En av USAs virkelig store stemmer er død. Wall Street Journal har en fin nekrolog om Robert L. Woodson på trykk, og Woodsons arbeid og tanker fortjener virkelig et større publikum, ikke minst her i Norge hvor det mangler mennesker av hans kaliber.
En «samfunnsaktivist» som lyttet til lokalsamfunn er overskriften på nekrologen, og det er da også passende, for Woodson lyttet virkelig, og han var overbevist om at de beste løsningene for fattige var å finne blant de fattige selv.
Fra fattig oppvekst til nasjonal stemme
Woodson ble født i 1937 i en veldig fattig, hovedsakelig svart bydel i Philadelphia. Han vokste opp uten far i et miljø preget av økonomisk nød, kriminalitet og sosiale problemer. Moren hans var alene om omsorgen for ikke bare Woodson, men også hans fire søsken. Det høres kanskje ut som oppskriften på utenforskap og tragedie, men det ble det motsatte. Woodson klarte å bryte ut av denne spiralen gjennom utdanning, militærtjeneste i flyvåpenet og en sterk vilje til selvstendighet.
På 1960- og 70-tallet engasjerte han seg i sivilt rettighetsarbeid. Han jobbet først for den liberale organisasjonen National Urban League, og senere for det konservative tenketanken American Enterprise Institute. Men Woodson fant seg ikke til rette i noen av leirene. Han mente at det tradisjonelle sivile rettighetsapparatet – med NAACP i spissen – hadde mistet kontakten med vanlige svarte amerikanere. Var det noe han foraktet, så var det identitetspolitikk og endeløst fokus på hudfarge og offerrolle.
Woodson Center og filosofien
I 1981 grunnla han Woodson Center. Organisasjonens kjernefilosofi var enkel, men radikal:
- De beste løsningene på fattigdom og sosiale problemer finnes blant de fattige selv.
- I stedet for å ramse opp problemer som kriminalitet, rus, enslige mødre eller skolesvikt skal man finne og spre modeller for suksess, og fokusere på familier og lokalsamfunn som klarer seg godt til tross for vanskelige odds.
- Ekte fremgang kommer gjennom individuelt ansvar, entreprenørskap, sterke ekteskap og moralsk oppdragelse – ikke gjennom stadig nye statlige programmer.
På Woodson Centers hjemmeside står følgende etter hans død:
Bob Woodson var mer enn grunnleggeren av en organisasjon. Han var en visjonær og borgerrettighetsforkjemper hvis liv forvandlet utallige lokalsamfunn fra innsiden og ut. I mer enn seks tiår hvilte hans livsverk på en enkelt, urokkelig overbevisning: at menneskene som er nærmest et problem er best posisjonert til å løse det. Denne overbevisningen formet en helt annen måte å forstå fattigdom, fellesskap og folkets latente makt på.
Woodson kritiserte både venstresiden og høyresiden. Han kalte seg konservativ, men var verken partipolitisk eller ideologisk rigid. Han samarbeidet med både republikanere og demokrater så lenge tiltakene faktisk hjalp mennesker på bakken. Han var verken redd for å kritisere venstresiden for å fremme offermentalitet og skape avhengighet av velferdsstaten eller høyresiden for å være for teoretisk og distansert fra menneskene det gjaldt.
Sentralt budskap
Woodson pekte gjentatte ganger på det store skillet mellom eliten og folket. Mens svarte ledere i stor grad støttet rasebaserte kvoter og statlige løsninger, viste meningsmålinger at vanlige svarte amerikanere var mer opptatt av personlig ansvar, skolevalg og trygge nabolag.
Han var en skarp kritiker av affirmative action, altså det som på norsk kan omtales som positiv særbehandling, som han mente skadet de gruppene det skulle hjelpe ved å senke krav og skape mistillit. Han mente også at velferdsstaten etter 1960-tallet har bidratt til å bryte ned familien – spesielt i svarte miljøer.
Et av hans mest kjente sitater er gjengitt av Wall Street Journal, og det oppsummerer hans livssyn:
«The victimizer might have knocked you down, but it is the victim that has to get up.»
Woodson inspirerte en hel generasjon av svarte konservative og reformvennlige stemmer og hans arbeid har vært en motvekt til den dominerende offerfortellingen i amerikansk rasedebatt. Han delte mange av Thomas Sowells analyser av hvor negativ den statlige intervensjonen har vært for fattige amerikanere.
Han viste at ekte fremgang starter nedenfra, gjennom enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn som tar ansvar for sin egen skjebne. I en tid der debatten om rase og fattigdom ofte handler om majoritetssamfunnets påståtte systemiske skyld, sto Robert L. Woodson som et kraftfullt alternativ med sine tre viktigste hjertesaker – håp, disiplin og selvstendighet.
Woodsons liv er et vitnesbyrd om at de beste endringene sjelden kommer fra toppen av samfunnet, men fra menneskene som lever midt i utfordringene. Et fint intervju med ham ser du her:
Hovedillustrasjon: Gage Skidmore, Wikimedia commons