Integrering og integreringspolitikk

Lily Bandehy kritiserer Abid Raja og Mohammad Usman Rana for å være kamuflerte islamister som meler sin egen kake for politisk definisjonsmakt. De har oppnevnt seg selv som talsmenn for innvandrere, og misbruker at de er født i Norge til å fremme noe ”nytt norsk” som ”innvandrere” betakker seg for. Slik blir man ikke medieyndling av, for der passer det best med de ekstreme. Gjennom de ekstreme, gis ”humanistene” anledning til å bevise hvor tolerante de er.

Senterpartiets Ola Borten Moe viser seg nok en gang som en som tør der andre tier. I dag tar han et kraftig oppgjør med norsk integreringspolitikk, hvilket han ikke er alene om, men han henger bjella på katta: Den er mislykket i mangel på norsk selvtillit og fordi norske verdier hver dag blir truet. Hans oppskrift er like enkel, som den er genial: - Tenk norsk, sier Borten Moe.

Den såkalte integreringen går sin skjeve gang. I dag meldes det om den ”tilpassning” som skjer i norske barnehager ved at det synges muslimske sanger under muslimske høytider. Praksisen førte til at en assistent ved en av Oslos øst barnehager sluttet. Per-Willy Amundsen (FrP) kaller det snikislamisering, mens avdelingssjef Kerstin Berglund i Oslo kommune forsvarer sangene med andelen ”ikke-vestlige” i barnehagene. Tror virkelig Berglund at alle med ikke-vestlig opphav er muslimer?

Hadde jeg vært adoptivforelder til et mørkhudet barn, tror jeg rett og slett jeg hadde fått panikk etter valgdebattene på fjernsyn i går kveld. Enten det er en programleder eller en politiker, snakkes det om språk- og læringsproblemer i Osloskolene når ”de hvite barna” blir i mindretall. Slik settes debatten tilbake til 80-tallet og vel så det, da fokus var på farge, og ikke på hvordan vi kan klare å skape et kulturelt og verdimessig fellesskap. Mener politikere og journalister i fullt alvor at våre utfordringer handler om hudfarge? Kjenner de ikke et eneste adoptivbarn eller andre som er like helnorsk i sitt tankesett som enhver ”totning”?

Shakil Rehman tar et ramsalt oppgjør med andregenerasjonsinnvandrere som Abid Raja og Usman Rana: De kveler debatten om islam og undertrykking, mener Rehman. De får dertil god drahjelp fra journalister, som Rehman trodde skulle være opptatt av individuell frihet og likestilling. Slik går Rehman rett inn i kjernen av deler av boken ”Rundlurt: om innvandringen og islam i Norge”, som lanseres om noen dager.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har for tiår siden bestemt seg for at integreringen av innvandrere i Norge går bra - det tar bare tid. I en ny rapport ”slår de hull i myten om at innvandrere generelt er dårlig integrert”. Den observante leser vil registrere SSBs taktiske moderering, for hvem er det som har hevdet at innvandrere generelt er dårlig integrert? At tidsperspektivet er viktig i integreringen er det vel heller ikke så mange som betviler, men tidsvariabelen er ikke det eneste saliggjørende.

Den norskpakistanske ektemannen dør, og for den gjenværende familie begynner arveoppgjøret. Som de fleste norskpakistanere har de formue, gjerne i form av eiendom og penger, i Pakistan. Så starter problemet; skal arveoppgjøret skje etter norsk eller pakistansk – eller islamsk – rett? Jurist Rukhsana Ashraf har forsket på norskpakistanske enker og arv. Hun mener kolliderende lovsystemer garantert kommer til å skape store utfordringer i tida som kommer.

Forfatter Vigdis Hjorth er ikke redd for at likestillingen i Norge er truet av konservative innvandrere. Hun er ikke redd for islamisering. Hun frykter ikke for homofiles rettigheter. Ei heller for den vestlige kulturen. Hun er nemlig overbevist om at det vestlige likestillingsprosjektets overlegenhet. Som hun skriver: ” At noen innvandrerkvinner holdes innendørs er trist, men ikke truende for kvinner flest. At fengsler fylles opp av menn med innvandrerbakgrunn representerer en kostnad og viser at integreringen har feilet, men er ingen trussel mot det norske samfunn. Det finnes ikke mindre innflytelsesrike grupper enn innelukkede kvinner og fengslede menn.” Dette må kunne kalles en ærlig fremlegging av mangel på solidaritet.

Inntil for et par år siden var standardsvaret når det gjaldt integrering at man skulle se til England, nærmere bestemt Bradford. Der hadde innvandrere, særlig pakistanere, vært i årtier lengre enn i Norge, og integreringen gikk så det suste. Helgas artikkel fra Bradford i Aftenposten kan imidlertid fortelle en helt annen historie.

En mistanke om en slående imam måtte til for at Dagsavisen skulle innrømme at dialog neppe er det eneste saliggjørende virkemiddelet i integreringen. I lederen tar de dertil til orde for at når det gjelder fysisk avstraffelse av barn så gjelder bare ”én kultur” – hvilket vanskelig kan tolkes som annet enn at her er det ikke noe å diskutere.

Så var tallene på bordet for det de fleste av oss har hatt en mistanke om. Kontantstøtten er først og fremst er verktøy for innvandrermødre til å ikke ha barna i barnehage og til selv å ikke være på arbeidsmarkedet. Åtte av ti toåringer som mottar kontantstøtte i Oslo, er barn med innvandrerbakgrunn. Barne- og likestillingsminster Anniken Huitfeldt (Ap) vil fjerne ordningen.

Barnevernet sliter med å finne foster- og beredskapshjem for barn med innvandrerbakgrunn, for ”disse barna” regnes tydeligvis ikke av barnevernet som norske. - Det er viktig at disse barna for beholde familiens kultur, sier lederen for den regional fosterhjemstjeneste. Imamen (!) applauderer. Kanskje det hadde vært like greit å si det rett ut: muslimske barn må plasseres hos muslimer. Men mener barna dette er det viktigste?

Trusler om æresdrap, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og hjemsendelse. Dette er de nye problemstillingene barnevernet i Stokke stadig oftere møter. Nå kaller de det en ”trend”. Men de erfarer nederlag i sak etter sak, og mener de må ha muslimsk bistand for å kunne hjelpe. Det er et knefall både overfor de hjelptrengende og norsk lov.

Kommende søndag er det duket for nok et Abid Raja-møte i Litteraturhuset. Denne gangen er den terrormistenkte tidligere Taliban-helseministeren, som også er dømt for vold mot datteren, hovedattraksjonen. Den vel så ekstreme ”norske” imanen Zulqarnain Sakander Madni, som ønsker seg et Norge ala den arabiske halvøya på 600-tallet, er også invitert. Resten av debattpanelet er andre imamer i Norge. Og temaet? Jo, det er hvordan imamer og moskeer kan forebygge kriminalitet som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Regjeringen vil skjerpe kravene for å bli norsk statsborger. Blant annet må en nå beherske norsk språk for å kunne få statsborgerskapet. Men det forunderlige er at er man norsk statsborger, ja da trenger man ikke beherske det norske språket.

TV 2 har avdekket at Norges største innvandrerorganisasjon, Pakistan Velferds Organisasjon, har bedrevet med juks. De har blant annet løyet om medlemstall og forfalsket underskrifter til dertil falske utbetalinger. Nå har Høyres Oktay Dahl fått nok, og har politianmeldt organisasjonen. Men det gjenstår nok en formidabel politisk ryddejobb også.

Jeg sier det igjen: Jeg elsker fredager. Fredager er den dagen da skribenter i helgens lykkerus overgår seg selv med fantastiske kommentarer. Men at jeg skulle omfavne Trude Ringheim i Dagbladet, det hadde jeg aldri trodd, og antakelig er det til Ringheims forargelse.

Om lag 80 prosent av muslimske kvinner i Italia snakker ikke italiensk. 83 prosent av kvinnene får ikke forlate hjemmet uten mannlig anstand. Deres barn går ofte i egne skoler. Den dårlige integreringen av muslimer har ført til et dramatisk lovforslag som nå ligger i parlamentet: Det skal bli forbudt å bygge moskeer i en mils omkrets fra kirker, imamer må snakke italiensk, og bønnerop skal forbys. Et parlamentsmedlem krever også at den ideologiske basisen til moskeer skal gjennomgås.

Over en av syv elever i grunnskolene i England snakker engelsk som andrespråk. Problemet er økende, og skolene sier de må ha mer penger for å løse utfordringen. Andre mener det må en innvandringspause til.

Sikhene i det britiske politiet er fritatt fra å bruke hjelm fordi deres religion krever at de bruker turban. Men det innebærer at de ikke kan gjøre tjeneste som væpnet politi, som krever bruk av skuddsikre hjelmer. Nå krever sikh-politiet skuddsikre turbaner, som det så langt ikke har lyktes å produsere. Sikh-politiet hevder at mangelen på skuddsikre turbaner er rasisme.

Ny forskning viser at barnevernet risikerer å fatte vedtak på sviktende grunnlag på grunn av dårlige tolker. Det handler både om tolker som oversetter feil, gir ”tilleggsinformasjon”, som ”forklarer” hendelser ved å vise til kulturelle forskjeller eller inntar en trøstefunksjon. Flere frykter også at tolken skal sladre. I tillegg har barnevernet manglende kunnskaper om bruk av tolk.

Bydelen Rosengård i Malmö snudde ryggen til Sverige for flere år siden. De dystreste spådommen har vært at Europa vil oppleve lavintens krigføring i de mest lukkede enklavene som Rosengård de kommende årene. Dette må kunne sies å være situasjonen nå i bydelen i den sydsvenske byen Malmö. Politiet ser ut til å resignere overfor vold og brannstiftelser. Politikerne virker handlingslammet, samtidig som et oppsiktsvekkende tiltak presenteres, et tiltak som bekrefter krigslignende tilstander: Portforbud.

Bråket i Rosengård utløste ikke bare vold og hærverk. Det ga også opphavet til en allianse mellom venstreekstreme og islamisme, skriver Fredrik Ekelund.

Det begynner å gå opp for flere og flere at innvandrerkvinnene er en sentral nøkkel for å få til integrering. Nå har noen politiske representanter fra de nordiske landene gått sammen for å initiere en satsning på disse kvinnene – det er jammen ikke for tidlig, men samtidig utelater de samme den vanskeligste utfordringen; nemlig ulik verdiforankring.