Kvinner og likestilling

Dødsstraff eller fengselsstraff. Dette er tilstanden for homofile i den arabiske og muslimske verden. Lakmustesten på hvilken grad av frihet vi vil se etter opprørene i den arabiske regionen er kvinnene og homsenes kår. Helle Merete Brix har tatt et dypdykk i dagens situasjon for homofile. Hun kan berette at bildet langt fra er svart hvitt – tross forbud og strenge straffer. Helt inn i den saudiske kongefamilien finner man homofile, som er ingen hemmelighet blant folket, i et land som hugger hodene av homofile. En stor utfordring i tiden som kommer er dog de lærdes holdninger. Der er det lite goodwill å hente.

Det er ingen kirker igjen i dagens Afghanistan. Man regner med at av landets befolkning på rundt 29 millioner, er 3 000 sikher, rundt 400 er bahaier, rundt 100 er hinduer, mellom 500 – 8 000 bekjenner seg til kristendommen, og én person er jøde. Beregningene er gjort for amerikanske myndigheter, basert på minoritetenes egne anslag. Krig, Talibans innflytelse og en regjering som ikke beskytter religiøse minoriteter ses som årsaken bak den dramatiske utviklingen.

Libyas kvinner er urolige. Interimlederen Mustafa Abdel Jalil sa i sin første tale etter diktaren Kahdafi’s død at landets nye lovgivning skal baseres på sharia, dog en “light” versjon av islamsk lov, sier Jalil. Han pekte ut et eksempel på lovverk innført av Gadafi som la restriksjoner på flerkoneri. Og han pekte på ekteskapsloven generelt og regler for skilsmisse. Da vet vi hvor veien går videre? Først skal kvinnene “temmes”, en nøkkel i den islamske verdensanskuelsen, slik vi også ser det i Norge og Europa: det første brekkjernet som brukes mot verdslig lov er det islamske familielovverket.

En mor og bror er tiltalt for å ha truet familiens datter på 16 år til å gifte seg med en mann i Irak. Motivet var å skaffe irakeren opphold i Norge. En imam som deltok i en form for forlovelsesseremoni på en adresse på Nedre Romerike er ikke tiltalt i saken, men det er ekteparet som stilte boligen sin til disposisjon. Det var jenta selv som varslet politiet om det forestående ekteskapet. En erfaren politiinspektør sier at myndighetene er bakpå i bekjempelsen av tvangsekteskap og at mørketallene er høye.

Storbritannia skal endre innvandringspolitikken radikalt. Dette betyr også et nytt søkelys på tvangsekteskap som ligger til grunn for innvandring fra land utenfor EU. Statsminister David Cameron vil at det skal revurderes om tvangsekteskap skal kriminaliseres. Cameron sammenlikner tvangsekteskap med slaveri.

At Storbritannia har formalisert shariadomstoler får ringvirkninger. I Australia foreslås det nå at muslimske kvinner som ønsker skilsmisse først skal søke en shariadomstol bestående av imamer og jurister som skal vurdere om hun i henhold til islam innfrir krav til å få oppløst ekteskapet. Får hun skilsmisse etter islam, kan hun så søke en sivilrettslig skilsmisse også. Får hun ikke skilsmisse etter sharia, kan hun heller ikke søke sivilrettslig skilsmisse.

Fra eksperthold anslås det at rundt en halv million jenter og kvinner i Europa er kjønnslemlestet, og at 180 000 årlig er i risikosonen for å utsettes for dette overgrepet. Det er altså et anslag. Langt mer interessant er en uttalelse fra en somalisk ung kvinne i Irland. Ifrah Ahmed på 23 år er kjønnslemlestet og kjemper aktivt mot praksisen. Dette høster hun ikke applaus for blant somaliere i sitt nye hjemland. Tvert om fordømmes hun hardt av både somaliske menn og kvinner. Dette sier ”noe” om utbredelsen blant høyaktuelle grupper i Europa, inkludert Norge?

Flerkoneri var så godt som ukjent blant britiske muslimer for 15 til 20 år siden. I dag sies det at flerkoneri er utbredt, til og med blant 3.generasjons muslimske briter. Typisk blir mannen giftet bort i ung alder til en kvinne/slektning i opprinnelseslandet, for så å inngå nye ekteskap i Storbritannia. På de britiske øyene ser det ut til at flerkoneri er langt mer utbredt blant menn med pakistansk opprinnelse enn i Pakistan. Statistikk fra shariadomstoler viser at flerkoneri er på niende plass hva gjelder kvinners argument for å skille seg.

Fremveksten av bigami (to koner) eller polygami (flere enn to koner) er et tema som HRS har hatt på dagsorden i årevis. Problematikken synes særlig politisk betent, noe som beklageligvis er en gjenganger så lenge det også handler om islam, og dermed er det ingen som seriøst griper fatt i problematikken. Nå har det imidlertid begynt å røre på seg i Storbritannia, ikke minst fordi problemet begynner å bli svært så omfattende. Ikke bare ser man at barna er skadelidende, men det er også dyrt for samfunnet.

Britiske myndigheter har anslått at rundt 1 000 menn har to eller flere koner. Som i Norge registreres kun én kone, mens den eller de andre lever offisielt som enslige mødre og utløser ekstra trygdestønader. Sosialarbeidere på innsiden av aktuelle miljø i Storbritannia mener det reelle antallet menn som lever i flerkoneri er nærmere 20 000. Daily Mail har blant annet snakket med en drosjesjåfør med fem koner og som ikke husker navnene på alle barna sine.

Flerkoneri er et økende problem i Storbritannia. Mens regjeringen operer med et tall på 1.000 hevder personer i de muslimske miljøene at det dreier seg om minst 20.000 ekteskap som involverer mer enn en kone. Samtidig hevdes at mørketallene er betydelige. Men det store spørsmålet er hvorfor ingen går etter dem som faktisk forestår disse muslimske ekteskapene, nemlig imamene.

Dette er blitt the never ending story: muslimske kvinner får ikke skilsmisse etter sharia, nå i Europa anno 2011. Politikerne klør seg i hodet mens imamer klør i fingrene etter å ta saken i egne hender. De ønsker å bli en rettsstat i staten og selv bestemme hvem som innfrir krav om skilsmisse og ikke, da etter utvalgte ganske gamle tekster. Men: Er det så vanskelig å bruke sunn fornuft? Ja, tydeligvis, flyr fornuften ut vinduet idet religionen tar veien inn døra. En oppskrift ble dog lagt på bordet for Stortinget i 2003, som samlet løftet oppskriften inn til regjeringen med krav om at problemet skulle løses. Da ble det heftig, gitt. Så ble det stille.

Antirasistisk senter og flere med dem vil knytte diskriminering av religiøse grupper til rasisme, som underforstått gjerne handler om å kneble kritikk av islam. Tingrettdommer Inge B Tonholm, peker i dagens Morgenbladet på at det er underlig at de som sier de kjemper for menneskets frigjøring, nå allierer seg med de mest reaksjonære, de religiøse. Og han påviser at det kun er religiøse grupper som tillates diskriminering.

Tusener av britiske jenter risikerer å bli tatt utenlands for kjønnslemlestelse i sommer. Metropolitan Police og utenriksdepartementet anslår konkret at over 22 000 jenter under 15 år kan ende i hendene på omskjærere i utlandet. Derfor skal det nå kjøres en kampanje for å beskytte jenter mot overgrepet. I Norge er det derimot taust.

Muslimsk kultur gir mening til millioner av mennesker og rommer dybde, tradisjoner og ideer om det gode, det hellige og det beundringsverdige, som gjør den fortjent til vår anerkjennelse. Alt annet ville være arroganse. Når muslimsk kultur kritiseres som tilbakestående, henvises det gjerne til at kvinner er undertrykte. Men er det bedre å være karrierefiksert og sende barna i barnehagen? Og: skal man ikke stole på muslimske kvinner når de sier at de ikke er undertrykte? Ordene tilhører den konservative kulturforskeren Kasper Støvring, som synes å ha ”glemt” det mest vesentlige i sitt forsvar for islams behandling av kvinner: den ”guddommelige” shariaens åk.

Siste tiden har nok vært hektisk i Dagbladet, da fristen for å anke Schjenken-dommen går ut i dag. Men mens stadig flere synes å ha forståelse for dommen, i alle fall utenfor journaliststanden, synes Dagbladets redaktør mer og mer febrilsk. Å smake egen medisin var kanskje det som skulle til.

Et overveldende flertall i det nederlandske parlamentet har stemt ja til å forby halal- og kosher-slakt. Det vil bli gitt unntak hvis man kan bevise at halal- eller kosher-slakt ikke påfører dyret mer lidelse enn vanlig slakt. Det er nå opp til senatet om vedtaket i parlamentet settes ut i live. Jødiske og muslimske ledere protesterer mot vedtaket, et vedtak som kan få konsekvenser også for andre europeiske lands regelverk knyttet til slakt av dyr.

Danske jenter forelsker seg i gutter/menn med muslimsk bakgrunn og inngår ekteskap etter sharia. Hvor mange det snakkes om, er ikke kjent, men mørketallene forventes å være betydelige. Ei jente forteller at hun inngikk ekteskap 14 år gammel. Hennes fire venninner giftet seg på samme tid. Regjeringen raser mot imamer som foretar vielsene. De skal utvises.

En mann fra Algerie, som nektet kona å forlate hjemmet uten hans tillatelse, og som også nektet henne å ta arbeid, kan se langt etter statsborgerskap i Frankrike. Innenriks departementet tok den oppsiktsvekkende beslutningen, som antakelig er historisk. Følger andre europeiske land i de franske fotsporene?

FN har publisert en rekke rapporter dette årtusenet om mangelen på utvikling i den arabiske verden. Ikke minst fokuseres det på at kvinners manglende deltakelse medfører underutvikling. Undertrykkingen av arabiske kvinner har fått lite oppmerksomhet i media i kjølvannet av opprørene i Midtøsten. Heller ikke i EU synes kvinneundertrykkingen å tas alvorlig.

En ny undersøkelse avdekker hvilke land hvor voldtekt, undertrykkelse og drap - ikke minst på jentebarn - tilhører hverdagen. Den begredelige førsteplassen innehas av Afghanistan. Deretter følger Kongo, Pakistan, India og Somalia.

Lærere krever at jentene skal bruke badedrakt i bassenget, og dermed innføres det bikiniforbud. Et slikt forbud synes ikke å avspore noen spesiell nasjonal interesse.

Etter at NRK satte søkelyset på jødehets blant elever i osloskolene, iverksatte Oslo kommune en kartlegging av rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene. Undersøkelsen avdekker at jødiske elever utsettes for langt mer hets enn muslimer. Men Islamsk Råd Norge avviser at jødene har det verst.

Media-Norge, med Dagbladet som en av de førende, men godt fulgt av politikere som SVs Kristin Halvorsen (da som finansminister), daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), tidligere justisminister Anne Holt (Ap), daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) samt likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), slo nærmest taktfast fast at Schjenken var rasist etter hendelsen i Sofienbergparken i 2007. I dag tapte Dagbladet injuriesaken som Schjenken anla i fjor, og erstatningen er historisk: 1 millioner kroner må Dagbladet betale Schjenken, i tillegg til Schjenkens saksomkostninger som lyder på omtrent det samme.