Økonomi

Arbeidsinnvandring og økonomisk ustabilitet

Mens stort sett et samlet Storting og pressekorpset tror at Norge er avhengig av innvandring, avliver fagøkonomer i dag myten. Tvert om kan den høye innvandringen, inkludert arbeidsinnvandringen, skape ustabilitet i økonomien – og bidra til at Norge får for eksempel en boligboble.

Billiardkronerspørsmålet som alle på Stortinget og i media burde spørre seg selv om, er følgende: Stiger lønningene raskere enn produktiviteten? Er svaret ja, bør følgende fakta risses inn: Da mister vi konkurranseevnen.

I dagens Finansavisen går sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, og seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, kraftig i rette med dem som påstår at Norge er avhengig av arbeidsinnvandringen.

– Norge er ikke avhengig av arbeidsinnvandring. Det er produktiviteten til arbeidskraften som i det lange løp avgjør velstanden til et land, og det er ingen grunn til å tro at den generelle produktiviteten øker som en konsekvens av arbeidsinnvandringen, sier Juel til Finansavisen.

hege_banner_rights_special_778x150

Altså: Produktivitet, produktivitet, produktivitet!

Røed istemmer:

– Det er en karikatur å si at Norge er avhengig av arbeidsinnvandring. Ingenting i økonomisk teori eller empiri tilsier at høyere innbyggertall i seg selv øker det generelle velstandsnivået.

Og forklaringen er så enkel at det ikke finnes noen unnskyldning for å påstå at Norge er avhengig av arbeidsinnvandring:

– Arbeidsinnvandrere øker produksjonsevnen, men samtidig øker man også etterspørselen. Over tid jevner dette seg ut, sier Røed.

Denne logiske tankerekken er det ikke altfor mange som målbærer i Norge. Først og fremst er det vel Jon Hustad, journalist i Dag & Tid, som titt og ofte hakker løs på Hvermannsen for å få oss til å forstå sammenhengen (som nå også skal komme i bokform). Så har vi NHO-bloggen til Baard Meidell Johannesen som har prøvd å forklare oss noen logiske sammenhenger (en blogg som for meg av uforståelige grunner nå er lagt ned). Og til og med LOs sjefsøkonom, Stein Reegård, har våknet. På høring i Stortingets finanskomité (18.10.12) sa han det klart nok: ”Fakta er at en innvandrer skaper behov for en til, for at den første skal få bolig, helsestell, barnehagetilbud, transport, osv.”

Hvordan går det så med produktiviteten?

Til Finansavisen sier Juel at det er mer sannsynlig at gjennomsnittsproduktiviteten vil falle som følge av arbeidsinnvandring, enn at den vil øke. Det skal det vel ingen stor sannsynlighetsberegning til for å gi han rett i. For sentralbanksjefen fortalte i sin årstale (2013) at produktiviteten i Norge holdt seg relativt høy frem til rundt 2005 – men siden har den falt. Og: Nedgangen har vært mer markert enn hos våre handelspartnere. (PS: Hva skjedde rundt 2005? Hint: utvidelsen av EU).

Hva skjer så når produktiviteten blir svakere? Jo, da påpeker Juel at veksten i BNP per innbygger vil bli lavere. Heller ikke her trenger vi noen stor sannsynlighetsberegningskunst for å gi Juel rett: BNP per innbygger har gått ned de siste årene.

– Den typiske arbeidsinnvandreren går nok inn i mer lavproduktive jobber. Dermed vil snittproduktiviteten kunne gå ned over tid, sier Juel.

Pressproblemer á la Irland

Heller ikke pressproblemene i norske økonomi vil bli varig løst ved arbeidsinnvandring, ifølge Juel:

– Det er bare tøys å tro at arbeidsinnvandring hjelper på pressproblemer. Å importere arbeidsinnvandrere for at de skal hjelpe oss å bygge boliger er å skyte seg selv i foten, dette bidrar bare til å øke boligetterspørselen enda mer.

Han minner om at arbeidsinnvandring ofte er en kilde til ustabilitet i økonomier.

– Ser vi på de to boligmarkedene som har opplevd den største sprekken i Europa – Spania og Irland – så var høy innvandring en del av kilden til boblen som sprakk. Men da boblen hadde sprukket ble utvandringen tilsvarende høy, og man står igjen med masse tomme, nybygde boliger.

– Debatten i Norge i dag er nærmest identisk med debatten i Irland før boblen sprakk der. Også i Irland sa man at landet var avhengig av arbeidsinnvandring, mens sannheten var at den store arbeidsinnvandringen økte ustabiliteten, påpeker Juel.

Det er dette som i økonomisk drakt kalles realkapital. Ifølge SSB står det bak hver eksisterende innbygger en realkapital på ca. 1,3 millioner kroner i Fastlands-Norge, herav er nesten halvparten boligkapital. Slik kan det raskt bli boligboble av, noe det er flere tegn på i dagens Norge. Vi har lav arbeidsledighet, økonomisk vekst og enkel tilgang på kreditt. Dagens Næringsliv melder for eksempel i dag at fra 2012 til 2013 har antall sekundærboliger, altså boliger som eies av personer som eier eller bor i en annen bolig fra før, økt med 3,4 prosent. Det skjer fordi bolig de siste tiårene har vært en nærmest eventyrlig investering og det er store skattefordeler med å ha gjeld. Ergo er det mange som kjøper ekstra bolig som pensjonssparing. Så selv om banknæringen de siste årene har (blitt) strammet noe inn, ser det fortsatt ut som maksgrensen for lån er langt over hva som Hvermannsen kan betjene om det skulle skje noe i boligmarkedet. Og så pøser vi på med mer arbeidsinnvandring for å bygge flere boliger. Dette er oppskriften på veien til en boligboble, og akkurat det som skjedde i for eksempel Irland.

Velferdsstaten og arbeid 

I tillegg er Norge en meget sjenerøs velferdsstat. For flere i Norge lønner det seg endog ikke å arbeide, da de får mer utbetalt i diverse ytelser enn hva de ville fått på arbeidsmarkedet. Det er en uholdbar situasjon.

Frischsenterets Knut Røed mener således det er ett spørsmål som vil spille en avgjørende rolle for arbeidsinnvandringens økonomiske konsekvenser på sikt.

– På kort sikt bidrar nok arbeidsinnvandring positivt. Arbeidsinnvandrere kommer jo som oftest fordi det er en jobb som venter på dem. Utfordringen er imidlertid om denne i utgangspunktet høye arbeidsdeltakelsen vil vedvare. Hvis den ikke skulle vedvare, vil den kortsiktige gevinsten bli spist opp av de langsiktige utgiftene, sier Røed til Finansavisen.

Han mener at historien maner til varsomhet.

– Ser vi på de gruppene av arbeidsinnvandrere som vi har gode historiske tall for, så finner man at arbeidsdeltakelsen etter noen år er nedslående. Spørsmålet er om det er trekk ved det norske velferdssystemet som bidrar til denne utviklingen.

Også for de nye arbeidsinnvandrerne som har kommet etter 2004 ser vi tegn på problemer i arbeidsmarkedet, blant annet i form av svært høy arbeidsledighetsrisiko, sier han.

Hvorfor lever myten?

Finansavisen stiller det betimelige spørsmålet: Men hvis det er helt feil at Norge er avhengig av arbeidsinnvandring, hvorfor er likevel myten så utbredt?

– Det er et tilforlatelig resonnement. Det høres så riktig ut, men er feil, sier Juel.

– Økonomer er vant til å tenke over likevektsproblemstillinger, og til å skille mellom kortsiktige og langsiktige konsekvenser. I den alminnelige økonomiske debatten er nok ikke dette så enkelt. Dessuten snakker alle fra sitt eget ståsted. En bedriftseier kan være avhengig av arbeidsinnvandring selv om ikke Norge som helhet ikke er det, sier Røed.

Med andre ord fører dagens regjering en politikk som gjør de rike rikere, mens mannen i gata kan bli sittende igjen med regningen. Og akkurat det ser det heller ikke ut som om et statsministerskifte til Høyres Erna Solberg vil endre så mye på. Da må Høyre endre på sin politikk, både hva gjelder økonomi og innvandring.