HRS i media

Ap bør utvise et mer saklig og etterrettelig nivå

Arbeiderpartiet kommer stadig vekk med påstander om HRS. Her svarer vi Oslos byrådsleder Raymond Johansen og byråd Rina Mariann Hansen på deres uredelige og alvorlige påstander.

Innlegg publisert i Aftenposten 27. januar som tilsvar til Raymond Johansen og Rina Mariann Hansen (kan avvike noe fra Aftenpostens publisering, da dette er den opprinnelige teksten):

20 år etter drapet på Benjamin er rasismeproblemet større og synligere, skriver Arbeiderpartiets Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, og byråd Rina Mariann Hansen, i Aftenposten 26. januar. Johansen og Hansen nevner både drap, ekstremisme og fremmedfiendtlige holdninger i samme åndedrag som de nevner HRS. De tillegger HRS eierskap til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier – uten dokumentasjon, men rikt med insinuasjoner.

Skjevt forhold til dokumentasjon

Som «dokumentasjon» på HRS’ «høyreekstremisme og konspirasjonsteorier», lenkes det til en artikkel på rights.no der vi kritiserer Aftenposten for å ha et usedvanlig skjevt forhold til nettopp krav på dokumentasjon. HRS avkreves dokumentasjon på ethvert utsagn, mens andre slipper unna med påstander.

Annen «dokumentasjon» som det lenkes til, er at nye stemmer som Sumaya Jirde Ali trakk seg fra offentligheten grunnet hets. HRS har aldri hetset henne. En annen lenke forteller om hetsen av Faten Madhi al-Hussain, hun har vi heller aldri hetset. I så fall må jo Johansen/Hansen kunne dokumentere det – og Aftenposten burde etterlyst det.

Videre heter det at en del av våre saker bidrar til å fylle «kommentarfeltene til aviser og oss politikere med hatmeldinger». Her kunne det jo også vært bedt om dokumentasjon, men vi kan legge til at slike påstander som rettes mot HRS også bidrar til hatmeldinger. Vi antar at det ikke er behov for dokumentasjon?

Viktig å bekjempe psykisk og fysisk vold

Når Aftenposten lar slik reell hatretorikk publiseres, henger det kanskje sammen at de på lederplass nylig hevdet at HRS ikke «representere noe støtteverdig»?

Arbeiderpartiet bruker HRS aktivt i sitt politiske spill mot den sittende regjeringen, både fra Stortingets talerstol og i media. Partiet er bevisst uredelige, som tidligere påpekt av både HRS og av justisministeren.

HRS har gjennom 20 års engasjement banet vei med upopulære problemstillinger. Vi har avdekket sosiale handlinger og kulturelle holdninger som har skadet kvinner og barn som utsettes for undertrykking. Det er et viktig arbeid for å bekjempe psykisk og fysisk vold samfunnets svakeste utsettes for. HRS er tuftet på menneskerettigheter og har oppnådd realpolitiske viktige gjennomslag – også med støtte fra Ap.

Ikke skyt budbringeren

Mange i Norge kunne nok ønske å gi sin stemme til Ap – dersom de var som sitt søsterparti i Danmark. Den sosialdemokratiske danske regjeringen har visjon om null asylinnvandring og avvisning av maktislam. Det er slått fast at «islam skal tilpasse seg Danmark, ikke omvendt». I Danmark er det altså sosialdemokratisk å tenke som HRS. Etter alle disse årenes dyrekjøpte erfaringer – Ap innrømmer jo selv at det er problemer både med innvandringen og integreringen – velger likevel Ap å skyte på budbringeren. De er godt hjulpet av medienes klikkvennlige appeller til emokratiet – der følelser styrer den offentlige debatten. Som politisk tenketank forholder imidlertid HRS seg til empiri.

Påstandene byrådsleder Johansen og byråd Hansen kommer med er særdeles alvorlige, og vi kan minne om at hat avler hat. Vi forventer et mer saklig og politisk etterrettelig nivå. Debatten må inn på et anstendig spor.