#juss

Nå må det tas et knallhardt oppgjør med voldelige ikke-vestlige gjenger som går løs på innfødte jenter og gutter. Settes ikke foten kraftig ned, vil dette eskalere til noe enda styggere.

På et pågående EU-toppmøte fremlegges forslag om sosiale rettigheter for europeiske borgere som kan få stor betydning for de enkelte land. For problemet er igjen at EU fokuserer ensidig på rettigheter og glemmer plikter. Dermed kan velfungerende velferdsstater bli de store taperne på grunn av fri bevegelighet av mennesker. Nå må vi ikke sove i timen - igjen.

I dag diskuterer det danske Folketinget et forslag om å gjøre som Sveits: Forby minareter på moskeer. Minareter er ikke minst et symbol for politisk islam, så selvsagt bør politikerne diskutere et forbud. Det er god grunn til å tro at det er en majoritet i befolkningen som ønsker et forbud. Det viser tidligere målinger, blant annet i Norge. Men våger politikerne å stå opp mot det politisk korrekte etablissementet?

Sjelden har en tittel passet bedre til innholdet - bare at forfatteren ikke skjønner det selv. Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm har ikke sett nærmere på den såkalte frisørsaken, samtidig som han hevder at "Vi er i ferd med å få en medievirkelighet der hverken sannhet eller saklighet teller så lenge noen tar på seg hijab." Han har helt rett - og skyter seg selv i foten. Alt mens han legger skylden på leserne og sosiale medier.

Folkeretten er nationalstaternes sikkerhedsventil. De kan selv bestemme, hvem der skal ind i landet, hvem der skal ud, og de kan når som helst opsige internationale konventioner.

Politikernes doble budskap kan tyde på at villfarelsen brer om seg. Regjeringen sier de skal få asylankomstene ned, det skal gis midlertidig opphold, flest mulig skal sendes hjem igjen samtidig som de skal tvinge kommuner og byer til å huse asylsøkere i brakkebyer med opptil 3.000 beboere. Men kommunale politikere sier nei, selv de som har ivret for en liberal innvandringspolitikk. Og så igjen: nasjonale forpliktelser og folkeretten. Skal ingen kriseforståelse gå inn hos våre folkevalgte?