Økonomi

Innvandringen sender Norge på dunken

Den enormt høye innvandringen som regjeringen tillater, vil koste Norge svært dyrt. Men likevel fortsetter stort sett samtlige politikere på Stortinget, ett unntak er Fremskrittspartiet, å lure det norske folk om hvor lønnsom innvandring er og at uten innvandring går Norge rett på dunken. Et samlet pressekorps klapper henrykt og formidler det glade budskap. Men nå har vi også fått ett unntak i medieverden: Finansavisen. Dagens innvandringspolitikk tjener bare de rikeste på. Regningen blir Hvermannsen sittende igjen med. Det betyr høyere skatter og mindre velferdsgoder.

Da vil jeg starte med å gi en unnskyldning til Finansavisen. Da jeg kommenterte NyAnalyse og Utrop sin direkte latterlige rapport, kom jeg også i skade for å si at verken stortingspolitikere eller journalister leser slike rapporter, samtidig med at det er de sistnevnte som formidler innholdet til de førstnevnte. Men Finansavisen har lest (for øvrig har de lest min sak også, da de har benyttet seg av samme innfallsvinkel som meg) – men de har også lest flere rapporter, der ikke alle er like tilgjengelig. For eksempel er SSBs ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring” akkurat så sexy som tittelen indikerer. Men til gjengjeld er den kanskje noe av det viktigste som er publisert fra SSB.

NyAnalyse sin rapport er så meningsløs at den er umulig å forholde seg til, men den har det riktige budskap: innvandring lønner seg! Og dermed var stort sett alle politikere og andre sentrale aktører (for eksempel Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi) – og et samlet pressekorps svært så fornøyd.

Jeg skal dvele to sekunder ved IMDi. IMDi er et direktorat som forvalter en betydelig del av integreringsmidlene, blant annet midlene til frivillige organisasjoner, heriblant den flerkulturelle avisen Utrop (også HRS får midler via IMDi). At en avis får integreringsmidler som en frivillig organisasjon, er i seg selv meningsløst (ja da, de har pressestøtte også), men selvsagt fullt mulig, da de har satt merkelappen ”flerkulturell” foran. IMDi reklamerte således villig vekk for Utrops rapport. Det har de aldri gjort med våre rapporter, selvsagt fordi våre rapporter forholder seg til fakta og forteller at innvandring ikke lønner seg, og det skal ikke bare forties, men også straffes (HRS får stadig mindre midler). IMDis atferd bevitner for meg den politiske slagsiden som har befestet seg inn i (hjerte)rota av statsforvaltningen. For den sittende regjeringskoalisjonen av Ap, Sp og SV, og særlig for sistnevnte, som en bevisstløs statsminister har gitt integreringsfeltet til, er Utrops rapport midt i blinken. Men verre: de har antakelig betalt for den også. Og så ble rapporten beleilig nok publisert samme dag som integreringsmeldingen ble diskutert på Stortinget, der «fakta» om ”den lønnsomme innvandringen” ble omfavnet – også fra Høyre og Venstre.

hege_banner_rights_special_778x150

Fem års kamp begynner å gi frukter

HRS har siden 2008 prøvd å selge inn budskapet om at innvandringen til Norge ikke bare er ulønnsom, men at den er direkte kostbar.

Det begynte med at vi først så på befolkningsutviklingen i Norge. I rapporten ”Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?” (2008), påsto vi blant annet at innvandrere kan være en majoritet i Oslo senest i 2029. Andelen innvandrere er viktig, nettopp fordi innvandrere har en annen skatte- og trygdeprofil enn nordmenn.

I 2009 publiserte vi så noen av tallene for kostnadene ved innvandringen i rapporten ”Tell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferdsstaten”, som med rette kan kalles et innvandringsregnskap. Vår konklusjon var entydig: Videreføres dagens innvandringspolitikk bidrar det til at staten må kutte dramatisk i velferdsordningene, og vi kan gå mot en amerikanisering av eksempelvis helsesektoren. Taperen er den alminnelige mann i gata som vil få høyere skatter og færre velferdsgoder for å finansiere gildet, mens de rike vil bli enda rikere ved for eksempel billig og tilgjengelig arbeidskraft. Denne rapporten ville ingen i media ta i. NRK mente den var for ”vanskelig”. Sannheten er vel heller at media, og i alle fall ikke statskanalen, ikke kan komme med et slikt budskap – mens lykkebudskapet om den lønnsomme innvandringen suste gjennom eteren før Utrops rapport var lansert.

Så tok vi for oss Oslo. Først så vi på innvandring og bosettingsmønsteret (Oslo segregeres raskt, 2010), der vi påpekte at nordmenn flytter ut og innvandrere inn (og bosetter seg i enklaver) – som vil ha betydning for skatteinngangen og trygdeutgiftene for Oslo. Året etter tok vi nettopp for oss den økonomiske situasjonen til Oslo (Oslo kommune gjeldstynges, 2011), der konklusjonen var klar: skatteevnen faller og gjelden vokser rekordraskt. Denne rapporten omtalte Finansavisen, mens ellers var tilbakemeldingene som før: HRS tar «feil», innvandringen lønner seg.

Og siden arbeidslinjen er det eneste saliggjørende i dette landet (og den er det i motsetning til økonomi faktisk lov å snakke om), tok vi i 2012 for oss sysselsettingen i Norge og Oslo.  Men akk så nedslående: innvandrere jobber betydelig mindre enn nordmenn. Og siden det heller ikke er et ønsket budskap i Norge, så tok HRS ”feil” igjen – og mediene så en annen vei. For mytene skal leve: innvandrere jobber mye og noen jobber visstnok mer enn nordmenn, slik som Civita vellykket har solgt inn i offentligheten.

Tidlig i år dykket vi ned i økonomien igjen, denne gangen ved å se på skatte- og trygderegnskapet for Norges husholdninger. Her avdekket vi en dramatisk økonomisk forskjell mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrerhusholdningers bidrag til velferdsstaten sammenliknet med norske husholdninger. Innvandrere betaler for lite skatt og tar ut for mange trygdestønader.  Så publiserte vi et kortfattet notat der vi så på skatt, inntekt, overføringer og trygder fordelt etter landbakgrunn for et gitt inntektsår. Sistnevnte bare for å få frem de dramatiske forskjellene. Men media og andre forble taus.

Det er bare å slå fast: Myten om at innvandring er et økonomisk godt prosjekt, skal leve videre. Folket skal lures, og de ansvarlige håper antakelig bare at de selv hviler ti fot under når folket begynner å kjenne konsekvensene på kroppen – og reaksjonene begynner å komme.

Men så kom altså Finansavisen på banen og kan ødelegge hele det skjøre opplegget.

Innvandring er kostbart. Punktum.

I lørdagens Finansavisen (13.april, ikke på nett) punkterer Finansavisen både Utrop, NyAnalyse (dette nystartede analysebyrået kan neppe regne med oppdrag fra andre enn staten fremover, i alle fall frem til valget), rasktplaprende og uvitende stortingspolitikere og diverse medier:

Den flerkulturelle avisen Utrop har leid inn regnemestrene fra konsulentselskapet NyAnalyse. Fremmedfrykttrollet skal sprekke i faktaenes klare lys. Terje Strøm har dratt frem regnestaven og skal gi nordmenn en mer korrekt forståelse av innvandringens økonomiske fordeler og ulemper.

Han er ingen hvem-som-helst ifølge hjemmesiden til NyAnalyse. Han har ledet ”en rekke viktige prosjekter i sin karriere knyttet il samfunnsaktuelle problemstillinger.” Tidligere var han makroøkonom i NHO, og finanspolitisk rådgiver for Høyre på Stortinget.

TERJE KAN REGNE! Og oppdragsiverens hans er mer enn fornøyd.

– At innvandring truer velferdsstaten er en myte. Sannheten er at innvandrere bruker mye mindre av velferdsbudsjettet enn det nordmenn gjør, sier redaktør Majoran Vivekananthan til Klassekampen.

Innvandring lønner seg! Nye landsmenn er god butikk! Innvandrere belaster ikke velferdsstaten! Snakk om Kinderegg rett før påske.

NRKs morgensending bringer det glade budskap ut i eteren: Innvandringen skaper milliardinntekter for Norge. 

Klokka 10:38 har NTB plukket opp ballen: Innvandring betyr store nettoinntekter. Dn.no, Nettavisen, P4, Vårt Land, Sarpsborg Arbeiderblad og Glåmdalen viderebringer sporenstreks budskapet.

Men se så, én avis i Norge – én avis! – stusset over budskapet. De tar turen til SSB, men ikke til den alltid innvandringsglade-budskap-avdelingen som demografene styrer, men til de som kan finanser. Til seniorforsker i SSB, Erling Holmøy, som neppe spiser like mye kake som demografene.

Holmøy er alt annet enn imponert over NyAnalyses analyse:

Han er rett og slett kritisk.

– Det er opplagt at mange av de arbeidsinnvandrerne de senere årene har gitt opphav til skatteinntekter som er større enn de offentlige utgiftene, men Statsfinansielle virkninger av innvandring må vurderes i et langsiktig perspektiv. Også innvandrere blir gamle og får barn, hvis de blir her, sier Holmøy.

NyAnalyse har regnet på konsekvensene for ett år, og ført sparte utdanningskostnader for innvandring som inntekt, mens SSB har regnet på konsekvensene for perioden 2015 til 2100.

Så mens Terje Strøm i NyAnalyse tar seg en fest, har SSB også kalkulert inn dagen derpå, konstaterer Finansavisen.

Hvis vi var stygge med Terje, ville vi si at hans logikk er at å selge 200 kroner for 100 kroner er god butikk hvis salgsinntektene blir ført for 2013, mens utgiftene kommer først i 2014. Eller for å ta et bilde som det i Norge bare er Finansavisens lesere som forstår: Innvandringen til Norge er omtrent like lønnsom som Enron var. 

Kostnadene, ifølge Holmøy

Tallene fra Holmøy er krystallklare: Når én ikke-vestlig innvandrer kommer, påtar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse som SSB beregner til 4,1 millioner 2012-kroner.

– Tallene inneholder alle skatteinntekter, fratrukket alle offentlige utgifter, sier Holmøy.

Og den canadiske oljeingeniøren og de flittige svenskene? De går ikke nok i pluss til å forandre bildet. Det innvandrere fra land som ligner mest på oss selv bidrar med, går opp i opp med det innvandrere fra Øst-Europa koster.

Faksimile fra Finansavisen. Kostander og utgifter ved innvandring for tre innvandrergrupper (ikke-vestlig som er rød, øst-europeere som er blå og vestlige innvandrer som er grønn)

Faksimile fra Finansavisen. Kostander og utgifter ved innvandring for tre innvandrergrupper (ikke-vestlig som er rød, øst-europeere som er blå og vestlige som er grønn)

Og bedre blir det selvsagt ikke når vi begynner å se tallene på sikt:

Summerer man kostnadene for ikke-vestlig innvandring, blir det for alvor mørke skyer på himmelen.

De om lag 15.400 ikke-vestlige innvandrerne som kom i 2012 betyr i sum 63 milliarder kroner utgifter, netto. Det tilsvarer to bistandsbudsjett. Eller om lag halvparten av de 125 milliarder kroner som staten vil bruke av oljeinntektene i år.

– Kostnadene vil bæres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen, eller i form av lavere kapasitet eller kvalitet på ulike velferdstilbud, sier Holmøy.

Hvis den ikke-vestlige innvandringen fortsetter som i 2012, vil budsjettbelastningen summere seg til nesten 2.900 milliarder kroner for perioden 2015-2100.

De ikke-vestlige innvandrerne som allerede er kommet, er ikke god butikk, uansett hva hurtiglesende stortingspolitikere måtte tro.

Ikke-vestlige innvandrere og deres barn utgjør i dag om lag 7,5 prosent av Norges befolkning. Når Finansavisen bruker SSBs anslag på hvordan denne gruppen påvirker statsfinansene, kommer vi til påløpte og fremtidige kostnader på nesten 1.200 milliarder kroner. Det tilsvarer verdien av Oljefondet pluss verdiene av statens aksjer i Statoil. Verdier det har tatt 40 år å skape.

Politikerne har slukt «suksessen» med krok, søkke og snøre?

Finansavisen lar verken media eller politikerne slippe unna. For kan integreringssuksessformidlerne som Klassekampen, NyAnalyse, Høyre, Venstre, Ap – og listen kan sikkert gjøres langt som enn ondt år – ta feil?

Hvorfor ikke ta den positive innstillingen til Høyres Trond Helleland:

– Det går an å se på innvandringen og spesielt arbeidsinnvandring på to måter, enten som et problem eller som en mulighet. Høyre ser det som en mulighet for at Norge skal kunne vokse, og for at Norge skal kunne skaffe seg inntekter å ha folk til å utføre de jobbene som trengs.

Eller den gladlynte kvitringen til Aps Lise Christoffersen:

– Det er de positive resultatene som gir det mest sannferdige bildet av dagens mangfoldige norske samfunn, mangfold og felleskap, eller mangfold og muligheter …

Eller den kanskje presise beskrivelsen til Venstres Trine Skei Grande:

– Norge er blant de landene i Europa som er best på integrering.

Ideen om at ting tar tid, men de blir som oss og ”til slutt arbeider som nordmenn flest” tilsier at regningen går i pluss, om vil lytter til integreringssuksessformidlerne. Men svaret er igjen nei.

Det forutsettes i rapporten at innvandrerens etterkommere får den samme økonomiske atferden som ikke-innvandrere. Innvandrerens barn blir i økonomisk forstand 100 prosent integrert.

Den suksessen gir en regning på mer enn 4.000 milliarder kroner. Hvis man da ikke legger om velferds- eller skattesystemet.

Forutsetningen om perfekt integrasjon er, som SSB skriver, høyst diskutabel.

Hvis 2.generasjon fortsetter i samme tralt som foreldrene blir regningen nærmere 6.000 milliarder kroner netto.

Men fakta forstyrrer jo som kjent enhver sak, så noen av politikerne står på sitt:

– Vi trenger dem mer enn de trenger oss, sier Aps Håkon Haugli.

– Alle prognoser tilsier at vi er avhengig av innvandring for å dekke arbeidskraftsbehovet fremover, sier Heidi Greni fra Sp.

Virkelig?

Innvandring og finanser

Finansavisen påpeker at i regjeringens egen Perspektivmelding blir det slått fast at innvandringen ikke er løsningen på fremtidens statsfinansielle utfordringer:

”Dersom de som kommer også slår seg ned i Norge, vil dagens høye innvandring ha liten betydning for forsørgelsesbyrden på lang sikt.”

Og ”forsiktige bedrifter og høy nettoinnvandring kan bidra til å dempe den underliggende produktivitetsveksten i Norge også i årene fremover.”

Faktisk kan man i Perspektivmeldingen finne en løsning på de statsfinansielle utfordringene som krever en reduksjon i dagens innvandring.

I meldingen finner man at dersom man hadde gjort offentlig sektor en halv prosent mer effektiv årlig, og tatt ut halvparten i reduserte utgifter, ville inndekningsbehovet blitt redusert med om lag 3,7 prosent. De resterende 2,25 prosent kunne vært løst med endret innvandringspolitikk.

I stedet for å jobbe mer som regjeringen legger opp til, kunne vi redusert innvandringen til mellomalternativet til befolkningsfremskrivningene til SSB, og fått de som kom til å arbeide som majoritetsbefolkningen, og effektivisert offentlig sektor. Problem solved.

I integreringsdebatten er det kun én av politikerne som nevner Perspektivmeldingen. Det er Marianne Marthinsen fra Ap. Hun nevner den, men synes ikke å ha forstått den. Eller som hun sier:

– Vi er derfor avhengig av folk utenfra for å dekke behovet for arbeidskraft, og for å sikre fortsatt økt verdiskapning i Norge.

Hun sier det. Terje (Strøm, NyAnalyse, min merknad) sier det. Trond Helleland sier det. Nesten hele Stortinget synger den linjen, men stemmer det?

Politikerne tar feil

Finansavisen har tatt turen videre til Harald Magnus Andreassen, som er sjefsøkonom i Swedbank First Securities. Han hevder at både NyAnalyse og det store flertallet av stortingspolitikerne feil, og påpeker at for en samfunnsøkonom gir utsagn om at «Norge har behov for arbeidskraft» liten mening. Det er et uttrykk for en alminnelig misforståelse.

Det som er godt for en bedrift kan være overførbart til samfunnet, men noen ganger, som i dette tilfellet, er det ikke det. Noen ganger er det som er godt i mikro, dumt i makro. En bedrift har behov for arbeidskraft, et land har ikke det. Hensikten med økonomisk politikk er å få det folket man har i arbeid på en slik måte at produktiviteten og verdiskapningen per innbygger blir høy. Det er et sunnhetstegn at bedrifter sier at de mangler folk. Da har vi klart å få folket i arbeid. Men alt med måte.

 Lønnsveksten skal begrense veksten i en økonomi som er i ferd med å bli overopphetet, forklarer Andreassen.

– Hvis bedrifter og offentlig sektor etterspør mer, valutakursen er sterk, og kostnadsnivået er blitt høyt, så er det tegn på at politikerne har stimulert økonomien unødvendig mye, eller at renten er for lav mens optimismen i privat sektor er for stor.

( … )

– Arbeidsinnvandring er normalt ikke løsningen. Man glemmer at innvandreren øker behovet for realkapital. De skal ha et hus å bo i, skoler til barna, og sykehussenger, en tommelfingerregel er at for hver prosentenhet de øker BNP med, så øker de behovet for realkapital med tre prosentenheter, forklarer han.

Oversatt til hverdagsspråk: Før arbeidsinnvandrere kan bidra til at andre innbyggere i landet kan øke konsumet sitt, må de arbeid i tre år med å bygge skoler, hus og veier til seg selv.

Og hvis de ikke er arbeidsinnvandrere, med tvert imot arbeider mindre enn majoritetsbefolkningen?

– Da kan de bli en kostnad. I alle fall dersom de mottar offentlige tjenester og pensjoner. I det hele er innvandringsdebatten ganske rotete. Mange skiller ikke mellom økningen i BNP og BNP per innbygger. Det er den siste som gjør oss rikere. Import av billig arbeidskraft kan avhjelpe kortsiktige flaskehalser eller bidra med spesiell kompetanse som vi mangler, sier Andreassen.

Men arbeidsinnvandring kan like gjerne øke ustabiliteten i økonomien:

– Innvandring kan skape positiv etterspørselssjokk i økonomien når de kommer, men hvis det skulle komme et negativt sjokk slik at innvandrerne drar igjen, kan vi stå igjen med massive feilinvesteringer i realkapital. Andre land har jo opplevd det.

Mer til de rike, Hvermannsen sitter med regningen

Egentlig er det interessant at det nettopp er Finansavisen som slår stort opp at innvandringen er ulønnsom for Norge. For, som Harald Magnus Andreassen, påpeker er det jo noen som tjener stort på innvandringen – og sjansen er stor for at det akkurat er Finansavisen lesere.

– Selv om innvandring ikke øker BNP per innbygger, er nok innvandring lønnsom for sånne som meg, og i hvert fall Trygve Hegnar. Vi får billigere arbeidskraft og billigere tjenester. Regningen blir nok i stor grad betalt gjennom høyere inntektsforskjeller. Inntektsfordelingen i Norge blir annerledes. Middelklassen i Norge kan tjene på innvandringen, mens arbeiderklassen og alle andre som er avhengig av velferdsstaten vil kunne bli tapere. Men innvandrerne tjener på det, det er jo derfor de kommer, og jeg tror nok vår kultur blir mer spennende, sier Andreassen.

Og det siste ordet får SSBs Erling Holmøy. Han slutter på en undrende note, og vi kan bare igjen slå fast at SSBs Holmøy ikke er SSBs Lars Østby eller Helge Brunborg:

– Jeg stusser ofte over at en kvart prosent renteendring får så mye oppmerksomhet i mediene i forhold til de økonomiske konsekvensene ved innvandring, sier Holmøy.

Så langt har regjeringen og andre sentrale aktører ikke uttalt seg om saken. De trenger vel «mer tid». Enten for å finne ut hva slags utenomsnakk de nå skal servere velgerne eller kanskje de rett og slett planlegger å stikke av? Men sistnevnte har de nok ikke nok moral til.

Les artikkelen i Finansavisen lørdag her:

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 38

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 40

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 41

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 42

Finansavisen   lørdag 13. april 2013 side 43