I det pågående EU-toppmøtet i Göteborg skal det underskrives på en såkalt «europeisk sosial søyle». Den består av 20 prinsipper for sosiale rettigheter. Så kan vil jo merke oss med en gang at det (nok en gang) er en liste med rettigheter som glimrer med sitt fravær av plikter.
De overordnede målsettingene handler om like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet, rimelige arbeidsvilkår, samt sosial beskyttelse og inkludering. Listen ser slik ut:
- Utdanning, opplæring og livslang læring
- Likestilling
- Like muligheter
- Aktive arbeidsmarkedstiltak
- Sikre og fleksible jobber
- Lønn
- Informasjon om rettigheter ved oppsigelse
- Sosial dialog og involvering av arbeidstakere
- Balanse mellom arbeid og fritid
- HMS og personvern
- Barnehager og støtteordninger
- Sosial beskyttelse
- Arbeidsledighetstrygd
- Minimumsinntekt
- Pensjon
- Helse og omsorg
- Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne
- Langtids omsorg
- Bolig og støtte til hjemløse
- Tilgang til grunnleggende tjenester
Krever rimelighet
Til JP.dk sier den danske statsministeren at dette er prinsipper han støtter, men understreker at prosjektet må preges av rimelighet. Det betyr at misbruket av fri bevegelighet ikke skal belønnes – ellers så snur folket ryggen til prosjektet.
– Vi skal have fri bevægelighed for arbejdskraft. Vi skal ikke have fri bevægelighed for kriminalitet og tiggere. Hvis ikke vi får håndteret den del af udfordringen ved den frie bevægelighed, så fjerner vi også den folkelige opbakning, sier Løkke Rasmussen.
Flere enn 200.000 utlendinger arbeider daglig i Danmark, som beriker landet og som det er støtte for i det danske samfunnet, påpeker han, og understreker: «Men den støtten står og faller at det blir grepet inn når den frie bevegelighet blir misbrukt.»
Løkke Rasmussen peker på at det europeiske prosjektet ikke betyr at «vi kan reise rundt i hverandres land for å begå kriminalitet eller tigge».
Intensjon: Politisk, ikke juridisk
EUs nye sosiale søyle er ment som en «politisk hensiktserklæring» og skal ikke skape nye juridiske rettigheter, melder JP. Det skal også fastslås at hovedansvaret for å utvikle arbeidsmarkedet og de sosiale systemene ligger hos medlemslandene.
Til det er det vel bare å slå fast at mange av EUs prosjekter har gode hensikter, men ender stadig opp som juridiske rettigheter. Ser man på listen over de 20 sosiale rettighetene, f.eks. nr.19 «Bolig og støtte til hjemløse», vil det nok ikke ta lang tid før bostedsløse et eller annet sted i Europa tar seg til velfungerende velferdsstater og «krever sin rett». Så sitter det nok tusenvis av advokater med euro i blikket som er villig til å tøyle strikken, og samme rettighetstankegang er grunnsøylen i en rekke ulike organisasjoner.
EUs sosial rettighetssøyle burde skifte navn til 20 «sosiale hensikter». Skal man beholde rettighetsbegrepet bør det fremmes et krav om at listen komplementeres med en liste over 20 sosiale plikter.
Det skal være uklart i hvilken grad listen over disse «sosiale rettigheter» er gjeldende for Norge via EØS-avtalen. Men kjenner vi EU rett vil dette nettopp ende opp i jussen, og da er veien kort til konvensjoner og ditto lovendringer – og da forpliktes også Norge.
Nå må vi ikke sove i timen – igjen.