Islam

Historien om den godt integrerte, eller var det voldelig submiljø han kom fra?

Siden 9/11 i 2001 har vi om og om igjen blitt forelagt beretninger om terroristen som alle mente var så godt integrert, og som beviselig var det ut fra ytre kriterier som arbeid og utdannelse. I dag får vi presentert et helt nytt bilde: unge nordmenn radikaliseres i skjulte submiljøer før de ”aksepterer” islam. Derfor er moskeenes ledere ganske så hjelpeløse i møtet med ekstremismen.

Påstanden måtte komme fra islamsk hold, og innlegget i Aftenposten er således signert Linda Alzaghari i den religiøse tenketanken Minotenk, selv en som har ”akseptert” islam, et uttrykk hun bruker, og som jeg husker godt Mohyeldeen Mohammad brukte i en telefonsamtale med meg: jeg måtte ”akseptere islam” før han ville møte meg, sa han. ”Å akseptere islam” er, så vidt jeg har forstått, uttrykk islamske misjonærer bruker. Nok om det.

Alzaghari åpner med å slå fast et premiss: man blir totalitær fordi man er mot ”undertrykkende despoter i muslimske samfunn og vestlig imperialisme”. Sistnevnte kjenner jeg ikke særlig til i dagens verden, hvis hun ikke har Obamas bombing av despotene i IS i tankene. Førstnevnte er et utbredt fenomen. Det var vel derfor London opplevde marerittet 7/7, da såkalte velintegrerte unge muslimske menn gikk til bombeangrep på offentlig transport, alle tilhørende vennlige moskeer? Eller det er derfor at Jyllands-Posten fremstår som en beleiret borg, det samme gjelder ambassaden vår i Pakistan. Det handler om despotene i den muslimske verden, ikke sant, eller var det vestlig imperialisme?

”Et samfunn styrt av sharia er en utbredt utopi blant verdens muslimske befolkning,” fortsetter Alzaghari. Men er det ikke det som er tilfellet i Iran, i Saudi-Arabia, der IS opererer, der Taliban har makten, og så videre? En utopi eller en kjensgjerning? Og hva med en rekke PEW-undersøkelser siste årene som har vist en bred støttet til det mest barbariske sharia kan oppvise? Utopi? Ja, det må det være, for ifølge artikkelforfatteren har ”grunnlaget for radikalisering” skjedd ”i submiljøer de færreste kjenner til”. Hun fortsetter: ”Mange som trekkes mot jihadistiske miljøer har en utagerende og destruktiv livsførsel.”

Var ikke han i Halden veldig sympatisk og godt likt, ja, et forbilde, så velintegrert var han, før han satt seg i en bil lastet med bombe i Somalia. Ung? Nei, et sted mellom 43 – 60 år gammel, sies det, og Ap-tilhenger som endog hilste på Stoltenberg på Stortinget. Submiljø, sa du? Hva er et submiljø? Det får vi ikke vite, men jeg tviler hun tenkte på Stortinget, selv om det er få forunt å få jobb der.

Kanskje hun tenker på Sisters Corner, damene til Proftens Umaah sitt lukkede subforum med 2 700 medlemmer, der Alzaghari selv var aktivt medlem? Kunne vi ikke fått en inngående innføring i mentaliteten der som visstnok var svært ille, i alle fall inntil Alzaghari ble hevet ut fordi hun ikke var IS-tilhenger etc?

Moskémiljøene famler for å forstå, sier Alzaghari. Ja, det ser vi hele tiden. I går var det sjokket til Basim Ghozlan vi registrerte. Han forstår ingenting av at De forente arabiske emiratene har satt Rabitamoskeen hans opp på terrorliste. Så langt er det jo bare tre terrorister og ca 15 jihadister som har bedt i moskeen sammen med Ghozlan. Hvordan prøve å definere moskeen som verdimessig ute av vater? Innsamling av penger til terror, nei det har da ingenting med terror å gjøre, må vite. Det samme gjelder spenstige ideer, for det var vel den fantastiske suksessen til propagandamaskinene som elsker Gaza som fikk PST til å gå ut i sommer med terroralarm – for slik ville Israel stoppe alarmklokkene rettet motGaza, eller noe sånt, ikke sant Ghozlan?

En annen høyttenkende islamfilosof , Zulqarnain Sakander Madni, som er imam, jogger kontinuerlig rundt blant unge med sine vel så spenstige ideer, blant annet om hvem som egentlig stod bak 9/11. Riktig, det var Bush himself, og jødene visste hva som kom til å skje denne dagen, så de var hjemme fra jobb, sykemeldte for en raskt forbigående influensa.

Jo, nå kommer likevel en beskrivelse av disse submiljøene som skaper terrorister/jihadister. Det handler om ”bruk av rusmidler, ubehandlede psykiske lidelser, tilknytning til gjenger, slåssing og tilbøyelighet til å bryte loven. Man har i slike kretser allerede fått en lav terskel for bruk av vold, brutal oppførsel normaliseres. Mange er dermed voldsradikaliserte allerede før de oppsøker eller blir oppsøkt av ekstrem islamistisk ideologi”.

Nå er vi kanskje på sporet: Hassan Abdi Dhuhulow som medvirket svært sentralt til massakre av minst 67 personer i Nairobi i fjor, han var med i en gjeng, nemlig gjengen sentralt på islam.no, der Ghozlan er sjefen, og Alzaghari var moderator, mens Dhuhulow lovpriste Anwar al-Awlaki.  Ja det var litt av en firerbande, kan man si. Før han ble en del av denne gjengen, brukte han så vidt vi vet verken det ene eller andre middelet til å ruse seg på – utenom islams grunntekster, da. Ok, han var visst litt hissig med noe voldelige tendenser, men hvem kan ikke bli det med en oppvekst her i Norge som ikke bar preg av å være kjærlig og inkluderende  – uten at man dermed synes det er greit å skyte ned barn på et kjøpesenter av den grunn.

Dette med submiljø og gjeng kan dog se ut til å være relevant i tilfellet  Anders Cameroon Østensvig Dale.Han var nemlig å finne på kommunelisten til Miljøpartiet De Grønne, og det har også blitt hevdet at han skal ha vært fascinert av Blitz, mens de ikke-voldsromatiserende blitzerne selv avviser dette.

Men hvis det var slik, at eksempelvis en ubehandlet psykisk diagnose fører til at man oppsøker religion og så blir terrorist, hvorfor går alle disse diagnosene til moskeene og islam? Det er dette jeg ikke helt skjønner: Hvorfor misbrukes bare islam her på vestlige kanter, og ikke buddhismen eller kristendommen?

Svaret er: det er fordi de muslimske jihadistene ”ignorerer de humanistiske læresetningene i religionen”. Det samme tror jeg da man kan si om en viss Muhammed. Han må ha glemt humanistiske ideer titt og ofte, som da poeter som hadde det moro med han på verselinjer ble slaktet, som da en kvinne som fikk barn utenfor ekteskap ble steinet til døde. Akutte anfall av hukommelsessvikt hos Muhammed, kanskje en slik diagnose?

Alzaghari mener at moskeenes ledere må bli tydeligere på å ta avstand fra shariastraffer som steining og sånt. Det støtter vi henne i, og særlig bra synes vi det er hvis hun endelig kan røpe hemmeligheten sin: hvem var det som lærte henne i hennes spede begynnelse som muslim at dødsstraff for å slutte å tro på koranen var en fin ting?

Alzaghari tar så et blikk på kvinneperspektivet. De fleste unge kvinnene som verver seg til jihad, ”har gjort det i forbindelse med kjæresteforhold med menn som allerede befinner seg på slagmarken. Det er også unge kvinner som aktivt har oppfordret sine menn til å reise og delta i jihad og som ønsker å bidra selv”, sier hun. Nå er det fire unge kvinner som er best kjent for oss. De to søstrene i Bærum med somaliske røtter, hadde ingen kjærester de dro til, så langt vi har fått med oss. De la ut på egenhånd, det samme gjorde de to tenåringsjentene i Østerrike med bosniske røtter.  Men alle fire har nok ”kjærester” i dag, uten at jeg vil gå mer i detalj om dette temaet.

Alzaghari vil ha et ”nasjonalt ressurssenter” som kan forklare radikaliseringsprosesser. Dette innlegget kan vel sånn sett ses som en jobbsøknad. Begrunnelsen for et slikt senter er: ”Dette er ikke en problematikk som kommer til å avta av seg selv.” Nettopp. Islam vil nok ikke avta av seg selv.