Politikk

Geert Wilders har rost Angela Merkel for hennes oppgjør med multikulturalismens ideologiske villfarelse, og koblet Merkels uttalelser til islamkritikk. Rosen landet tydeligvis ikke i god jord. Merkels talsperson rykket ut med klar beskjed: Merkel har respekt for islam. Merkel beveger seg nå på en knivsegg: hun blir nødt til å forholde seg til den nye antimultikulturelle vinden som blåser over Tyskland, samtidig som hun skal holde et mulig ”Wilders-parti” i Tyskland på avstand. Balansegangen må være årsaken til at Merkel legger frem nye forslag i innvandringspolitikken knyttet til tvangsekteskap og intergeringskurs før man får permanent opphold i Tyskland.

Klarere appeasment-tale har jeg knapt lest før: Johan Galtung varsler et islamisert Norge og Europa. Det nytter ikkje å stanse utviklingen, sier han. Og videre: omveltingen vil skje uten vold – vel og merke viss vi ikke gjør motstand. Og hva har islam å tilby Europa? Ifølge Galtung er dette de to viktigste verdiene i islam: fellesskapet mellom mennesker og fordeling av godene. Slik snakker en mann med et totalitært livssyn.

Gårsdagens Spekter på NRK2 slo fast i introen at ”det blåser en politisk vind over Europa”, for så å konkretisere høyrepopulistiske og høyreekstreme partier i land etter land gjør brakvalg. Så kommer spørsmålet: Hvorfor skjer dette i Europa akkurat nå? Vi aner svaret, men er vel mer usikker på om vi får det i Spekter. Desto mer interessant hvordan det skal forklares.

En av siste dagers happening var at en rekke Sverigedemokrater, inkludert lederen Jimmie Åkesson, forlot riksdagens gudstjeneste i protest. Mediene går langt i å antyde at årsaken var biskopens antirasist-tale. Slik sett presenteres vi for et nytt bevis på Sverigedemokraternas rasisme. Men det er nok mer å si om denne saken.

I morgen kan en ny borgerlig regjering i Nederland være en realitet, 111 dager etter valget. Det blir i så fall en mindretallsregjering som må støtte seg på Geert Wilders parti Frihetsparti. Spørsmålet er da: vil Wilders få noe gjennomslag i innvandringspolitikken?

Vi visste det, men hadde ikke trodd vi skulle få bekreftet det. Så slår altså UDI-direktør Ida Børresen til og forteller om journalister som truer Utlendingsdirektoratet med negativ omtale dersom de ikke får det som de vil i saker der de selv er part på en eller annen måte. Men denne sjokkerende nyheten vil neppe skape altfor mange overskrifter.

Etter Sverigedemokratenes inntog i Riksdagen, sitter karakteristikken "ekstremisme" løst i den meningsdannende eliten og blant mediekommentatorer. Og ja; at det er mye som er ekstremt ved Sverige, er desverre en brutal sannhet. Den kulturelle selvfornektelsen er ekstrem, voldteksratene er ekstreme, jødeforfølgelsen er ekstrem. Svenskene hadde fortjent langt bedre.

Moral i den offentlige politiske debatten gjør det vanskelig å kanalisere lidenskap inn i det demokratiske systemet og temme og dra nytte av lidenskapen. Dette fordi den moralske fienden er nettopp den absolutte fiende som i siste instans skal utslettes, skriver kulturforsker Kasper Støvring i anledning moralvalget i Sverige.

”Der findes nogle mennesker, der siger, at et folk har de politikere, som det fortjener. At et land har den presse, som det fortjener. Jeg er ikke længere enig – og det er også en af grundene til, at jeg står foran jer i dag, ” sa Pia Kjærsgaard på valgmøte hos Sverigedemokratene. Kjærsgaard tok et ramsalt oppgjør med den svenske hetsen mot dansk politikk.

Media i Sverige gir seg ikke. De klarte ikke å vinne valget på strategien med å fryse ut SD. Men så ”sjokkert” som de er etter SDs inntog i Riksdagen starter Aftonbladet like godt en kampanje mot SD. ”Vi gillar olika”-kampanjen er like patetisk som selvforklarende: Vi som liker ulike – dog kun på våre premisser. Innser ikke Aftonbladet at en slik holdning er dypt udemokratisk? Ja, man kan saktens spørre seg: Hur kan det hända?

Det falt to setninger under en nordisk konferanse om integrering i Stavanger i 2005 som gjorde uslettelig inntrykk. Jeg spurte fra salen ansvarlig statssekretær for integreringen Lisbeth Bergh dette spørsmålet: ”Er svensk kultur verneverdig?” Bergh svarte følgende på strak arm: ”Ja, hvad är svensk kultur? Och då har jag vel svarad på frågan”, sa Bergh, uten forsøk på å skjule kulturell selvforakt i verken ord eller mimikk. Dette skriver Hege Storhaug i spalten Frispark i Dagenmagazinet, dagen før det svenske valget 19.september.

Motstanderne til Sveriges valgvinner, Sverigedemokraterna (SD), gjør det usedvanlig enkelt for SD å vinne sympati. Nå har noen hacket SD’s hjemmeside og publisert navn og til dels adresser på 5.700 svensker som har vist interesse for SD.

Noen av oss var sikre på at Sverigedemokraterna (SD) ville sikre seg en plass i Riksdagen. Hvorfor var vi det? Like sentralt: Hvorfor er Sveriges (og Norges) taletrengte kommentatorelite så overrasket over at SD kom ”godt” over sperregrensen? Og vil valgresultatet med alliansen som mindretallsregjering med SD på vippen bli KAOS, som det skriker mot oss i en del medier?

”Man kan ikke være verdslig og muslim.” Ordene tilhører Tyrkias politisk leder Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia preges av mangel på ytringsfrihet, mangel på respekt for religiøse minoriteter, mangel på respekt for kvinner. Men Tyrkias lederskap har stor respekt for det Iranske diktaturet. Et Tyrkia med 70 millioner personer inn i EU? Nei, takk, sier den franskiranske forfatteren Chahdortt Djavann og Helle Merete Brix.

Søndagens valg rammet med et brak den svenske elites politisk korrekte samfunnseksperiment. Velkommen til virkeligheten! Dette skriver den ledende politiske kommentatoren i Danmark, Ralf Pittelkow. Pittelkow peker på det innlysende: hvis det ikke var betydelige integreringsproblemer i Sverige, så hadde da heller ikke Sverigedemokratene seilet inn i Riksdagen.

Sverige er i tøff konkurranse med sentrale europeiske land i forhold til å selge ut verdiene sine, et "utsalg" som ikke minst handler om å tilfredsstille islam. Tross den harde konkurransen, stikker Sverige definitivt av med førsteplassen. Det svenske raderes ut mens de sentrale politiske partiene snur ryggen til folkhemmet. I et slikt klima er det en naturlig reaksjon at Sverigedemokratene vokser frem, mener Bruce Bawer.

Du visste det kanskje ikke: Svenskerne er minst like rasistiske som danskene. Det må jo bli den logiske slutningen – hvis vi skal ta norsk media og venstreradikale på ordet – om at Danmark er så fremmedfiendtlig og rett ut rasistisk. For nå viser det seg at svenskene er minst like kritiske som danskene til den ikke-vestlig innvandringen. Huff, da, dette begynner å bli tråkigt.

Avslutningen på ramadan ble feiret med brask og bram i det danske Folketinget. En veritabel triumf for islamister verden over, mener Britta Mogensen. Da det ble stilt spørsmål ved det religiøse arrangementet i det politiske maktsenteret, ble festen omdøpt til en ”mangfoldsfest”. Mangfold uten vin eller øl på bordet. Kunne man tenke seg en mangfoldsfest arrangert av dansker der de mangfoldige gjestene kun fikk servert vin og øl?

Forfatteren Mark Steyn merket seg et mentalt politisk skifte etter 11/9: plutselig frekventerte vestlige politikere moskeer. Kan noen forestille seg at USAs president etter japanernes angrep på Pearl Harbour ville bestilt bord på en sushirestaurant? spør Steyn, som nylig mottok Sappho-prisen i Danmark. For Steyn er humor et av de viktigste våpnene i kampen mot vestens uvitenhet. Mikael Jalvings møte md Steyn er verdt å bruke noen minutter på.

De etablerte politiske partiene vil ikke møte Sverigedemokratene (SD) til debatt. Mediene boikotter dem likeså. Parallelt tyr venstreekstremister til vold og klarer å stoppe SDs åpne valgmøter. Men får vitterlig assosiasjoner til stater man ikke liker å sammenlikne seg med. Ikke minst når Sveriges statsminister mener at SD ”ikke må bli overrasket over” å bli møtt med vold. Blir det Sverige som får Europas neste politiske mord?

”Legg ned arbeidet i fem minutter”. Slik lyder budskapet til aksjonen ”Ingen innvandrere” som Damon Rasti står bak. Initiativet kommer på bakgrunn av det Rasti mener er et mer innvandringsfiendtlig Sverige – ikke minst på grunn av Sverigedemokraternas fremgang.

Det danske fjernsynsporgrammet Horisont leverer et bra program om tilstanden i Sverige nå fire dager før valget, med Sverigdemokratene i sentrum. Vi møter den utstøtte læreren, den utskjelte partilederen, og det gis et historisk tilbakeblikk på partiet som nå etter all sannsynlighet seiler inn i Riksdagen.

Hold deg fast: en professor i islamske og arabiske studier i Tyskland støtter Yusuf al-Qaradawi i en bok om Qaradawi, ”Global Mufti”, som skal presenters på bokfestival i Berlin senere denne måneden. Støtten bunner i at Qaradawi har utstedt en fatwa der han tillater kvinner å drepe jøder uten å måtte be om tillatelse fra foreldre eller eventuell ektemann. Kvinner er ”til og med” tillatt å utføre selvmordsaksjoner uten slør. For den kvinnelige tyske forskeren er dette et tegn på “ekte likestilling mellom kjønnene”. Bravo!

Den eneste som klarte å levere noe fornuftig og virkelighetsnært under debatten i går på Litteraturhuset, var dansken Torben Andersen. Kristin Clemet la frem sine visjoner om fri flyt av mennesker verden over – for mennesker er som kapital og tjenester – mens Aps Anette Trettebergstuen fremførte i harde og autoritære ordlag at de som mener innvandringen er en ”trussel mot velferdsstaten, de skal bare avvises”. Punktum. Ingen tall, ingen analyse, ingen substans. Dessuten, slo Trettebergstuen fast; Ap skal ”på sikt øke innvandringen”. Ved hennes side satt Aps Grete Brochmann, leder av regjeringens utvalg som skal se på velferdsordningene i lys av innvandringen. Brockmann så ikke ut til å trives. Det var vel kanskje et av de ytterst få lyspunktene i en ellers svært skuffende seanse.