Øvrige kategorier

Når politikere kommer med utspill som ikke bare står i strid med folkemeningen og sunn fornuft, men også med de lover som de selv har vært med å vedta, da vekker det min nysgjerrighet. Når tre av landets fire største dagsaviser dessuten applauderer dumhetene, blir jeg uhyggelig nysgjerrig. Jeg vil gjerne vite hvorfor de gjør som de gjør. Hvem er personene bak beslutningen? Hvordan tenker de? Hva er deres drivkraft? Hva vil de oppnå Hvordan ser deres risikokalkyle ut? Det er Julia Cesær som stiller sin nysgjerrighet.

På kvinnedagen gjestet den amerikanske forfatteren og feministen Erica Jong København. Hun er invitert av danske Center for Information om Kvinde-og Kønsforskning, og kveldens tema er mødre og døtre. Helle M. Brix lar seg forundre over hvordan en arabisk kvinne som har kjempet til seg sine rettigheter blir redusert til et underholdningsobjekt, mens den unge vestlige feminist blir oppfordret til å bruke sin frihet til å forandre verden.

Det var neppe noen som lot seg overraske av gårsdagens oppslag i Dagsrevyen om somaliere og trygdemisbruk. Derimot er det overraskende at journalist Fredrik Solvang i NRK klarte å få tall på bordet over misbrukets omfang. All ære til han for det. Statlige myndigheter, om det så er NAV kontroll, SSB eller politikerne, er nemlig svært så tilbakeholdende med konkret informasjon og tall på dette feltet. Det har heller ikke manglet på advarsler om trygdemisbruket, for eksempel fra profesjonelle aktører som politiet. Likevel vender regjeringen problemstillingen ryggen. Tror de det skal gå over av seg selv?

Pakistan’s minister for minorities, Shahbaz Bhatti, a man with a family, was murdered Wednesday last week. He was shot outside his home, in a relatively secure residential area of Islamabad, a relatively secure city in Pakistan. He is the second high government official to be murdered for fighting the human-rights violations contained in Pakistan’s blasphemy law.

Blir europeiske land politisk og kulturelt invadert av islam? Er islams makt blitt Europas nye virkelighet? Uansett politisk ståsted, må vi forholde oss til en del ubehagelige fakta. Jeg retter søkelyset på noen av dem.

Det planlagte mosképrosjekt ved Ground Zero har ført til voldsom debatt. Prosjektet splitter, og HRS har snakket med to personer som har sterke meninger om prosjektet og om forholdet mellom politikk og religion. Mona Eltahawy, prisbelønnet egyptiskfødt kommentator og journalist, sier ja til prosjektet, mens Douglas Murray, direktør for tenketanken Centre of Social Cohesion i London, som har spesialisert seg på muslimsk radikalisering, sier nei.

For den svenske regjeringen og Miljøpartiet (mp) rekker det ikke at Sverige har verdens mest ekstreme innvandringspolitikk. Den skal bli enda mer ekstrem. Dette er fem partier som ikke kan få nok av multikultur. Regjeringen har inngått en ny avtale med mp i innvandringspolitikken som i praksis vil si at det blir fritt frem for uregulert innvandring til Sverige – et land som allerede ligger i tet som trekkplaster for kriminelle menneskesmuglere. Nå kommer landet til å bli et uimotståelig reisemål for mennesker som savner asylgrunner, men som gjerne vil bli forsørget av svenske skattebetalere. Dette hevder Julia Caesar i dagens kronikk, hvor hun forklarer den svenske regjeringens handlinger med det hun benevner som Khadaffisyndromet.

Et planlagt mosképrosjekt ved Ground Zero har ført til voldsom debatt. Prosjektet splitter politikere, ofre etter 11. september, akademikere og amerikanske muslimer. HRS har snakket med to personer som har sterke meninger om prosjektet og om forholdet mellom politikk og religion. Den ene er Mona Eltahawy, prisbelønnet egyptiskfødt kommentator og journalist, den andre er Douglas Murray, direktør for tenketanken Centre of Social Cohesion i London, som har spesialisert seg på muslimsk radikalisering.

In terms of values, 2010 was a red-letter year for Norway. Our innocence was destroyed. From one end of the country to the other, and in no uncertain terms, Islamists proclaimed their sinister message.

Hva forener den politiske venstresiden og islamistene? Julia Caesar spør, men hun bruker blant annet Jamie Glazov til å svare. I hele sitt liv i USA har Glazov undret seg over hvordan det kan ha seg at det diktaturet som familien hans flyktet fra, er blitt betraktet som et Paradis av den politiske venstresiden. Så kom ”nine-eleven” og svarte for Glazov: For til sin store overrakelse merket Glazov at mange innenfor den politiske venstresiden, endog hans egne historiekollegarer, ble fascinert av det som skjedde. Ikke på vegne av ofrene, men symbolmakten. Terrorangrep midt i kjernen av det mest forhatte: amerikansk kapitalism og forsvarspolitikk. Samtidig viser Caesar til en rekke andre faktorer som forener venstresiden og islamistene: kvinnene for eksempel, da i betydning at kvinner skal være minst mulig kvinnelige for sine omgivelser.

Imamene i Norge og Europa påberoper støtt og stadig vestlige lands religionsfrihet og demokrati, samtidig som de på bakrommene praktiserer sharia – som å gifte bort barn, og deretter nekte barna skilsmisse. At dette foregår kan vi kun takke politikerne våre for. De har vært så redde for å bli anklaget for rasisme at de ikke har våget å sette ned foten for ørkenideologer. Det har vært mer behagelig å la barna og kvinnene seile sin egen sjø. Nå som det er avdekket at etnisk danske jentebarn også giftes bort av imamer, vil kanskje pipen få en litt annen lyd, under Britta Mogensen seg.

Innvandring og integrering synes å være et politisk område der alle aktuelle land må gjøre de samme tabbene. Det til tross for at flere statsledere nå erklærer den flerkulturelle ideen som død. Rett og slett fordi den aldri har vært levedyktig. Men igjen og igjen vitner vi at det er langt fra skepsis til handling. Stadig flere politikere i Norge uttrykker at de misliker for eksempel hijab på småjenter, tildekking av kvinner i det offentlige rom og fremveksten av muslimske privatskoler. Men å gjøre noe med det, ja det synes svært så vanskelig.

For noen dager siden fikk HRS et tips om at forsiden på Vegdirektoratets håndbok om ”Universell utforming av veger og gater” var prydet av et forsidebilde som etter all sannsynlighet skulle illustrere Norges ”mangfold”. Vi innrømmer at vi slett ikke var sikker på om bildet var reelt eller om det var manipulert. For vi hadde store problemer med å forstå hva en niqabkvinne hadde på bildet å gjøre. Nå viser det seg at det faktisk var reelt, men at Statens vegvesen har tatt til vettet. Bildet er fjernet.

”Det Muslimske Brorskapet snakker med to tunger. De snakker om at de ønsker demokrati, og det forstår man, for Brorskapet vil gjerne ha et politisk rom der de kan organisere seg bedre. Siden 1952 har Brorskapet vært utsatt for brutal undertrykkelse fra det egyptiske regimets side. Det har vært vanskelig for dem å operere. Demokrati og frihet betyr for dem at de har ro til at organisere seg og vinne makt. Deres slagord bygger på at islam er løsningen.” Dette sier den danskirakiske politologen Khattan Jasim til rights.

Det har tidligere vært avdekket at private muslimskoler i Storbritannia som både oppfordrer til hat mot andre religioner og motsette seg integrering, godkjennes av korrupte inspektører i overvåkningsorganet for privatskoler. Nå har Channel 4’s aktualitetsprogram ved hjelp av skjult kamera avdekket hva som foregår på innsiden av disse koranskolene.

Er det greit at såkalt religiøse hensyn overstyrer det som er etablert som allmenn praksis og respektfull god hygiene? ”Utfordringen” knytter seg til offentlige svømmebassengbrukere som både dusjer og er i bassenget påkledd. Driftsledere hevder at renseanleggene er så gode at denne form for påkledning ikke er et hygienisk problem, men andre brukere reagerer med å vende offentlige basseng ryggen.

Den offisielle historien om Sveriges historie under 2.verdenskrig sammenfaller ikke med den reelle. Offisielt var Sverige nøytral i forhold til krigen og hevdet å ha et godt forhold til fremmede makter. Men den relle historien handler om feighet og unnfallenhet, der Sverige krøp for ondskapens og brutalitetens diktatur, Nazi-Tyskland. Jo flere fakta som oppdages om Sveriges rolle under krigen, ikke minst sammenlignet meg Norge og Danmark, jo dypere blir skammen og skylden, forteller Julia Caesar, som heller ikke tror Sverige har tatt lærdom av sine feilprioriteringer.

Årlig 15,7 milliarder kroner netto. Det er hva innvandringen fra ikke-vestlige land og deres etterkommere koster den danske stat, viser nye beregninger fra DREAM, foretatt for CEPOS. Dette er et tall som korresponderer godt med de beregninger HRS har foretatt for Norge. Samtidig arbeider flere departement – i Danmark – med en utredning om de økonomiske konsekvensene av innvandringen. I Norge er slike beregninger avspist som ”inhumane”.

Den tyske delstaten Hessen har bestemt seg for å innføre et forbud mot burka og andre ansiktsdekkende plagg. Begrunnelsen er at offentlige ansatte er forpliktet til å opptre religiøst og politisk nøytralt. Men kvinnen som er utgangspunktet for forbudet, kan være økonomisk motivert. I så fall tjener kommunen på å sette foten ned, ellers så kan de ende opp med en "business" som i Sverige, anført av den nylig sparkede Diskrimineringsombudsmannen.

Hvordan tenkte politikerne i regjeringen og riksdagen? Funderte de noen gang over konsekvensene av å åpne Sveriges grenser for mennesker med kulturer og religioner som dramatisk skiller seg fra svenske forhold? Spørsmålet stilles av Julia Caesar, som mener at de 37 årene som har gått siden riksdagens beslutning i 1975 har gitt svaret. Caesar tar utgangspunkt i innvandringshistorien til faren til Fadime Sahindal, en kurdisk bonde og analfabet, opprinnelig fra Tyrkia.

I dag var det åpen høring på Stortinget vedrørende forslaget om forbud mot religiøse og/eller politiske symboler i domstolene. HRS argumenterte med at et forbud er unødvendig. Vi støtter derfor ikke et slikt forslag, men vi støtter hensikten med forslaget. HRS mener at Stortingets intensjon aldri har vært å åpne opp slike symboler i domstolene, og derfor bør Stortinget be regjeringen om å presisere overfor Domstoladministrasjonen at kappeforskriften ikke tillater religiøse og/eller politiske symboler i domstolene – i tråd med Stortingets intensjon. HRS tror heller ikke at Domstoladministrasjonen ønsker å åpne opp for slike symboler, ikke minst fordi de argumenterer med å ”løse det” ved holdningsarbeid.

Nils Thomas Svendsen, Jurist MNA , skriver for tiden på en større utlegning om regulering av hijab i det offentlige rom. Som en følge av Stortingets høring i morgen vedrørende et forslag fra representanter fra FrP, som foreslår et forbud mot religiøse og politiske symboler i domstolene, har Svendsen funnet å ferdigstille en forkortet utgave som kun omhandler domstolene. Ifølge Svendsen har statene plikt til å respektere nøytralitet ved utøvelsen av statens myndighet, der han argumenterer for at religiøse eller politiske symboler i domstolene vil være et relativt klart brudd på denne plikten.

“Until now,” writes Giulio Meotti, “there was not one book devoted to Israel’s dead.” Now, thanks to Meotti, there is. And it doesn’t shrink from pointing out that Europe, where the Holocaust was carried out, is no innocent bystander at today’s systematic slaughter of the Jews.

As my ancient forefathers, the Vikings would have said: It is always good to fight. It is better to win.