#offermentalitet

Aftonbladet følger opp granskningen av gruppevoldtekter. Bare fire av 112 dømte innrømmer noen form for skyld. To intervjuer avslører en påfallende offermentalitet og en slående mangel på empati. Hva er det egentlig myndighetene slipper løs på sin egen befolkning?

Lederen for Sveriges muslimske forbund er fortørnet over kritikken av hans kone Ebtisam Aldebes medvirkning til skandale-dommen i Solna. Alt hun gjorde var jo å forsvare svake grupper i samfunnet, i dette tilfellet den svake gruppen "mann av god familie, tiltalt for konemishandling".

En dom i en mishandlingssak i Sverige vekker oppsikt, og det er ikke helt uten grunn. Den tiltalte mannen ble nemlig frikjent og årsaken oppgis å være at han er av god familie, at det ikke er "uvanlig at kvinner lyver om vold for å overta mannens bolig", og at kvinnens troverdighet svekkes av at hun gikk til politiet med anmeldelse. Hun skulle heller henvendt seg til mannens familie, slik kvinner i "disse kretsene" normalt gjør. Men så er da også en av dommerne en beryktet islamist som mener at svensk rett bør tilpasses sharia.

Mangelen på politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale fremskritt i den islamske verden er velkjent, og de dårlige levekårene som følger likeså. Det er ikke utenkelig at det kan ha sammenheng med en uheldig kombinasjon av manglende selvinnsikt og offermentalitet, som gjør at man fortrekker komfortable konspirasjonsteorier fremfor å forholde seg rasjonelt til kritikk som kan medføre nødvendige endringer. Denne kombinasjonen later til å ha fått fotfeste blant europeiske muslimer som burde vite bedre, og i så fall skal vi ikke forvente noen snarlige, selvinitierte forbedringer i de delene av muslimske miljøer som er problematiske. En Facebook-diskusjon illustrerer den lite konstruktive tankegangen.

Med en alltid tilstedeværende offermentalitet hevder Mohammad Usman Rana at ordet terrorisme blir brukt raskere og oftere når det er muslimer som står bak, mens det samme ikke er tilfelle når gjerningspersonen(e) er "hvit i huden eller ikke tilhører religionen islam". Det er med andre ord den vanlige fortellingen om diskriminering og forfordeling av muslimer. Redaktør for det glimrende nettmagasinet Spiked! Brendan O´Neill redegjør for det bildet resten av oss ser.

En ulidelig selvmedlidende bilbrenner klandrer alt og alle - bortsett fra seg selv - for sine kriminelle aktiviteter og skulle man sett: en fast spaltist i Vestmanlands Läns Tidning blir faktisk sint nok til å skrive det de fleste av deres medborgere sannsynligvis tenker: - La oss gå rett på sak. Dere er kriminelle og usedvanlig korka, glefser Ann-Christine Kihl.

Kjernefysikeren Pervez Hoodbhoy i Islamabad er hardtslående, men en god porsjon ironi og humor. Han sier rett ut at ”muslimske samfunn kollektivt er mislykket”, og peker blant annet på det han kaller ”Inshallah-mentaliteten”, oversatt til norsk, en skjebnetro kombinert med offermentalitet og manglende vilje til å gripe fatt i egne samfunnsproblem. Hoodbhoy mener islamske trossamfunn i Vesten er ”infisert av samme virus”, et intenst fokus på egen identitet som islamsk: ”Dypt fortrengt kjenner muslimene at de er mislykkede,” sier han.