#innstramninger

Så trodde vi at Regjeringen og Stortinget var i konsentrert arbeidsmodus med å finne løsninger på det som selv politikerne ikke lenger legitimt kan kalle en «ekstraordinær situasjon», men det som er en krise. Noe av det påtakelige med en krise er at den krever raske løsninger. Dér er tydeligvis ikke vårt…

I dag ble forslagene for innstramninger i utlendingsloven lagt på bordet. Ubegrunnede asylsøkere skal raskere ut, noe som blant annet skal skje ved politisk styring av UNE, adgang til ikke å realitetsbehandle asylsøknader og økt bruk av tvangsmidler.

Regjeringens tilleggsnummer bevitner at den økte asyltilstrømningen koster oss dyrt, men hvor dyrt er det ingen som vet enda. Det vil avhenge av hvor mange flere som kommer, der tallet 33.000 etter min vurdering er et svært optimistisk tall. Betenkelig er det også at det ser ut som Regjeringen tenker å legge om budsjettbehandlingspraksisen i Stortinget. For hva er dette snakket om "bredt forlik"?

En sammenligning mellom Danmark, Sverige og Norge hva gjelder asylankomster avdekker at Norge ligger tettest opp til Danmark, men der Danmark utvilsomt driver den strengeste politikken på området og Sverige den mest liberale. Nå ønsker imidlertid alle landene å stramme inn.

Sp-leder Vedum har foreslått et "bredt forlik i asyl- og flyktningpolitikken", men det har i liten grad kommet frem hva som er det realpolitiske innholdet i forslaget. Svaret finner vi i Vedums tale i dag til Landsstyret. Og det er ren FrP-politikk. Da kan vi nok en gang vinke farvel til et Storting som tar et felles ansvar for situasjonen?

Danskene viser på nytt vei i innvandrings- og integreringspolitikken. Innstramninger gjennomføres og flere er ventet. Avisen Berlingske Politiko har tatt et dypdykk.

Bare dager etter at den nye Regjeringen i Danmark har fremlagt sine første innstramninger i innvandrings- og integreringspolitikken, anklages den fra Institutt for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.

Den danske befolkningen er uenig med nåværende regjerings lettelser i innvandringspolitikken. Folket ser at innvandringen har økt, dertil fra land som man erfaringsmessig vet det er vanskelig å få til en reell integrering. Det er særlig på familiegjenforeningsfeltet sosialdemokratene i ledende regjeringsposisjon har fjernet forrige regjerings innstramninger. Som i de fleste andre land i Europa, bryr ikke den politiske ledelsen seg om folkets mening.

Statsminister David Cameron strammer grepet. Han vil ikke lenger tildele velferdsordninger til innvandrere uten at de har gjort seg fortjent til det. Målet er å gjøre det mindre fristende for nye EU-innvandrere å komme til Storbritannia.

Da danskene gikk til valgurnene i 2001 var et sentralt tema utlendingspolitikken. I 2002 iverksatte den nyetablerte VK-regjeringen, med støtte fra DF, en rekke innstramninger i innvandringspolitikken. Målet var færre innvandrere og mer integrering. Da den nye regjeringen overtok i fjor, med Helle Thorning-Schmidt (S) som statsminister, var det under lovnad om at utlendingspolitikken skulle ligge fast. Men utlendingspolitikken splitter både regjeringen og velgerne. Og regjeringen taper stadig terreng.