#Jerusalem Post

EUs utenrikssjef Kaja Kallas har bedt medlemslandene om å styrke den europeiske sjømilitære operasjonen Aspides i Rødehavet. Bakgrunnen er houthienes nylige territorielle fremrykning langs Jemens kyst, som har gitt dem bedre kontroll nær det strategisk viktige Bab al-Mandeb-stredet.

Flere europeiske sikkerhetstjenester har de siste årene avdekket at Hamas har bygd opp nettverk, våpenlagre og operative celler i Europa. Norge har ikke listet Hamas som terrororganisasjon og har historisk prioritert dialog og mekling. Politikken risikerer å gjøre Norge mer attraktivt som oppmarsjområde eller logistikkbase. - Terrorister spiller ikke nødvendigvis etter noteark fra vantro, sier vår kontakt i E-tjenesten.

Artikkelen nedenfor ble tatt inn i The Jerusalem Post den 13. november 2021, og er oversatt av HRS og gjengitt her etter tillatelse fra forfatteren, Itamar Marcus, daglig leder av Palestinian Media Watch. Her argumenterer han for at UNRWA må avvikles og oppgavene overlates til UNHCR. Grunnen er at UNRWA i realiteten er et politisk organ for Den palestinske selvstyremyndigheten for å sikre at palestinerne en gang kan flytte tilbake til det som i dag er Israel, noe de åpent innrømmer. Har det skjedd noe siden den gangen, bortsett fra at det etter massakrene og gisseltakingen på Gaza den 7. oktober 2023 ble avdekket at Hamas hadde etablert tuneller under UNRWAs kontorer, og at noen av UNRWAs ansatte i Gaza holdt israelske gisler fanget i sine egne leiligheter?

Utenriksminister Espen Barth Eide har i årevis sagt på inn- og utpust at de milliardbeløp Norge har sendt til Den palestinske selvstyremyndigheten ikke går til å betale fengslede terrorister, for det har president Mahmoud Abbas sagt. Dersom noen i UD har lest The Jerusalem Post for 17. mai i år kan de ikke lenger påstå at de ikke vet hva som skjer.

En omfattende rapport konkluderer med at seksuell terror var en systematisk, planlagt og integrert del av Hamas’ angrep 7. oktober 2023 og den påfølgende gisseltakingen. «Vi har lyttet til overlevende, gransket bevis som ofte er hinsides den menneskelige fatteevne", heter det. Bevismaterialet er med andre ord overveldende, og rapporten fokuserer på hvordan overgrepene kan straffeforfølges både internasjonalt og nasjonalt.

I dag starter de direkte samtalene mellom Israel og Libanon i Washington. Målet er en avvæpning av Hizbollah. Til tross for ønske om å mekle fred mellom partene, er Frankrikes president Emmanuel Macron nektet å delta. Israelske myndigheter understreker at et land som hindrer våpenleveranser til en alliert midt i en krig, har valgt side og ikke kan opptre som nøytral megler. 

Den demokratiske borgermesterkandidaten i New York, Zohran Mamdani, er anklaget for å ha akseptert ulovlige utenlandske donasjoner, noe som ikke bare bryter med amerikanske valglover, men også åpner døren for infiltrering fra organisasjoner som Det muslimske brorskap. Det som gjør situasjonen ekstra bekymringsverdig, er Mamdanis tilknytninger til radikale islamistiske miljøer.

Tidlig mandag morgen ble sju israelske gisler som ble kidnappet av Hamas 7. oktober 2023, overlevert til Røde Kors i Gaza som de første i en omfattende gissel- og fangeutveksling. De sju gislene utleveres i bytte mot 250 fengslede palestinske terrorister, og til tross for gledesscenene i Israel er det fortsatt skepsis til hvorvidt Trumps fredsplan vil føre til varig fred. Skepsisen er ikke ubegrunnet. 

En iransk opposisjonsdelegasjon er på plass i Israel denne uken for å delta i «Beyond the Horizon»-konferansen. Planene legges for et Iran etter den islamske republikkens fall, og det stadig tettere samarbeidet mellom eksiliranere og israelske myndigheter baner vei for en fremtidig, sterk allianse for fred, stabilitet og meritokratisk bevegelse i regionen. 

Israels regjering er under press fra mange sider. Dels fra gislenes familier som ikke synes det gjøres nok for å bringe gislene hjem, og dels fra venstreorienterte vestlige politikere som snakker om menneskerettigheter og humanisme og vedtar at det allerede eksisterer en palestinsk stat som de kan anerkjenne. Samtidig lar Hamas de israelske gislene grave sine egne graver.

Norge må erklære full støtte til Israels rettferdige krig mot Iran og trekke tilbake sin anerkjennelse av en terrorstøttende palestinsk myndighet (PA) inntil reelle reformer er gjennomført av PA.

En ny sveitsisk lov som forbyr Hamas og relaterte organisasjoner trådte i kraft denne måneden. Ikke bare skal loven hindre den palestinske terrorgruppen i å bruke Sveits som et trygt tilfluktssted ved å muliggjøre innreiseforbud og utvisninger, men loven tar også sikte på å forhindre terrorfinansiering. I lys av den norske regjeringens lefling med de samme terroristene Sveits nå forbyr, framstår Norge som en moralsk skamplett i Europa. 

Det har nylig kommet ut rapporter om tilstanden til de israelske gislene som er løslatt fra tunellene i Gaza. Tilstanden sammenlignes med fanger som har sluppet fri fra et år i konsentrasjonsleir. Men selvstyremyndigheten ser helt annerledes på det.

Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas er et faktum, til tross for skjær i sjøen allerede første dag. Selv utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) berømmer påtroppende president Donald Trumps spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoffs bidrag til forhandlingene. Våpenhvileforhandlingene gir en skjør mulighet for varig fred, samtidig som historien viser at langtidskonsekvensene av fangeutvekslinger er fremtidig terror. 

Yama Wolasmal, NRKs korrespondent i Midtøsten, forteller torsdag morgen at Iran har lidd under sanksjoner i flere tiår, og framstiller det som underlig at EU støtter nye israelske sanksjoner mot landet etter dets massive angrepet på Israel forrige helg. Bare de mest ekstreme i Israel ønsker krig, fastholdt Wolasmal, som om krigsinitiativene og angrepene fra den islamske republikken og dets proxyer snarere er som legitim kommunikasjon å regne. Men Israel har ikke noe valg. Landet er nødt til å vise styrke overfor enhver aktør som utgjør en eksistensiell trussel.