Økonomi

Kortsiktig nytte – langsiktige utfordringer

Høy arbeidsdeltagelse er en forutsetning for velferdsstaten, men for mange innvandrergrupper lyser varsellampene, sier NHO, som fastslår at problemene må erkjennes og flere fakta må legges på bordet.

Finansavisen holder frem med sin serie om innvandring og økonomiske konsekvenser, og i dag er turen kommet til NHO. Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, er på linje med de andre fagøkonomene som avisen har snakket med – innvandringen til Norge er ikke bærekraftig:

– Kortsiktig sett hjelper arbeidsinnvandring. Den skaffer nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Mange bedrifter er helt avhengige av arbeidsinnvandrere, og vil ha flere. Arbeidsinnvandring har vært gunstig for norsk økonomi, sier Oppegaard.

Det sentrale spørsmålet er følgende:

hege_banner_rights_special_778x150

– Kan vi håndtere den kortsiktige nytten slik at innvandringen blir bærekraftig også på lang sikt? 

Oppegaard påpeker at i innvandringsdebatten dreier seg om å ha to tanker i hodet samtidig, men at det ikke nytter å stikke problemene under en stol.

Problemene må erkjennes

– Vi må ha klare strategier for hvordan vi skal skaffe oss høykompetente arbeidsinnvandrere, samtidig som vi må være bevisst de utfordringene som oppstår. At alle innvandrergrupper har lavere yrkesdeltakelse enn majoritetsbefolkningen, hvis vi tar hensyn til aldersfordelingen, og tegn på at arbeidsinnvandrere faller lettere ut arbeidsmarkedet, er urovekkende.

Da er det i alle fall gledelig å melde at NHO har fått med våre sysselsettingstall. For SSB holder nemlig tilbake sysselsettingstall fordelt på alderfordeling når det gjelder innvandere, noe de ikke gjør når det gjelder befolkningen totalt. Da HRS bestilte sysselsettingstallene i fjor fra SSB, avdekket vi at alle innvandrergrupper, stor sett uansett alder, har lavere sysselsetting enn nordmenn. For noen grupper, og kvinner spesielt, er sysselsettingstallene oppsiktsvekkende lave.

Oppegaard tror de samfunnsøkonomiske konsekvensene kan bli omfattende.

– Redusert yrkesdeltakelse vil ha negative samfunnsøkonomiske konsekvenser: Redusert skatteinngang, økte offentlige utgifter, og i siste instans økte byrder på bedriftene. Dilemmaet er: Arbeidsinnvandring gir en kortsiktig gevinst men kan bli en langsiktig utfordring. NHOs medlemsbedrifter er opptatt av god tilgang på arbeidskraft, men et stabilt økonomisk bærekraftig samfunn en sentral forutsetning for lønnsom drift.

– Problemer må ikke feies under teppet, men løftes frem i lyset.

Dermed kan jeg konstatere at vi er helt på linje med NHO, da det var nettopp dette perspektivet jeg fremhevet i går: vi må vekk fra innvandringsdebattens synsing og føleri og forholde oss til fakta. Jeg har før sagt at det neppe ville skje før økonomene kom på banen, og nå kan vi tydeligvis ettertrykkelig fastslå at enda en myte er knust: Innvandringen er ikke økonomisk lønnsom for Norge. (Takk, økonomer!) 

Mer kunnskap

Samtidig etterlyser Oppegaard mer kunnskap. Han viser til at Brochmann-utvalget for to år siden etablerte et nytt faktagrunnlag: «Alle» forstod at arbeidslinja måtte være retningsgivende hvis velferdssamfunnet skulle videreføres. Samtidig skriker debatten etter flere fakta:

– Innvandringen er nå av en slik størrelse at den påvirker arbeidsmarkedet, lønnsdannelsen, finanspolitikk og til dels også pengepolitikk på helt andre måter enn før. Dette krever nye analyser og kunnskap. Brochmann-utvalget leverte en solid analyse på arbeidsmarkedsdelen. Jeg håper Holden-utvalget nå vil gi bredere perspektiver på hvordan innvandringen påvirker norsk økonomi og lønnsdannelse.

Ikke «det nye Amerika»

Oppegaard avviser også at det er mulig å sammenligne Norge med USA. Arbeidsinnvandringen gjør ikke Norge til «det nye Amerika», slik som for eksempel olje- og energiminister Ola Borten Moe har hevdet.

– Å sammenligne innvandringen til Norge med innvandringen til USA, blir helt feil. Vi har et annerledes velferdssystem og en helt annen næringsstruktur Jeg mener vi må søke primærkunnskap med basis i norske forhold og så kan vi supplere med erfaringer fra andre land. Videre må debatten utvides fra kun et innvandringsperspektiv: Hele velferdsmodellen må settes under lupen.

Her kan du lese tidligere saker med utgangspunkt i Finansavisen:

Innvandringen sender Norge på dunken

Jobb mer, er svaret fra Finansdepartement

Arbeidsinnvandring og økonomisk ustabilitet

På St.Hans kan vi ”feire” én billion kroner

”Vi er alle et tapsprosjekt” = villedende polemikk

Fra ”Tell ikke meg” til ”Han som teller”