Økonomi

Jobb mer, er svaret fra Finansdepartement

Etter Finansavisens oppslag om kostnadene ved innvandringen, har det begynt å gå opp for flere at innvandringen er svært kostbar. Men i Finansdepartementet sitter de fortsatt med integreringsglorien tredd nedover ørene. I dag presenterer de løsningen i Finansavisen, som er at alle må jobbe mer – også innvandrere, som det påpekes. Og så spiller de dumme ved å etterlyse tall for hva nordmennene koster.

Budskapet fra statssekretær Hilde Singsaas (Ap) i Finansdepartementet i dagens Finansavisen får regjeringen til å fremstå som fullstendig handlingslammet når det gjelder innvandringspolitikken, samtidig som de tilsynelatende tror at de kan utrede mirakler. Vi må alle jobbe mer og ambisjonene til regjeringen er ikke bare å få etterkommerne (2.generasjon) til å ha en skatte- og trygdeprofil som nordmenn, men også at innvandrere (1.generasjon) skal få det! Hvor de har fått dette tryllestøvet fra, er ikke godt å si.

Finansavisen publiserte nylig kostnadene knyttet til innvandringen til Norge. Her fremkommer det at hver ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt innebærer en netto kostnad på 4,1 millioner kroner. Dette forutsetter altså at etterkommerne får samme økonomiske atferd som nordmenn, hvilket selv ikke Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) tror på.

I går avslørte Finansavisen at i perioden 2006 til 2012 har offentlige utgifter knyttet til innvandring oversteget inntektene fra arbeidsinnvandring med 71 milliarder kroner. Omregnet tilsvarer det en «skatt» på 28.000 kroner per yrkesaktiv i Norge.

hege_banner_rights_special_778x150

Og bare de 246.000 innvandrerne som er kommet etter 2005 har opparbeidet seg offentlige rettigheter tilsvarende 376 milliarder kroner mer enn de vil betale i skatter og avgifter. Hvem skal så betale merkostnadene?

Inndekningsbehov

I Finansdepartementet er de klar over at det er inndekningsbehov i finansene, og det glade budskap er selvsagt at de er i gang med tiltak.

– Det er et inndekningsbehov i de offentlige finansene frem til 2060. Derfor må vi iverksette tiltak for å øke inntektene eller redusere utgiftene. Vi er allerede i gang med tiltak, sier Singsaas til Finansavisen.

For Aps politikk for å møte de statsfinansielle utfordringene er klar:

– Alle må arbeide mer. Også innvandrere. Dere skriver i lørdagens Finansavisen at regnestykkene deres er optimistiske siden de forutsetter 100 prosent integrasjon av barna. Vi er mer ambisiøse enn som så. Vår ambisjon er at vi også lykkes med å integrere foreldrene på en god måte slik at flest mulig kan leve av egen inntekt. Det er viktig for offentlige finanser, men også for den enkelte. Ingenting er viktigere for å motvirke forskjeller og fattigdom enn arbeid.

Av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å si: tra, la, la, la… For selvsagt er det viktig at alle jobber. Det vet vi. Men vi vet ikke hvordan vi skal få de om lag 700 000 i arbeidsfør alder som er helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet ut av trygdemarkedet – og det samtidig med at vi har rekordhøy innvandring.

Og det vet tydeligvis ikke toppene i Finansdepartementet heller.

Som Finansavisen påpeker har innvandrerbefolkningen økt med 290.000 personer siden 2005. Disse er fordelt på 246.000 i nettoinnvandring (inn- og utvandring) og 44.000 i netto fødselsvekst. (Økningen er nok reelt sett høyere enn dette, da det kommer an på hvordan en definerer ”innvandrerbefolkningen”). Av disse var 15.400 ikke-vestlige innvandrere, som i sum innebærer en nettokostnad på 63 milliarder kroner. Dette fordi de betaler betydelig mindre i skatter og avgifter enn de tar ut i trygder og stønader. Dette overforbruket har Finansavisen sammenlignet til å tilsvare to bistandsbudsjett eller omlag halvparten av de 125 milliarder kroner staten vil bruke av oljepengene i år.

Men for statssekretær Singsaas er virkeligheten noe som ligger mange etasjer ned. Hun påpeker at det er viktig å skille mellom de to hovedformene av innvandring.

– De siste årene er det særlig arbeidsinnvandringen som har økt.

Denne er en konsekvens av at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft her, og EØS-avtalen sørger for et fritt arbeidsmarked i EU. Samtidig er vi opptatt av å forhindre sosial dumping, og arbeider aktivt for å hindre det.

– Det er viktig å huske at den andre formen for innvandring er familiegjenforening og flyktninger. Mange av disse menneskene er vi forpliktet til å ta imot, enten moralsk eller som følge av internasjonale forpliktelser. Vi tar ikke imot flyktninger for at det skal lønne seg, sier hun – og poengterer:

– Samtidig har vi utvilsomt en jobb å gjøre med å få bedre yrkesdeltakelse i deler av denne gruppen, og det er en jobb som vi er i gang med.

Ja, det er arbeidsinnvandringen som har økt eksplosivt de siste årene, hvilket igjen tilsier at familiegjenforeningen også øker. Men det er ikke noen nedgang i andelen asylsøkere, heller tvert om, samtidig med at flyktningkvoten har ligget stabil (ca 1.500 i året) de siste tiår. Så nå fikk jeg lyst å skrive: ko, ko, ko. Vet ikke statssekretæren i Finansdepartementet hvordan innvandringsbildet til Norge er? Og ja, flyktninger koster staten langt mer enn arbeidsinnvandrere – men utfordringen er at heller ikke arbeidsinnvandringen lønner seg! Så babler hun i vei om vårt moralske ansvar og som om internasjonale forpliktelser er nedfelt i avtaler som er hugget i stein.

Det er da ikke det minste forunderlig at denne regjeringen ikke får gjort noe. Mantraet er jo bare at de ”er godt i gang”. Hvordan har regjeringen tenkt å få bedre yrkesdeltakelse for de aktuelle gruppene? Ved å pøse inn mer penger i tiltak som norskopplæring, gratis barnehage, ”Ny sjanse” og eventuelt alle andre tiltak som tilbyr gull og grønne skoger?

Savner nordmenn

Deretter påstår Hilde Singsaas overfor Finansavisen at også nordmenn går i minus. Det er ifølge henne ”en konsekvens av petroleumsformuen”.

Statssekretær Hilde Singsaas (Ap) mener Finansavisen også bør fokusere på at ikke-innvandrere nyter godt av petroleumsformuen, og dermed går i minus i Finansavisens beregninger.

– I regnestykket deres savner jeg en kolonne. Og den er for nordmenn. Også befolkningen totalt mottar mer over offentlige budsjetter enn de betaler inn. Det viser at dette er en utfordring som er bredere enn innvandrerbefolkningen som sådan.

 Jeg har aldri sett noe regnestykke som tilsier at nordmenn går i minus. For merk den ”geniale” (altså i politisk forstand) koblingen hun gjør: nemlig overgangen til ”befolkningen totalt”. Ja, befolkningen totalt er ikke noe økonomisk vellykket prosjekt, rett og slett fordi innvandrergruppenes underskudd spiser av overskuddet. Samtidig, og det vet Singsaas svært godt (alternativt bør hun straks forlate sin post), så er det svært stor forskjell på trygdeprofilen til nordmenn og innvandrere. Blant nordmenn finnes det mange alderspensjonister, blant innvandrere få (få er blitt pensjonister). Men det skulle ikke forundre meg at Finansdepartementet tror at de vil reise fra landet innen pensjonisttiden – og heller ikke ta med seg sine opptjente rettigheter hos Folketrygden som er personlige. De kan du altså ta med deg dit du drar.

HRS har for øvrig sett på forskjellene mellom hele befolkningen, nordmenn og diverse innvandrergrupper hva gjelder innbetalt skatt og forbruk av trygder. Tallenes tale er klar (men Finansdepartementet har ikke sett disse?) – og kan summeres i denne figuren (hentet fra vår rapport Skatte- og trygderegnskapet for Norges husholdninger, 2013):

130416_1

Så hvordan statssekretæren i Finansdepartementet kan påstå at nordmenn også går i minus, skulle jeg gjerne sett et regnestykke på. Men det er vel ikke uten grunn at det aldri legges frem?

Ansvarsfraskrivelse

Vi må nok heller avspises med de vanlige frasene om at økonomi er et for ”snevert perspektiv” – selv om et slikt argument kun er gyldig når vi snakker innvandring. I andre sektorer, for eksempel helsesektoren, er det økonomiske perspektivet mer eller mindre det bærende element. Og ellers er det jo godt å ha noen andre å skylde på:

– All den tid nordmenn skal nyte godt av petroleumsformuen, så skal vi jo få mer igjen enn vi skyter inn. Det relevante i økonomisk forstand er jo om nordmenn kan nyte mer eller mindre godt av oljeformuen på grunn av innvandringen? 

– Det mener jeg blir et for snevert perspektiv. Dette er ikke kun en økonomisk debatt. Det er ikke økonomi som gjør at vi slipper flyktninger inn i Norge. Det er humanitære beveggrunner for det.

– Men det er et paradoks at dere som sosialdemokrater pleier å være opptatt av å styre, men når det gjelder innvandringstakten så vil eller kan dere ikke styre? 

– Det er riktig at mye av dette er en konsekvens av EØS-avtalen som vi mener har vært til økonomisk gunst for Norge, og internasjonale forpliktelser som vi ønsker å videreføre. Dessuten fører vi i Norge en stram asylpolitikk.

– Gjør vi det? Hvis man tar asylsøkere mot pr. innbygger så slipper vil vel inn mange flere enn for eksempel Finland eller Danmark?

– Vi praktiserer regelverket strengt. Tallet pr. innbygger kjenner jeg ikke, dette ligger under andre departementers ansvarsområde.

– Som sagt er dette en meget viktig sak for oss. Det er derfor vi vier det så stor plass i Perspektivmeldingen. Ingen av de problemstillingene som Finansavisen presentert på lørdag er nye for oss. Mye av det var gammel nytt. Holmøys rapport ble offentlig for et års tid siden og er velkjent for oss.

Hvis Holmøys rapport (publisert 22.mai 2012) er så kjent for dem, er det direkte nedslående at de ikke har tatt noen lærdom av den. For dette var tynt fra en statssekretær i Finansdepartementet, men hele innvandrings- og integreringspolitikken er så ødelagt at det visstnok er mulig å unnslippe med det meste.

Les artikkelen i Finansavisen mandag her:

Finansavisen   mandag 15. april 2013 side 4

Finansavisen   mandag 15. april 2013 side 5

Les artikkelen i Finansavisen lørdag her:

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 38

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 40

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 41

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 42

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 43