Naser Khader er født i Syria og assimilert i Danmark. Han er tidligere parlamentariker og har i en årrekke advart mot Brorskapets infiltrering av institusjonene i Vesten. Han har sågar selv blitt utsatt for et komplott som førte ham ut av dansk politikk, orkestrert av muslimske angivelige «feminister», men han har fortsatt å advare.
Søndag skrev Khader en interessant refleksjon på Facebook.
SØNDAGSREFLEKSJONER
USA har utpekt ‘Det muslimske brorskapet’ som en terrororganisasjon, med begrunnelsen: Brorskapet er stammen – terrororganisasjonene f.eks. al-Qaida, Islamsk stat, Taliban osv. – er grenene. Brorskapet gir ideologisk skyts til terrororganisasjonene og de er sammenvevd.
USA har forstått.
Men de vesteuropeiske landene, inkl. Danmark, har fortsatt ikke forstått det. Det muslimske brorskap eier f.eks. Danmarks største moske (Rovsinggade i København).
Den arabiske verden har lenge forstått dette.
Her om dagen så jeg et intervju på Sky News Arabic med den egyptiske intellektuelle Ibrahim Issa. Et veldig interessant intervju. Et intervju som burde vært sendt på de store internasjonale TV-stasjonene, noe som kanskje også er forklaringen på at det ikke blir sendt.
Issa påpeker noe ganske enkelt: at Vesten rett og slett er så naiv og uvitende med hensyn til islamisme, og spesielt Brorskapet, at det er skandaløst. Og han er ikke bare kritisk. Han er uforstående.
Han sier at det muslimske brorskapet i praksis har tatt over flere vestlige moskeer og universiteter. At deres strategi er å prege tilstedeværelsen av muslimer i Vesten og deres tankesett. At de har infiltrert flere institusjoner og påvirker mange av muslimene som bor i Vesten, både når det gjelder deres syn på Vesten og deres syn på Israel.
Ifølge Issa holder det ikke tritt med måten folk tenker i den arabiske verden akkurat nå. Mens for eksempel i Egypt, Jordan, Saudi-Arabia og 12 andre arabiske land har slått opp med Brorskapet, har de i Vesten funnet bedre forhold, med London som hovedbase.
Og poenget hans er egentlig ganske enkelt: forholdet til de nye landene er ikke preget av kjærlighet, men av hat.
Det han ikke kan forstå er at Vesten ikke utfordrer det.
Men det han særlig går i rette med er vestlige mainstream media og vestlige islamske lærde. Hver gang noen stiller spørsmål ved Brorskapets strategi, er media og forskere umiddelbart klare til å relativisere, forklare og avvise. Ofte med det resultat at kritikken forsvinner underveis. Det er en disiplin vi begynner å mestre ganske godt.
Issa påpeker også at Det muslimske brorskap ikke lenger har en reell tilstedeværelse i Egypt, men i stedet ligger i vesteuropeiske land.
Dette kan vekke interesse. Det gjør det bare ikke. Fordi det ikke er noe nytt. Vi er noen som har sagt dette i årevis. Og jeg har tidligere nevnt at i land som De forente arabiske emirater har studenter blitt advart mot å søke seg til engelske universiteter fordi man frykter de blir radikalisert der. Den hensynet er neppe helt tilfeldig.
Det er tross alt en litt annen tilnærming enn den vi selv tar til oss hver dag. Den eneste forskjellen er at nå sitter en mann i Egypt og klør seg i hodet og ikke klarer å forstå at vi ikke gjør noe med det. Det kan være verdt å merke seg. Ellers kan man, som vanlig, begynne å forklare hvorfor det egentlig ikke er noe problem. God søndag, skrev Khader.
Og han har helt rett. Både britiske The Times og amerikanske Fox News har belyst hvordan Emiratene har kuttet studiestøtte til Brorskaps-infiltrerte universiteter i Storbritannia.
Der Khader skriver at Issa påpeker at «Vesten rett og slett er så naiv og uvitende med hensyn til islamisme, og spesielt Brorskapet» er det likevel grunn til å stoppe opp. For det er øyensynlig ikke naivitet og uvitenhet som ligger bak flørten med Brorskapet, det er tvert imot villet politikk.
Langvarig samarbeid
Det er grenser for hvor lenge man kan tiltro Vestens politiske elite å være naiv og uvitende. Ser man tilbake er samarbeidet med Brorskapet tydelig. Ikke minst er det tydelig her i Norge, vi trenger slett ikke kaste blikket mot London.
Hvor langt tilbake man vil gå for å påvise samarbeidet er egentlig valgfritt – det er synlig langt bakover i historien. Ledere av Brorskapet har i alle år sagt at de tar avstand fra vold, samtidig som det er en kjent sak at Hamas er den militære delen til Brorskapet.
Fra tidlig på 1970-tallet etablerte Det muslimske brorskaps leder Sheikh Ahmed Yassin et nettverk av moskeer og sosiale tjenester i Gaza. Han grunnla deretter Hamas i 1987, under den første intifadaen, eller «oppstanden», mot Israel. Hamas’ selvmordsbombinger og andre angrep mot israelere bidro til å spolere den israelsk-palestinske fredsprosessen på midten av 1990-tallet.
Gjennom ytterligere selvmordsbombinger, skytinger og andre angrep drepte Hamas hundrevis av israelere under den andre intifadaen, som varte fra 2000 til 2005. Gruppen vant deretter parlamentsvalget i Palestina i 2006, og beseiret det korrupte og splittede Fatah-partiet til president Mahmoud Abbas i de palestinanske selvmyndighetene. Husk hva det norske Stortinget foretok seg. Som eneste europeiske stat inviterte de Hamas-ledere til Norge, rett i kjølvannet av jødedrap.
I 2007 tok Hamas voldelig kontroll over Gazastripen. Samme år ble partiet Rødt stiftet. Det er dette partiet som har blitt brukt som kontaktledd, der Arbeiderpartiet har inngått en leieavtale der Rødt har kunnet invitere Brorskapets terrorister til Utøya. Hamas’ styre har vært preget av undertrykkelse, korrupsjon og fire kriger med Israel utløst av uopphørlige angrep på den jødiske staten i 2008-09, 2014, 2021 og 2023.
Norge støtter Brorskapet både utenrikspolitisk og innenrikspolitisk. Man må se helheten for å se at selvvalgt offerrolle og rasismestempling her hjemme henger direkte sammen med terror og ekstremisme utenfor landegrensene. Radikalisering er en prosess, og infiltrering i vestlige land er Brorskapets strategi for global, politisk islam.
Sameh Egyptson er forsker med doktorgrad i statsvitenskap, kjent for sitt arbeid om politisk islam og islamistiske nettverk, særlig Brorskapets virksomhet i Europa og Sverige. Da Egyptson kom med sin doktoravhandling i 2023 skrev vi:
Sist fredag slapp doktoravhandlingen til Egyptson gjennom nåløyet – tross motstand, ikke minst fra islamister og kirkelig hold. Doktoravhandlingen «Global politisk islam? Muslimska brödraskapet & Islamiska förbundet i Sverige«, er på over 700 sider, tettpakket med dokumentasjon på hvordan Brorskapet systematisk har infiltrert svenske institusjoner, politiske partier, den svenske kirken og skoler gjennom 25 år, med mål om å etablere muslimske enklaver der sharia råder.
Det er ikke annerledes i Norge.
Brorskapet i beslutningsprosesser
Hvordan Norge har manøvrert Brorskapet inn i beslutningsprosesser og handlingsplaner kan ikke omtales som utslag av naivitet. Som vi skrev i januar da USA terrorstemplet Brorskapet:
Mang en kjent terrorist med norsk tilknytning har gått i bønn i Rabitamoskeen i Oslo, som Anders Cameroon Østensvig Dale, som konverterte i Rabitamoskeen. Nå står han på FNs terrorliste relatert til al-Qaida. Videre handler det om Hassan Abdi Dhuhulow, Nairobi-terroristen, som var svært aktiv i flere år på nettstedet til Rabitamoskeen, islam.no, der han uforstyrret fikk promoterte en av verdens verste terrorister gjennom tidene, Anwar al-Awlaki. En tredje er Abu Ayub, som gikk til selvmordsangrep i Bagdad. I tillegg har en rekke andre jihadister/terrorister hatt tilhold i moskeen.
Forholdene i Rabita-moskeen og rundt forstander Basim Ghozlan har vært flombelyst i en årrekke uten at Stortinget eller Ap har tatt grep.
AUF-leder Gaute Skjervø ga Israel skylden for Gaza-krigen fra talerstolen på AUFs landsmøte i fjor, AUF kaller seg «søsterparti» med ekstremistiske Fatah Youth, og den LO-eide tankesmien Agendas «Agendaakademiet» ønsket Fatah Youth velkommen på Utøya kun uker etter terroren mot jødene 7. oktober.
Linda Noor, leder av Minotenk og aktiv støttespiller for Brorskapsmoskeen Rabita, som klistret det palestinske flagget over profilbildet sitt på Facebook 7. oktober 2023 mens likene av kvinner, barn og gamle lå skamferte og fortsatt varme i Israel, ble invitert til innspillsmøter med Ekstremismekommisjonen og Kulturdepartementet.
Og dette er bare noen ytterst få eksempler på hvordan det tilrettelegges for en ideologi som, akkurat som Khader påpeker, har spesialisert seg på offerrollen – til lydig gjenklang hos media og forskere som står «klare til å relativisere, forklare og avvise». Problemet er langt større enn løsrevne eksempler, der islamistiske aktører opererer gjennom foreninger, kirker, skoler, studiegrupper og politiske posisjoner og kontakter i Vesten.
Det er villet. Det kan ikke forstås annerledes. Der arabiske land har slått opp med Brorskapet, har Vesten generelt og Norge spesielt innledet et varig forhold.