentene underlegges skilsmisseregler ”av en annen verden”, nedfelt i koranen. Det til tross for at de ikke tilhører muslimske familier. Den nye groteske tilstanden på vår egen jord var det nok få som forutså da innvandringen startet opp. Det mest påfallende i dag er politikeres mangel på forståelse og handling. Vi vitner den så godt som totale ubehjelpelighet.

Den alminnelige praksis i muslimske land med straff for blasfemiske ytringer om islam er også blitt primus motor i de etter hvert mange rettssaker som rammer politikere og vanlige borgere i Vesten. Dette hevder forfatterne Paul Marshall og Nina Shee i boken ”Silenced: How Apostasy and Blasphemy Codes Are Choking Freedom Worldwide”.