Økonomi

Tilleggsnummeret – neppe det siste nummeret

Regjeringens tilleggsnummer bevitner at den økte asyltilstrømningen koster oss dyrt, men hvor dyrt er det ingen som vet enda. Det vil avhenge av hvor mange flere som kommer, der tallet 33.000 etter min vurdering er et svært optimistisk tall. Betenkelig er det også at det ser ut som Regjeringen tenker å legge om budsjettbehandlingspraksisen i Stortinget. For hva er dette snakket om "bredt forlik"?

På grunn av den økte tilstrømmingen av asylsøkere varslet Regjeringen i statsbudsjettet at de ville komme med et tilleggsnummer. Det kom fredag 30.10. Her heter det at vi må erkjenne at situasjonen er utfordrende og vil kreve mye av oss, både praktisk og økonomisk.

Statsminister Erna Solberg (H) mener Regjeringen byr på spleiselag ved å omprioritere på statsbudsjettet til flyktningene

Statsminister Erna Solberg (H) mener Regjeringen byr på spleiselag ved å omprioritere på statsbudsjettet til flyktningene

Med dette tilleggsnummeret mener Regjeringen å legge frem «et ansvarlig forslag til hvordan situasjonen skal håndteres på kort sikt, og foreslår en balansert inndekning av tiltakene.» Videre heter det at Regjeringen også legger «grunnlaget for en politikk som er bærekraftig på sikt i en situasjon med store asylstrømmer framover.» I klartekst betyr dette at Regjeringen kutter litt omtrent overalt i budsjettet (med unntak av «vinnerne»: politiet, UDI, asylmottak og diverse flyktningetilskudd, som feks. tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og bosettingstilskudd) for å dekke tilstrømningen samtidig som det legges opp til delvis betydelige innstramninger i innvandringspolitikken.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Hvor mange asylsøkere i 2016?

Det er én avgjørende utfordring med tilleggsnummeret og det er at den baserer seg på prognoser om 33.000 ankomster til Norge i 2015 og 33.000 i 2016.

Om det holder med 33.000 for i år kan vi kanskje takke været for (det har historisk vært færre asylankomster i vintermånedene), men om det slår til i år er mer usikkert. Europas dører er slått inn, der ikke minst Hellas har gått fra å være grensevokter til hjelpearbeider samt at Italia startet med å avlaste seg selv med å opptre som transittland, hvor nå millioner av mennesker står klar for å ta seg inn. Disse frykter nok at grensene skal bli lukket igjen og tør kanskje ikke ta sjansen på å vente på godværet. I så fall kan vi forvente at mediene tilbyr oss nye «krisebilder» der vi får se barn som fryser i kulda.

Enda verre er det å tro på prognosen om 33.000 til neste år. Derfor antar jeg at Regjeringen vet at det foreliggende tilleggsnummeret ikke er særlig realistisk (så vil spørsmålet være hvor mye oljepenger som må pøses inn ved neste korsvei). De sier da også selv at det er «stor usikkerhet knyttet til tallene fordi situasjonen er uforutsigbar.»

Prognosen stammer fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) som etter innspill fra Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI). PU og UDI har beregnet hvor mange asylsøkere de tror vil ankomme, og skal mene at det mest sannsynlige er 30 000- 50 000 asylsøkere i 2016. Men det heter videre at de ikke utelukker at det kan komme 60- 80 000 asylsøkere. Og vel så viktig: «Dersom alle faktorer bidrar til økninger i tilstrømmingen til Norge, anslår PU og UDI at antallet for 2016 blir opp mot 120 000.»

Likevel havner altså Regjeringen på det som kanskje kan kalles det optimistiske 33.000 (som et «punktanslag») og legger dette tallet til grunn for beregninger av bevilgningsmessige konsekvenser.

I min verden burde Regjeringen gjort det motsatte, tatt et urealistisk høyt tall, f.eks. 200.000 til neste år (jeg håper virkelig det er et urealistisk tall) og prøvd å dekket inn kostnadene.

Utgiftsøkning

De 33.000 er beregnet å koste Norge 9,5 milliarder kroner (som kommer i tillegg til økningen som allerede er lagt inn i statsbudsjettet). Beregningene tar utgangspunkt i følgende utgiftsøkninger:

Merutgifter (kalt «volumstyrte utgifter») til Justisdepartementet (JD), Kunnskapsdepartementet (KD) og Barn-, likestilling- og inkluderingsdepartementet (BLD) er beregnet til 5 mrd.

Merutgiftene vil først og fremst gå til:

JD: drift av asylmottak, mer politi, bosetting i kommunene, økt saksbehandling i UDI og håndteringen av EMA.

KD: øke bevilgningen til skolegang for barn og unge som søker opphold i Norge (alle barn i grunnskolealder i Norge har rett og plikt til opplæring hvis det er forventet at de skal være her i mer enn tre måneder).

BLD: kartlegge flyktningers kompetanse for å få de raskere i arbeid, få flere til å bestå norskprøver, øke tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring, styrke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for få bosatt flere, styrke samarbeidet med frivilligheten og næringslivets parter, samt å øke antallet kvalifiserte tolker.

Så følger 1,3 mrd. til omsorgssentre for EMA.

Deretter følger «andre utgiftsøkninger» på 1,6 mrd. Det kommer ikke klart frem hva dette er (hva som eventuelt er inkludert i de overnevnte departements merutgifter), men jeg tolker det til f.eks. økt sikkerhet på mottakene, klarlegge identitet, tolketjenester, øke vertskommunetilskuddet (kommuner med asylmottak gis kompensasjon for utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon), øke tilskuddet for aktivitetstilbud for barn i mottak, tilskudd til utleieboliger etc.

Inndekning

De 9,5 mrd. skal dekkes inn som følgende:

  • redusere skattelettelsene (henter 1,8 mrd.)
  • redusere diverse satsninger (henter 2,3 mrd.)
  • benytte større deler av bistandsbudsjettet nasjonalt (henter 4,2 mrd. av en økt bistandsramme for 2016 på 34,8 mrd.)
  • bruker mer oljepenger, avkastning fra Statens pensjonsfond (henter 1,2 mrd.)

Som jeg har nevnt i mange omganger: nedskjæringer, her i betydning omdisponeringer, er det få som finner seg i. Og de som var med å starte denne ukontrollerte situasjonen, de store hjelpeorganisasjonene som Norsk Folkehjelp, Flyktningehjelpen etc., er da også de som roper høyest over at så mye penger skal brukes av bistandsbudsjettet til nasjonale tiltak. Men de samme sier ikke et ord om at akkurat samme praksis benyttes i land som Sverige og Danmark.

Kuttlisten er lang. Den strekker seg over 18 sider i tilleggsnummeret (starter på side 96).

Deltar i EUs relokaliseringsprogram

Interessant er det også at Regjeringen nå synes å ha bestemt seg for at Norge skal delta på EUs relokaliseringsprogram. Så vidt meg bekjent er en slik deltakelse en betent problemstilling internt i FrP, noe nestleder Per Sandberg langt på vei har bekreftet ved å hevde at EU-minister Vidar Helgesen bedrev «soloutspill». Siden Norge ikke er medlem av EU er en slik deltakelse valgfri, men det foregår tydeligvis en sterkere tilknytning til EU enn hva Regjeringen offentlige formidler.

Det norske bidraget til dette programmet er 1.500 asylsøkere over to år. Disse kommer i tillegg til det vedtatte antallet kvoteflyktninger samt asylsøkerne som selv tar seg til Norge. Siden Norge ikke mottar tilskudd for EUs relokaliseringsprogram må vi finansiere det hele selv. Fordelingen av disse asylsøkerne er forsøkt gjort via en fordelingsnøkkel, men siden ikke alle land deltar på EU-kommisjonens premisser (f.eks. har Storbritannia og Danmark sagt nei) er det gjort flere beregninger. I programmet er det nå, eller i alle fall var, 120.000 asylsøkere som skulle fordeles. Og siden Regjeringen har bestemt at Norge skal delta, ja så kan vi vel forvente at nye 100.000-er skal fordeles i årene fremover?

Innstramninger i politikken

Utvilsomt legger Regjeringen opp til betydelige innstramninger på innvandrings- og integreringsfeltet, og utvilsomt er målet å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere. Antallet asylankomster skal bli færrest mulig. Men noen spørsmål må stilles:

Hva i all verden får Regjeringen til å tro at disse innstramningene får gjennomslag i Stortinget? Foreligger det en hemmelig plan med Arbeiderpartiet? Personlig tror jeg Ap har innsett at krisen er en krise og at den kan vokse, de har jo vært fryktelig stille om dette en tid. Krisen og dens konsekvenser bereder ikke grunnen til Stortingsvalget 2017. Venstre synes for øvrig også på gli, men dem vet vi jo aldri hvor hopper. Da er kanskje Senterpartiet (Sp) mer å stole på. Men de øvrige partiene vil nok kjempe med nebb og klør for å unngå enhver innstramning (som naturlig nok har FrP-slagside og tydeligvis «nok FrP-slagside» til at partilederen er fornøyd?).

Finansminister Siv Jensen (FrP) snakker om "bredt forlik"

Finansminister Siv Jensen (FrP) snakker om «bredt forlik»

Så til spørsmålet om et «bredt forlik», som også knytter seg til det over. Både Solberg og Jensen snakket om bredt forlik på pressekonferansen. Det er i seg selv noe underlig. Tilleggsnummeret er en del av statsbudsjettet. FrP/Høyre-regjeringen skal således kun forholde seg til støttepartiene Venstre og KrF. Eller er det tenkt slik at «forliket» skal handle om de 9,5 mrd mens de øvrige rundt 1.200 mrd skal det «brede forliket» ikke kunne mene noe om? Hva slags ny statsbudsjettbehandlingspraksis er dette? I praksis går det ikke heller, da de 9,5 mrd nettopp får betydning for resten av budsjettet. For øvrig er min spådom er at den dagen FrP setter seg ved forhandlingsbordet over alle hundrevis av milliarder som folkevandringen til Norge vil koste oss, er partiet ferdig. Motsatt kan de tre ut av Regjeringen – og nå nye høyder. Der er neppe Siv Jensen. Fornøyelig nok ønsker tidligere KrF-leder Kjell Magne Bondevik å sette FrP på sidelinjen i et eventuelt forlik om krisen, mens politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, mener FrP kan bli garantisten for en strengere politikk på området for «de som er mest urolig». Ja, utvilsomt endrer tidene seg.

Det heter at Regjeringen «signaliserer og vurderer» når det kommer til innstramninger, hvilket i seg selv er interessant. Ved å sende signaler om en strammere politikk ønsker de å oppnå det samme som Danmark (nedgang i asylankomster). Men den store forskjellen på Norge og Danmark er at danskene har en uredd og ivrig utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg. I Norge ligger FrP nærmest i fosterstilling overfor Høyre i disse spørsmålene, godt hjulpet av KrF og Venstre.

Det som jeg anser som de mest interessante innstramningene er:

  • Nye, midlertidige beskyttelsesformer hvor oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. 
  • Integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold
  • Innstramninger i retten til familiegjenforening og -etablering
  • Suspendere utlendingsforskriften § 8-2
  • Økt botid for norsk statsborgerskap
  • Botidskrav for kontantytelser og evt. andre ytelser
  • Vilkårene for medlemskap i folketrygden, regelverket for helserelaterte ytelser, pensjoner og stønader, herunder særordninger for flyktninger

Derimot stusser jeg mer over at tilleggsnummeret også ønsker å iverksette «rask integrering» av personer som man ikke vet om vil få opphold og heller ikke hvilken type opphold (jamfør også forslaget om nye, midlertidige beskyttelsesformer). Hvor hensiktsmessig er det f.eks. å bedrive norskopplæring i mottak for de som likevel skal returneres, dertil så raskt som mulig? Hvor ble det f.eks. av det tidligere snakket om retursentre?

Nå skal Regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å se gjennom disse utfordringene og for å skissere de langsiktige konsekvensene i en situasjon med høy innvandring. Jeg vil anta at dette ekspertutvalget vil bestå av de stemmene vi har hørt mange ganger før, og ditto vil forslagene være kjent. Men Regjeringen kan bare begynne med å kopiere den danske utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg sin politikk og planer. Hun har skjønt det, det virker allerede og hun utviser en handlekraft som vår egen Regjering bare kan misunne.

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016)