#konflikter

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

Er sandheden om den eksplosive indvandring historien om en flirt, der blev solgt som en kulturberigelse, så en nødvendighed for til sidst at blive en skæbne?

Kampen mot rasisme er blitt kidnappet av politiske krefter for å passe den inn i en ideologisk venstreorientert agenda. Dette nyspråket truer likebehandlingen i offentlig forvaltning og låser i praksis grupper i utenforskap, sier Håkan Boström.

Mens Arbeiderpartiet fortsetter å rase på meningsmålingene, har statsminister Jonas Gahr Støre åpnet for å ha en ekstra nestleder i partiet. Men det er vanskelig å lese påstanden hans om hvor "fint det er at vi har flere gode kandidater" uten å tenke at han tøyer sannheten lenger enn hva godt er. Der Hadia Tajik er blottet for moral, har Tonje Brenna lite tyngde, mens forslagene om Ingvild Kjerkol og Anniken Huitfeldt synes så usannsynlige at de nærmest framstår som fyllmasse for i det hele tatt å ha "flere gode kandidater".

Allerede på 80-tallet advarte FrP-nestoren Carl I. Hagen om at den ikke-vestlige innvandringen ville føre til at konflikter i opprinnelseslandene ville flytte seg hit. Være seg religiøse, politiske eller etniske konflikter. I engelske Leicester utspiller det seg nå akkurat hva Hagen advarte om. Muslimer og hinduer er i gatekamper mot hverandre. Også i getto i Stockholm har det nylig vært gatekamper mellom eritreere der den ene gruppen er regimetro, den andre er regimekritisk. Her ble over 100 personer varetektsfengslet. Carl I Hagen var med andre ord profetisk.

Gjennomgående i Ari Behns debutbok "Trist som faen", er at hovedpersonene i novellene ikke passer helt inn, at de er fremmedgjorte på en eller annen måte. Boktittelen og de korte historiene om mennesker som forsøker å finne sin plass i verden passer godt som relieff til å diskutere HRS sin plass i medielandskapet og ytringsfrihetens tilstand i samfunnet i dag. Når vi nå går sommeren i møte, er det med tanker om at tilstanden er nettopp trist som faen.

Venstremannen Abid Q. Raja kan tillate seg omtrent hva som helst, da han er yndling blant journalister. For Raja er ekstremt dyktig på to ting: fremheve seg selv og skape konflikter. Alt tyder på at han skal velte Skei Grande og helst overta selv, men verre er det at Raja setter en ny nedrig standard i norsk politikk.

Lokale medier begynner å få samme berøringsangst for innvandringsproblematikk som de etablerte mediene. Negative konsekvenser av innvandring er ikke lengre bare et storbyfenomen, det begynner å gjøre seg gjeldende i mindre byer og bygder. Men det er langt farligere lokalt, for i små sårbare lokalmiljø kan konfliktene vokse seg store og få betydelige konsekvenser for enkeltpersoner, familier og nettverk.

Når selv en EU-entusiast som Jonas Gahr Støre (Ap) begynner å tvile på de internasjonale avtalene, da bør alvoret begynne å komme opp for alle som tror at slike avtaler er hogget i stein.