Politikk

Strammer det politiske grepet

I dag ble forslagene for innstramninger i utlendingsloven lagt på bordet. Ubegrunnede asylsøkere skal raskere ut, noe som blant annet skal skje ved politisk styring av UNE, adgang til ikke å realitetsbehandle asylsøknader og økt bruk av tvangsmidler.

De tidligere foreslåtte innstramminger fra Regjeringen gjør det som kjent nødvendig med endringer i utlendingsloven.

I hovedtrekk er det tre endringer som foreslås:

  • Økt politisk styring med utlendingsforvaltningen.
  • Nekte realitetsbehandling av asylsøknader fra søkere som kommer via trygge land og raskere retur.
  • Endringer i bruk av tvangsmidler, som meldeplikt og frihetsberøvelse.

Politisk styring

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Ett av grepene som tas i lovs form er at departementet får politisk styring med Utlendingsnemnda (UNE). Det heter i proposisjonen at for «i større grad å sikre politisk styring av utlendingsfeltet i denne ekstraordinære situasjonen, foreslås det at departementet får samme instruksjonsmyndighet over UNE som det allerede har over UDI.»

Hva gjelder Utlendingsdirektoratet (UDI) er de den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI skal både sette i verk og bidra til å utvikle innvandrings- og flyktningpolitikken til regjeringen. Utover at de behandler søknader om ulike oppholdstillatelser, fatter de også vedtak om bortvising og utvising. Videre har de en kontrollfunksjon over at systemet ikke blir misbrukt. Nettopp at UDI forvalter regjeringens politikk tilsier at de blir politisk instruert og at de også har et selvstendig ansvar for å ta politiske styringssignaler.

UNE på sin side behandler klager på UDI-vedtak etter ulike lover (Utlendingsloven og -forskriften og Statsborgerloven). UNE er dermed overordnet UDI som et lovtolkende organ. Det betyr igjen at praksis i UNE er retningsgivende for praksis i UDI. UNE presenterer seg selv om et politisk uavhengig forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet (JD), hvor det presiseres at departementet ikke kan instruere om lovtolking, vurdering eller avgjørelser i enkeltsaker (unntatt i saker som gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske omsyn). Videre heter det at styringen må skje gjennom lov og forskrift, men at departementet utover dette kan instruere om prioritering av saker og om organisatoriske og administrative forhold.

Dagens styringsmuligheter over UNE ivaretar ikke dagens behov for raske avklaringer eller behovet for politisk styring på utlendingsfeltet som situasjonen med ekstraordinære asyltilstrømningen tilsier. Med lik instruksjonsadgang overfor UDI og UNE tenker man seg raskere å kunne sikre likebehandling av enkeltsaker, i tillegg til raskere saksbehandling. Kanskje kan saksbehandlingen skje på grenseovergangen der en UDI-representant behandler søknaden, eventuelt ikke realitetsbehandler søknaden (jf. under) og hvor UNE deretter øyeblikkelig behandler eventuell klage på avslag.

Den foreslått endringen gjør at JD kan gi politiske instrukser og styringssignaler til UNE om lovtolkning eller skjønnsutøvelse. Det tilsier at der loven og internasjonale konvensjoner gir rom for tolkning eller skjønnsutøvelse, skal det være mulig å styre UNE gjennom instruks, heller enn å vente på en avklaring gjennom lov- eller forskrift (sistnevnte skal likevel være normen, om jeg tolker dette riktig). Uansett skal det ikke foretas noen endringer i forhold til instruksjon i enkeltsaker (som det altså fortsatt ikke skal være adgang til) .

Realitetsbehandling av søknad

Det heter i proposisjonen at det er «særdeles viktig å sørge for at personer som kommer fra trygge tredjeland, kan henvises tilbake dit, og at dette skjer raskt.» Videre heter det at det også vil sende et signal som kan føre til at færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov kommer til Norge. Proposisjonen legger i utgangspunktet til grunn at slike asylsøknader er å anse som misbruk av asylinstituttet, ved å legge beslag på ressurser som heller bør gå til saksbehandling av reelle asylsøknader.

Ifølge proposisjonen tilsier dagens utlendingslov at hvis en asylsøker har oppholdt seg i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt, kan Norge bare nekte å behandle asylsøknaden og returnere vedkommende hvis landet/området asylsøkeren kommer fra vil behandle søknaden.

Forslagets målsetting er å gjøre det enklere for utlendingsmyndighetene ikke å behandle en asylsøknad og returnere asylsøkere som har hatt opphold i trygt tredjeland.

Med andre ord skal Norge nekte å behandle asylsøknaden og returnere asylsøkeren til den trygge staten uten at vedkommende er sikret å få sin asylsøknad behandlet der. Det heter at det er tilstrekkelig at vedkommende er trygg ved retur.

Det heter at de foreslåtte lovendringene gjelder uavhengig av hvilket trygt tredjeland en asylsøker ankommer fra.

Tvangsmidler

Det foreslås lovendringer som gir politiet større adgang til å bruke tvangsmidler for å holde kontroll med hvor søkerne oppholder seg. Dette vil igjen sikre raskere saksbehandling og muligheter for (raskere) retur av asylsøkere med avslag.

Her det fire hovedmomenter som foreslås:

  • Hjemmel for kortvarig pågripelse og fengsling (i inntil én uke) av asylsøkere som sannsynligvis ikke vil få søknaden realitetsbehandlet.
  • Hvis avvist søknad kan tyde på at søkeren vil unndra seg retur, skal vedkommende lettere kunne frihetsberøves.
  • Personer som frihetsberøves kan i større grad en dag plasseres andre steder enn utlendingsinternatet på Trandum, som åpner for å etablere særskilt tilpassede innkvarteringssteder (for eksempel i Øst-Finnmark).
  • Hjemmel for pålegg om bestemt oppholdssted overfor asylsøkere. Politiet kan da for eksempel bestemme at man må bo på et bestemt mottak og ikke forlate kommunen før saken er avgjort.

Utvilsomt ønsker Regjeringen en innstramning i asyltilkomsten til Norge, og det raskt. Like utvilsomt vil ulike NGO-er, hjelpeorganisasjoner og andre hevde at de skisserte endringene vil bety svekket rettssikkerhet for asylsøkerne. Men da må en minne om at disse forslagene først og fremst retter seg mot søkere som etter all sannsynlighet vil få avslag på opphold. Dessverre er det fortsatt mange som har problemer med å ta inn over seg at det finnes mange grunnløse asylsøknader, om en da ønsker å ivareta asylinstituttet slikt det var tenkt. Spørsmålet er kanskje om asylinstituttet på sikt bør avvikles i sin nåværende form og erstattes med et system lik FNs høykommissær for flyktninger. Men der er en langt lengre vei å gå og det har vi ikke tid til nå. Derfor må nasjonale tiltak på plass. Personlig mener jeg at det er rom for ytterligere innstramninger i loven, og at disse vil se dagens lys etterhvert.

Prop. 16 L (2015-2016) Endringer i utlendingsloven (innstramninger)

Veien til Norge blir trangere. Grunnløse asylsøkere skal raskere ut og signalet er at er du grunnløs nytter det ikke å komme til Norge.

Veien til Norge blir trangere. Grunnløse asylsøkere skal raskere ut og signalet er at er du grunnløs nytter det ikke å komme til Norge.