Meninger

Vi bytter ut befolkningen i raskt tempo

Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving bekrefter langt på vei at HRS`befolkningsframskriving i 2008 var korrekt. I raskt tempo er Norge i ferd med bytte ut befolkningen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har med ujevne mellomrom lagt fram befolkningsframskrivninger for Norge. Den første kom i 1946, neste i 1954, så i 1960, til sammen 34 framskrivninger frem til 2016. På 2000-tallet har framskrivningene kommet hyppigere, antakelig knyttet til høy og rask befolkningsendring, i 2002, 2005, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2014 og altså 2016.

Bommet stygt

HRS har siden begynnelsen av 2000-tallet vært kritisk til SSBs befolkningsframskrivninger. Vi har gjennomgående hevdet at SSB har vært altfor urealistisk når det gjelder innvandringen til Norge og dermed kommet med for lave befolkningstall for fremtiden. I tillegg har vi kritisert SSB for ikke å synliggjøre befolkningsveksten som er innvandringsrelatert.

hege_banner_rights_special_778x150

Kritikken til sistnevnte består, men de to siste befolkningsframskrivningene (2014 og 2016) viser at SSB har kraftig oppjustert innvandringstallene. SSB har altså blitt mer realistisk når det kommer til fremtidig innvandring, men like fullt kommuniserer de dårlig innvandringens betydning for befolkningsveksten.

Som kjent opererer SSB med tre scenarioer for fremtidig befolkningsvekst, kortversjonen er lav, middels og høy. Midtalternativet er det SSB regner som hovedalternativet, altså det som er mest sannsynlig.

Men i framskrivning etter framskrivning har SSB bommet stygt, og da først og fremst fordi de har satt innvandringen for lavt. Innbygget i modellen er også blant annet fruktbarhetstall og tall for fødte og døde, hvor de har vært mer realistiske (selv om levealder har økt mye de siste årene, men dette er nå tatt høyde for). I de siste framskrivningene har SSB i tillegg inkludert FNs befolkningsframskrivninger. Når SSB vurderer selv hvor godt de har truffet er de «flinke» til å sammenligne registrert utvikling med den forrige framskrivningen, men det skal vel ikke mye fantasi til for å forstå at avvikene vil være minimal når vi snakker ett eller to år. Hadde de derimot vurdert hvilke tall de opererte med f.eks. i 2008 for 2030, så ville nok bommene deres blitt åpenbare.

2,3 millioner i 2060

Årets tall forteller at Norges befolkning i hovedalternativet (midtalternativet) ca. i 2030 vil passere 6 millioner (vi er nå drøyt 5,2 millioner), 7 millioner i 2060 og over 8 millioner i 2100. Hvis vi passerer 6 millioner i 2030 vil det være den raskeste millionveksten i norgeshistorien. Vi passerte 5 millioner i 2012, der veksten fra 4 millioner (i 1975) til 5 millioner tok 37 år. Fra 5 til 6 millioner kan det nå ta 18 år (2012-2030). Norges befolkningsvekst er altså på et historisk høyt nivå og vi vokser raskt. Og veksten er innvandringsdrevet.

At veksten er innvandringsdrevet underkommuniseres fra SSB. Det heter at det per i dag er ca. 700.000 innvandrere i Norge og at dette vil stige til 1,7 millioner i 2060. Merk så at dette er innvandrere, altså det som tidligere het 1.generasjon. Deres etterkommere (og ekteskapsmønster) kommuniseres ikke direkte i befolkningsframskrivingen (de ser på veksten for 2.generasjon). Dette kunne SSB lett kommunisert ved å se på utviklingen av befolkningen uten innvandringbakgrunn (altså det som tidligere het etnisk norske, som i statistisk forstand er norskfødte med norskfødte foreldre og norskfødte besteforeldre). Det heter derimot hos SSB at de «framskriver også en svak vekst i majoritetsbefolkningen – altså personer som ikke selv er innvandret eller født i Norge med to innvandrerforeldre. I hovedalternativet øker denne øvrige befolkningen fra 4,4 millioner i dag til 4,7 millioner i 2060.»

Det vil altså være 1,7 millioner innvandrere i 2060 og 4,7 millioner i «majoritetsbefolkningen», hvilket til sammen gir 6,4 millioner. Norskfødte med innvandrerforeldre (2.generasjon) vil i 2060 ha økt til 600.000 personer. Det gir at innvandrerbefolkningen (1. og 2.generasjon) vil utgjøre 2,3 millioner i 2060. Men vår påstand har vært, og er, at den norske befolkningen går ned. Dette fordi vi må få over 2 barn for å reprodusere oss selv, i dag ligger fruktbarhetstallet (for hele befolkningen) på 1,7. Derfor er hele veksten i Norge innvandringsdrevet. Med andre ord bytter vi ut Norges befolkning – og det spesielt med ikke-vestlige (personer fra R3-land).

Sistnevnte henger sammen med at SSB i denne framskrivningen også lener seg på FNs framskrivninger. Befolkningsveksten i Afrika og Asia forventes av FN å bli svært sterk fremover, i FNs hovedalternativ (midtalternativet) stiger folketallet fra 6,3 milliarder i dag til nærmere 10 milliarder i 2100. Veksten forventes særlig å komme i Afrika, fra dagens 1,2 milliarder til 4,4 milliarder i 2100. I FNs høyalternativ har de beregnet en formidabel befolkningsvekst til 2100 for Afrika og Asia, der de ender på ca. 15 milliarder i 2100. Så potensialet for innvandring fra disse kontinentene må sies å være betydelige også fremover. SSB legger da også til grunn (både i deres høy- og midtalternativ) at innvandrerbefolkningen fremover omtrent bare vil bestå av ikke-vestlige. Andelen fra R3-land i Norge vil øke fra dagens 56 prosent til 80 prosent.

Gode prognoser

Nettopp de tidligere urealistiske innvandringstallene og underkommunikasjonen fra SSB om hva som driver befolkningsveksten i Norge førte til at HRS i 2008 laget vår egen befolkningsframskriving – som ble kraftig kritisert av SSB. For eksempel avviste SSB, ved Helge Brunborg, våre prognoser, i en nyhetsartikkel i Dagsavisen (november 2008, ikke lenger tilgjengelig på internett), kort tid etter presiserte han SSBs motstand i et eget innlegg i samme avis (ikke lenger tilgjengelig på nett). Her prøvde Brunborg å svekke vår troverdighet ved å hevde følgende:

HRS har laget en egen prognose for Oslo, og for hele landet til 2100. Disse er basert på svært enkel prosentregning og har flere metodiske svakheter. F.eks. regnes det ikke med at også innvandrere blir eldre og dør og heller ikke at de flytter innenlands. Det bør gode prognoser gjøre.

La oss se på vår befolkningsframskriving (her for landet, i tusen), publisert i et eget notat i 2008.

Skjermbilde 2016-06-22 11.15.30

Som vi ser kom vi til at innvandrerbefolkningen (1. og 2.generasjon) ville utgjøre 2 578 000 og hele befolkningen ville utgjøre 6 856 000 i 2060. Årets framskriving fra SSB bevitner at vi traff svært så godt med våre prognoser for åtte år siden. For som vi har sett er SSB nå kommet til en innvandrerbefolkning i 2060 på 2,3 millioner og samlet befolkningen på ca. 7 millioner (7 048 000). SSB er også blitt enig med oss hva gjelder 2100. Vi kom til en samlet befolkning på 8 599 000, SSB sier nå 8 422 000 i 2100.

Så hvem er det som kan dette med «gode prognoser»?

Bakgrunnen for vår prognose, og som SSB utelot å si noe om i sin kritikk av oss, var at vi tok utgangspunkt i SSBs egne tall – men da ikke i deres hovedalternativ (midtalternativet). Vi anså høyalternativet, som SSB selv mente var helt urealistisk, som det mest realistiske. Vi la videre til grunn at befolkningen uten innvandrerbakgrunn (altså den etnisk norske) ville utvikle seg omtrent konstant og ha samme størrelse i 2100 som i 2008. Vår beregning var dermed forsiktig, på bakgrunn av at fødselsraten i den norske befolkningen var lavere enn reproduksjonsraten (da 1,9 barn per kvinne i 2007, mot 2,06 for å ha en konstant utvikling). Det var således vår påstand at den norske befolkningen vil bli noe mindre ved århundreskiftet enn i 2008 gitt at dagens lave fødselsrater videreføres (og nå er den som nevnt gått ytterligere ned). Videre la vi til grunn at den årlige prosentvise veksten i SSBs daværende høyalternativ ble videreført fra 2060 – 2100, på det samme prosentvise nivået som i 2060. Dette tilsa at vi la til grunn en årlig prosentvis vekst på 1,3 prosent i innvandrerbefolkningen fra 2060 til 2100. Vi påpekte at dette kanskje kunne karakteriseres som en moderat årlig vekstrate, sett i lys av at dette var den laveste årlige vekstraten som SSB selv opererte med i sitt høyalternativ, samt at veksten i innvandrerbefolkningen i Norge i løpet av 2007 var på over 10 prosent. Vår antagelse fra 2008 om at norske vil være i mindretall fra 2100, mener vi enda står seg.

SSB sin «unnskyldning» er at de ikke kunne forutse den sterke veksten i innvandringen etter EU-utvidelsen i 2004. Men det gjorde altså vi. Videre har SSB vært svært så optimistiske på at mange av arbeidsinnvandrerne vil forlate Norge i lavkonjuktur samt bedret økonomisk utvikling i hjemlandet. Vi tror nok også at utvandringen vil gå noe opp i lavkonjukturtider (slik som vi er inne i nå), men ikke i like stor grad som SSB i alle fall tidligere har ment. Videre er det slik, som også SSB påpeker, at den høyeste tilbøyeligheten til å utvandre er av vestlige innvandrere (R1- og R2-land). Ikke-vestlige (R3-land) blir i Norge og innenfor flere grupper er tilbøyeligheten til å inngå ekteskap med en fra samme gruppe (herboende eller gjennom henteekteskap) svært høy. I tillegg har vi folkevandringskrisen utløst i fjor som tilsa at over 30.000 asylsøkere tok seg til Norge. De fleste av disse er enda ikke registrert og dermed ikke med i SSBs tall (men de har tatt høyde for noe av dette ved å øke fremtidig innvandring noe utover hva modellen sier). Ikke minst vet vi ikke hvor mange av de som får opphold som også vil utløse familiegjenforeninger eller familieetableringer, og hva dette tallet vil bli.

Vi kan trygt slå fast at befolkningsveksten i Norge er formidabel og at vi bytter ut befolkningen, først og fremst med ikke-vestlige, i raskt tempo.

SSBs Marianne Tønnesen presenterer innvandringstallene i årets befolkningsframskriving

SSBs Marianne Tønnesen presenterer innvandringstallene i årets befolkningsframskriving

Befolkningsframskrivning med tilhørende artikler hos SSB