HRS

In a new comic novel, the author P. J. Vanston takes us into the multifariously ludicrous world of the contemporary university – where Muslim radicals are treated with kid gloves and the truth about Islam is sacrificed in the name of multicultural sensitivity.

Mange av svenskene er i sjokk etter helgens selvmordsbomber. Julia Caesar forteller at det vrimler av forvirrede svensker i mediene med ”Inte kunde vi tro” og ”Inte i Sverige!”. Mennesker som intervjues på TV ler, åpenbart mer smigret av å være på TV enn i stand til å ta innover seg alvoret i det som har skjedd. Men det har skjedd, og Sveriges uskyld er gått over til de evige jaktmarker.

I en ny rapport fra det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, skal det fremkomme at det finnes 200 islamister i Sverige. De fleste av disse skal inngå i nettverk som omfavner vold. Det skriver Aftonbladet om rapporten som ikke offentliggjøres før i morgen.

I Conway Hall i London ble det nylig avholdt en særdeles interessant konferanse. Søkelyset ble rettet på noen viktige spørsmål, nemlig retten til å forlate islam, sharialovens syn på frafall og synet på multikultur. Konferansen ble arrangert av One Law for All, National Secular Society og andre organisasjoner, men tiltrakk seg ingen internasjonal presse. Helle Merete Brix rapporterer for HRS.

Reaksjonene etter selvmordsbomberens planer og angrep midt i julerushet i Stockholm opptar mange. Men reaksjonene er forskjellige, noen er redde, noen er forbannet, noen demper hendelsen ned og noen hauser den opp. Men alle sitter vi igjen med spørsmålet om dette kan skje igjen – og kan det skje meg? Den danske sosialantropologen Britta Mogensen taler med danskenes freidighet, og hun er ikke tvil: Vi kan ikke unngå lignende angrep i fremtiden, men vi kan redusere faren.

Advarselen og terrorhandlingen som vil endre Sverige.

Svenske Julia Caesar har denne uken syslet med en kronikk som handlet spesielt om den nylige avsagte dommen mot de to svenskene som er dømt for å ha planlagt terrorangrep i Somalia. Caesar undrer seg således over hvor mange andre innvandrere i Vesten som kan bære på lignende planer, og i hvilken grad ulike regjeringer har kontroll. Men rett før Caesar skal trykke på sendknappen for at vi skal få ta del i hennes kronikk, så trykkes det også på andre knapper. I går ble en historisk dag for Sverige, en dag som kommer til å få store ettervirkninger: For første gang klarte en selvmordsbomber å utføre et terrorforsøk – og det midt i julehandelen i Drottninggaten Stockholm. Selvmordsbomberen døde, mens ytterligere liv ikke gikk tapt. Det er mirakelet.

Forfatteren Helle Merete Brix har i lang tid interessert seg for drapsforsøket på William Nygaard. Nå har hun lest Odd Isungsets bok "Hvem skjøt William Nygaard?" og hun lar seg, om ikke overraske, så i alle fall interesserer seg spesielt for de mange som ofret ytringsfriheten for det hun kaller "andre interesser".

Det er nesten ikke til å tro hva som settes på trykk, dertil i en presumptivt svært seriøs avis som Aftenposten. Man får inntrykk av at bare man kan skilte med ikke-norsk opprinnelse, tilhørighet på ytre venstre flanke eller i den organiserte antirasistiske bevegelsen, så er ens meninger og påstander ”hvitvasket” og dermed trykkeberettiget. Dette blir det debatt om i dag hos både P4 og Radio Norge. Det handler om den visstnok fantastisk vellykkede innvandringen fra Somalia.

Vi kan kalle politikere for inkompetente, sneversynte, naive eller kyniske – og vi kan forklare det ut fra en målbar standard. Men kaller vi dem for hyklere blir det straks mer komplisert. For hyklerens standard er det hykleren selv som målbærer. Samtidig er kritikk av politisk hykleri en helt nødvendig del av et velfungerende samfunn, sier filosofen Kai Sørlander, som viser til at Jesus er en læremester her.

Dagens sitat om hijab: ”Vi godtar ett forbud i Høyre på dette området, og det er forbud mot hijab i politiet. Ellers har vi et avslappet forhold til hodeplagg, enten det er hijab eller caps.” Høyres Elisabeth Aspaker skriver seg slik inn i ignoransens rekker.

Selvsagt vet vi alle at Sverige sliter med innvandring og integrering. Derfor er det da også lite troverdig når svenske medier, forskere og politikere med all sin (manglende) tyngde forsøker å overbevise oss alle om hvor fantastisk det flerkulturelle Sverige er. Men Sveriges enklaver, voldtekter, arbeidsledighet, bare for å nevne noe, forteller en annen historie. Den forteller Julia Caesar.

Vinden blåser i de sekulæres retning disse dager, ikke minst grunnet Walid al-Kubaisis film om Brorskapet. I dag tar Sylo Taraku i det liberale nettverket LIM, blant annet et generaloppgjør med barnehijaben, som er en ”religiøs uniform”, ifølge Taraku. Han avviser også gruppetenkningen knyttet til muslimer, et tankesett som kun tjener islamistene.

Redaktør i DagenMagazinet, Vebjørn Selbekk, har vært en tur i Danmark der han har avlagt Trykkefrihedsselskabet en visitt. Til danskene har Selbekk fortalt hvordan han opplevde å bli stående, nokså alene, midt i stormen av Muhammed-tegningene. For danskene er det kanskje spesielt interessant at en kristen først og fremst sto på ytringsfrihetens side, da det faktisk var de kristne, kanskje særlig redaktøren av Kristeligt Dagblad, som valgte de ”krenkedes” side. Helle Merete Brix lyttet til Selbekk, og her er hennes rapport.

Hvis du enda ikke har fått med deg Walid al-Kubaisi sin film om Brorskapets ønske om islamisering av Europa, så har du sjansen her.

“Passion of Freedom” er tittelen på en kunstutstilling som nylig gikk av stabelen i London. Utstillingen er dedikert til den fengslede kvinnen og morgen, iranske Sakineh, som risikerer å bli henrettet for ”hor”. Ikke et tilfeldig valg, da utstillingen er et tilsvar til islams tabuer. Helle Merete Brix ønsker seg fere slike utstillinger.’

Hvorfor er det så få politikere som innser at deres politikk i praksis bryter ned nasjonens kultur? Er det fordi de – dertil som nasjonalpolitikere – mener at nasjonen ikke har noen kultur? I alle fall ikke noen kultur som bør vernes om? Britta Mogensen er ikke nådig i sin analyse av hva som skjer. Med utgangspunkt i den pågående debatten om muslimsk bekledning av kvinner i Danmark, ikke minst hva gjelder situasjonen på sykehusene, er hennes konklusjon: kulturavviklerne.

Uansett om der er snakk om voldsforbrytelser, innbrudd eller andre straffelovsovertredelser har mannlige etterkommere med opprinnelse i et ikke-vestlig land den høyeste kriminalitetsindeksen. For eksempel begår de innbrudd dobbelt så ofte som gjennomsnittet av den mannlige befolkningen og voldsforbrytelser 2,9 ganger så ofte. (Sitat, men fra hvor?)

Debatten om muslimsk tildekking på helsepersonell raser i Danmark.

Walid al-Kubaiiss film om Det muslimske brorskapet sendes i kveld på TV2. HRS sin medarbeider og en av Skandinavias fremste eksperter på Brorskapet overvar filmpremieren på torsdag i Oslo, der en rekke av Norges mest profilerte islamister deltok. Brix merket seg således at en unge mann som er fast kommentator for Aftenposten karakteriserte filmen som ”islamofobisk” og ”et makkverk”, mens professor Terje Tvedt håper filmen kan endre debattklimaet i Norge. Det bør den, for Kubaisi har blant annet intervjuet lederen av Brorskapet som sier rett ut at deres mål er å underlegge Europa islam, rapporterer Brix.

De saumfarte gatene på jakt etter først og fremst mistrøstige britiske jentebarn som ble dopet ned med alkohol og narkotika og gruppevoldtatt. Nå er åtte britiskasiatiske menn dømt for sexmisbruk av jenter helt ned i 12-årsalderen. Så mange som 100 jenter kan være ofre for gjengmedlemmene, som typisk er fedre med hustruer de er giftet bort til. Det slås fast at kulturelle faktorer er vesentlig for å forstå bakgrunnen for overgrepene. det er grunn til å frykte at liknende overgrep skjer i Norge.

”I vore frie demokratier knytter de kontakter til politikere, præster, journalister, menneskerettigheds-organisationer, antiracisme-organisationer m.m., der ikke synes at have blik for de muslimske bevægelsers religiøst-politiske karakter eller dobbelte dagsorden.” (Fra boken ”Mod mørket”). Her kan du lese hele boken!

Tegneren Thomsens penn uttrykker sharialovenes barmhjertighet.

I Sverige er det avdekket storslått svindel med såkalte personlige assistenter. Personlige assistenter er et tilbud til personer med bistandsbehov. Ordningen koster den svenske velferdsstaten dyrt, men det har likevel vært omforent enighet om at det er et verdig tilbud til spesielt trengende. Det er heller ikke så lett å jukse til seg penger via denne ordningen, all den tid systemet krever god dokumentasjon på ens helsetilstand. Men så skjer det utenkelig. Når en innvandrer påberoper seg å ha behov for personlige assistenter, så underlegges de ikke de samme rutiner for helsekontroll. Man godtar helseerklæringer fra utlandet, som ikke nødvendigvis er verdt papiret det er skrevet på. Dertil bruker en familie som sannhetsvitner, hvilket står i grell kontrast til at det nettopp kan være familiemedlemmer som utneves til personlige assistenter. Man rett og slett spiller handikappet og ansetter familien til å passe på en. Politiet mener svindelen kan ligge rundt 10 milliarder kroner årlig. Julia Caesar setter i dag klørne i denne form for trygdesvindel.

Aftenpostens Ingunn Økland er et eksempel på at det åpen norske demokratiet og muslimske kvinner spesielt, og islam generelt, er tjent med at rasjonalitet har forrang i burkadebatten. Hun viser til at de som er motstandere av forbud mot ansiktstildekning blant annet begrunner motstanden med at det dreier seg om så forsvinnende få kvinner i dag. ”Hun skriver: Dermed er det betimelig å spørre hva som er et passelig tidspunkt: Skal debatten – og eventuelt forbudet – komme når 500 kvinner dekker ansiktet? Eller 5000 eller 50000?”