Integrering og integreringspolitikk

I Vollsmose i Danmark er politiet forundret over et nytt fenomen. Det handler om tenåringsjenter av somalisk opprinnelse som driver en intern kamp mot hverandre. Det økende problemet skader ikke bare jentene selv, det har også betydning for samfunnet.

Aggresjon, skyldfølelse, ”ære”, krenkelse, vold, tilgivelse. Å vise styrke eller svakhet. Evne til selverkjennelse og ydmykhet, kontra å innta offerrollen. De psykologiske reaksjonene og den sosiale aksepten eller mangel på aksept, er betydelig mellom vestlig kultur og muslimsk kultur. Denne erkjennelsen er avgjørende for å kunne ta de riktige pedagogiske, sosiale og integreringsmessige grepene, skriver psykolog og forfatter Nicolai Sennels.

Den nederlandske sosiologen og politikeren Paul Scheffer har mye på hjertet, på godt og vondt. I et intervju i Wekeendavisen fornekter han seg heller ikke: Etter karakterdrap på andre aktører i innvandrings- og integreringsdebatten, som ifølge han har sullet seg inn i tungsinn og motløshet, utnever han langt på vei seg selv som den som sprer håp og som vet hvor skoen trykker. Hans løsningsforslag kan derimot for mange være tung å svelge. Samtidig blir Scheffer karakterisert som en som befinner seg ”på midten” – hvilket i mine øyne åpner uante muligheter for politikken på området.

Sosiologen Paul Scheffer satt innvandringen på dagsorden i Nederland for ti år siden med boken ”Det multikulturelle drama”. Hans advarsler om utfordringene som innvandringen medfører, skapte ramaskrik i hans eget parti Arbeiderpartiet. Slik er det ikke lenger. Scheffer er på ny bokaktuell, denne gangen med en kraftig påminnelse til Europas sosialdemokratiske part: ”Sosialdemokrater bør spørre om en velferdsstat som forvandler samfunnets mest risikovillige borgere til de mest passive - jeg tenker på innvandrerne - virkelig er progressiv og hjelper de svakeste? (…). Det er i for høy grad kommet til å handle om rettigheter uten at det spørres om borgerne ikke bør bidra før de kan gjøre seg fortjent til goder fra velferdsstaten, sier Scheffer.

De har bodd i Danmark i opp til 24 år, men kan ikke mer dansk enn at de gjør seg fortstått på butikken og har liten eller ingen kontakt med dansker. En ny undersøkelse avdekker at kvinner som kom på ekteskap til Danmark fra Tyrkia hadde ønsker og intensjoner om å delta aktivt i samfunnet. Det satte deres dansk-tyrkiske familie en effektiv stopper for. De måtte leve opp til den tyrkiske kvinnerollen i Danmark, og slik sett er deres liv blitt i samfunnets grenseland – noe som også har gått ut over barna.

En ny rapport fra Study Business and Society (SNS) i Sverige hevder at politisk styring av innvandreres bosetting fører til mindre integrering på arbeidsmarkedet. De slår et slag for segregering, og hevder at ”nærhet til landsmenn i innvandrertette områder kan være positiv.”

Hvis muslimske kvinner får seksuell frihet og muslimer generelt omsluttes av frihet, er islam nøytralisert og parkert som en maktfaktor. Uten menneskelige rettigheter generelt, utvikler man svært svake samfunn, både menneskelig, produksjonsmessig og økonomisk. Europa er midt i en kulturkamp som kommer til å vokse i styrke. Nå gjelder det å stå fast ved moder Europas frihetsverdier. Dette skriver forfatter og psykolog Nicolai Sennels i sin siste blogg hos Jyllands-Posten.

I en rekke europeiske land har det utviklet seg såkalte ”no-og-zones”, altså områder som er dominerte av muslimer og der myndighetene har mistet makt og kontroll. Eksempelvis er det offisielle tallet på slike soner i Frankrike på hele 751 områder, og 8 prosent av befolkningen lever i slike soner. Hva vil fremtiden bringe hvis denne utviklingen fortsetter? Spørsmålet stiller forfatter og psykolog Nicolai Sennels seg, og han er langt fra optimistisk. Han mener at det innen få år vil etableres regelerette Gaza-striper rundt i Europa.

Han isbader, lovpriser at vin sjeldent står på menyen i islamdominerte land (for da hadde prisen gått i været), han hatet koranskolen som liten gutt i Iran, og i dag frykter han den skjulte islamismen mer enn den synlige terrorismen. Professor i islamisme ved Aarhus Universitet, Mehdi Mozaffari, mener Vestens demokrati gir islamismen vind i seilene.

At USA er et multikulturelt innvandringsland, er en seiglivet myte. USA er tvert om et slags nybygger- eller bosettingsland med en nasjonal kjernekultur. Dette hevder den danske forskeren Kasper Støvring, som for tiden arbeider med en bok om nasjonal sammenhengskraft.

Integrering er ikke noe som skjer på språkskoler, utdannelsessteder og arbeidsmarkedet. Integrering er noe som skjer oppi hodet. Språkkunnskaper, utdannelse og arbeid er midlene – ikke målet – i integreringen. Men virker midlene slik? Dette spør Nicolai Sennels på dagens blogg hos Jyllands-Posten.

Hele 36 prosent av områder med kommunale boliger i Danmark har en så skjev befolkningssammensetning at de kan utvikle seg til gettoer innen få år. Problemet med gettoer er ikke lenger bare et storbyfenomen. Det har spredd seg til de fleste provinsbyene, viser en ny analyse. Gettoene består av marginaliserte dansker som lever av trygd, og ikke-vestlige innvandrere. Hvis det ikke tas radikale politisk grep, vil vi se et nytt Danmarkskart innen fem år, advarer ekspert.

København har så store problemer med 25 familier med kriminelle ungdommer i bydelen Tingbjerg, at familiene nå tilbys flytting. I tillegg skal kommunene sammen med politi og boligselskap iverksette en rekke andre tiltak i bydelen som er hardt rammet av kriminalitet.

Det er rett og slett en tragedie at vi i Vesten har innført begrepet ”ære” knyttet til overgrep, enten det handler om æresdrap eller såkalte æresrelaterte overgrep generelt. Det er en tragedie i den forstand at begrepet tilslører både motiv, holdninger og tankesett. For i Vesten er det å ha ære entydig positivt. Ære hos oss er eksempelvis knyttet til gode medmenneskelige gjerninger, heltedåd og kunstneriske bragder. Mens ”deres ære” handler om trusler, for slik å skape frykt, og derav å oppnå makt. I tillegg trives denne æreskodeksen kun i kollektivistiske kulturer. Derfor burde et ”æresdrap” kalles hva det faktisk er: En familiehenrettelse eller et trusseldrap.

”Får man sosiale problemer av å være fattig, eller blir man fattig av å lage sosiale problemer?” Hva er høna, og hva er egget?, spør Nicolai Sennels i sin fjerde kommentarartikkel om integreringsmyter.

Muslimer er ikke mer religiøse enn andre. Dette er den tredje integrasjonsmyten psykolog og forfatter Nicolai Sennels knuser. ”Nesten samtlige muslimer jeg har hatt i terapi, tar deres religiøse opphav ganske alvorlig,” skriver Sennels, som i flere år jobbet med unge kriminelle muslimer. Mange har ”en sterk følelse av opposisjon til vestlige verdier”, erfarer Sennels.

Hvorfor er muslimer i Europa overrepresenterte på kriminalitetsstatistikker, særlig knyttet til vold og overgrep? Det handler om kulturell bakgrunn, mener psykolog og forfatter Nicolai Sennels. Muslimer er ”ganske enkelt kulturelt disponert for å bruke trusler og vold i langt større grad” enn andre, konkluderer Sennels etter ”hundrevis av psykologiske samtaler med muslimske innvandrere”. I vestlig kultur taper man ansikt hvis man ikke klarer å styre aggresjonen sin. Det motsatte er tilfellet i muslimsk kultur: Hevn og aggresjon viser styrke.

”Muslimsk kultur er en hindring for integrering og øker risikoen for at bli fattig og kriminell.” Dette hevder danske Nicolai Sennels, forfatter og psykolog. Sennels har særlig vakt oppsikt med boken sin ”Blandt kriminell muslimer. En psykologs erfaringer fra Københavns kommune”. I går publiserte Sennels sin første blogg hos Jyllands-Poste, der han i de følgende dagene setter fokus på ”fire forlorne myter om integration af muslimer”.

En rapport fra Riksrevisjonen, som påpekes å hittil vært hemmelighetsstemplet, avdekker at norskopplæringen for innvandrere ikke fungerer etter intensjonene. Svimlende 5,2 milliarder kroner har den rødgrønne regjeringen brukt de siste fire årene på denne opplæringen, men få av disse kan dokumentere norskkunnskaper. Det er fullt ut forståelig, rett og slett fordi opplæring er organisert på et degraderende menneskesyn.

En rekke innvandrere bringer med seg – og praktiserer - et menneskesyn om barn, kvinner og homofile som ikke er forenelig med norsk levesett. For noen år siden ble man puttet i skapet for slike uhyrlige påstander om innvandrere. Det ble tolket til å gjelde alle innvandrere, og turte man å konkretisere hvem det gjaldt, så ble man trykket enda lengre inn i skapet fordi man stigmatiserte visse grupper. Noen har fortsatt en slik bakstreversk holdning, men langt de fleste innser at uønskede verdier og praksiser ikke stopper ved landegrensene. Men fra å innse et problem til å finne egnede tiltak, kan veien være lengre enn lang. Trylleformularen har så langt vært dialog, som i praksis har vist seg å ikke være effektivt nok. Den nye trylleformularen er kurs. Det er i beste fall riktig svar på feil tid.

I går besøkte kong Harald og kronprins Haakon Islamsk Råd Norge (IRN) i moskeen i Calmeyers gate i Oslo. Kongen presiserte at det ikke er viktig hvilken religion borgerne av Norge har, men at alle opplever seg som nordmenn. Besøket skulle slik sett vise at kongen også er en konge for muslimer. Men kong Harald var klar på at kongen av Norge bør være kristen, og dermed gikk kongen på strømpelesten inn i et betent tema.

SVs kronprins Audun Lysbakken blir statsråd for integreringsarbeidet, som nå er lagt til departementet for barn og likestilling. Egentlig er dette en seier for HRS, da vi siden oppstarten har hatt fokus på kvinner og barn i front integreringsarbeidet: ”Integrer mor og to tredjedeler av jobben er gjort, for mor integrerer barna,” som vi formulerte vårt fremste slagord da arbeidet med HRS startet. Spørsmålet er likevel om et departement som både skal favne barn, likestilling og integrering blir for stort og at integreringen således kan drukne. Spørsmålet er også hvordan Knut Storberget (Ap) både skal klare å forvalte justissektoren og den pågående innvandringen gjennom ekteskap, asyl og FNs kvotepolitikk.

Hvorfor har integreringen gått så dårlig i Europa for en stor del særlig muslimer? Det kan antakelig de respektive myndighetene takke seg selv for. De overså betydningen av en ”sosial kontrakt” som skulle vært formidlet så tydelig at ingen kunne tvile på dennes budskap: Alle er velkomne og får ta full del i velferd, utdannelsesinstitusjoner, politiske institusjoner, ja, i alt alle måtte ønske av sosiale goder. Men til gjengjeld stilles følgende krav: utvetydig respekt for demokratiske verdier og ytringsfriheten. Vi trenger en bred debatt nå om ”Den sosiale kontrakten” som også innebærer klare krav om assimilering.

Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop, lanserte for noen dager siden det jeg har døpt ”det nye trikset”, nemlig ”nyrasisme”. Det skal vel lite fantasi til å forstå at jeg er fullstendig uenig med Vivekananthan, noe Vivekananthan har merket seg og ønsket å gi meg et tilsvar. Her følger det.