Myte nr.2 som NRK lanserer er etter min mening relativt håpløs, og lyder som følgende:
Integrasjon i Norge er mislykket.
Det håpløse med denne myten er at den forholder seg til ”innvandrere” som en sekkekategori. Selvsagt er det stor forskjell på en amerikaner og en afghaner, og det er forskjell på en høyt utdannet amerikaner og en lavtudannet amerikaner osv. Det er forskjell på et barn og på en voksen, forskjell på kvinne og mann, forskjell på medbrake praksiser, tradisjoner og verdier, forskjell på innvandringsgrunn. Det innebærer at for å svare på et spørsmål om integrasjonen er mislykket eller ei, må en ta noen uutalte valg. Det gjør svarene rimelig håpløs å tolke – men desto større rom for de såkalte ekspertene å analysere.
Indikatorer
Dagens ekspert i NRK er blant annet Lars Østby i SSB. Østby er kjent for sin kjernetro på at ”integreringen går seg til over tid” og dermed at ”innvandrere blir mer og mer lik oss”, uten at han nødvendigvis har tall å støtte seg på. At integreringen går seg til over tid er selvsagt ikke usant, men ikke helt sant heller, for sannhetsgraden avhenger av hvilke variabler det tas utgangspunkt i. Dessuten er det et åpent spørsmål om ”hvordan vi er”.
Jeg skal begrense meg til de indikatorene som NRK selv trekker frem (teksten for hver indikator er NRK sin, min merknad følger i parentes):
- sysselsetting: Store forskjeller mellom grupper (merknad: ja, og mellom kjønn og forskjell på alder, for eksempel begynner ikke-vestlige menn i ung alder å falle fra i arbeidslivet)
- utdanning: Innvandrerbarn på fremmarsj (merknad: gjelder mer spesifikt for noen grupper 2.generasjon, altså norskfødte med innvandrerforeldre, ellers avhengig av opprinnelsesland og botid)
- økonomi: Innvandrere mer langtidsfattige (merknad: fattigdomsgrenser er ikke helt enkelt, avhenger av hva det måles opp mot, uansett er det stor forskjell på ”innvandrere”)
- språk: Ni av ti fullfører kurs innen fristen (merknad: fullfører betyr ikke bestått)
- deltakelse: Egne nettverk og lite synlig i politikken (merknad: stor forskjell både på innvandrergrupper og innad i grupper)
Ta i et tak selv
Østby i SSB velger å sammenligne to innvandrergrupper i Norge, vietnamesere og somaliere. Førstnevnte har ord på seg for å være godt integrert, sistnevnte det motsatte. Vietnamesere har relativt lang botid i Norge sammenlignet med somaliere, samtidig som Østby viser til at ”vietnamesere hadde en lavere sysselsettingsprosent enn det somaliere har i dag”. Men her glemmer Østby å fortelle at på 1970-tallet hadde Norge i liten grad det mottaksapparatet som vi har i dag, og dermed havnet vietnamesere på arbeidsledighetsstatistikken. Somaliere på ulike tiltak i dag havner derimot på sysselsettingsstatistikken. Uansett er Østbys poeng ”håpløse tilfeller” integrerer seg med tiden, men enda mer interessant er Trung Tran sitt poeng:
Det sto ikke noe mottaksapparat klart slik det gjør i dag, og norskundervisningstilbudet var ikke på langt nær det samme som det som møter somaliere og andre flyktninger.
Han tror vietnamesere fikk erfare det han mener er ekstremt viktig for å integreres – at man må ta et tak selv.
Men nettopp det ”å ta i et tak selv” har langt på vei forsvunnet på veien. Mottaksapparatet er mer enn én gang blitt beskyldt for å klientifisere innvandrere med liten utdanning eller relevant arbeidserfaring.
Innfallsvinkel
Fafo-forsker Anne Britt Djuve viser til at yrkesdeltakelsen på rundt ti prosent under snittet ikke er så galt. Men det er en halvkverna sannhet, her kan du lese mer om disse tallene fra vår undersøkelse, samt en videre utdypnining på NRK. Djvue påpeker da også at det er et stort men:
– I enkelte landgrupper er yrkesdeltakelsen vedvarende lav, også etter mange år i Norge, og avgangen fra arbeidslivet starter dessuten i lavere alder enn i majoritetsbefolkningen. I noen grupper finner vi holdninger og praksis på likestillingsfeltet som er høyst problematisk sett med norske øyne. Det kan være utfordrende å formidle begge disse bildene på en gang, men et ensidig fokus på ett av dem kan være uheldig, sier hun.
Akkurat denne angsten for å peke på utfordringer ved innvandring og integrering er kanskje det som virkelig skaper grobunn for myter. For mens noen av oss (og typisk HRS) påpeker det som ikke går bra, nettopp for å bidra til bedre analyse og til at eventuelle tiltak kan iverksettes på riktigere grunnlag, er det andre (ingen nevnt, ingen glemt) som vil gjerne følge «Appreciative Inquiry», det vil si ha fokus på det positive og gjenskape det i stor skala.
Troen på myte 2?
Det mest problematiske er at nyanser så lett forsvinner i media. Jeg kunne for eksempel ikke ha svart på om ”Integrasjon i Norge er mislykket” med svarkategorier fra helt uenig til helt enig. Men de som har svart på NRKs avstemming er klar:
25 prosent sier at de er helt uenig (10 %) eller uenig (15 %). 66 prosent er enig (23 %) eller helt enig (43 %). 9 prosent er usikker.
Men hva de egentlig har svart på, er høyst usikkert.